Er dette et påfunn fra administrasjonen i Brumunddal?
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bedt foretakene om å gjøre sine fagprosedyrer tilgjengelige over internett.
Hvem har ansvaret for å få fagprosedyrene gjort felles?
Fagrådene i Sykehuset Innlandet har ansvaret for at prosedyrene blir felles, og minst én av de kunnskapsbaserte. Samtidig vil fagrådene få hjelp til alle trinn i prosessen av Avdeling for kunnskapsstøtte.
Hva betyr det at fagprosedyrene skal være felles?
Det betyr at prosedyrene skal være de samme i Lillehammer, Hamar, Kongsvinger, Gjøvik, Elverum, Tynset og alle de andre enhetene i SI. Lokale justeringer kan ligge som lenker i dokumentet, til eventuelle vedlegg.
Hvorfor skal prosedyrene være felles?
For at pasientene skal være sikret likeverdig behandling uansett hvor de blir lagt inn. Og for å unngå at pasienter blir feilbehandlet på grunn av ulike prosedyrer.
Hvorfor skal prosedyrene ligge på internett?
For at SI, kommunehelsetjenesten og befolkningen kan ha det samme kunnskapsgrunnlaget som er en forutsetning for samhandling. Og fordi pasientene har krav på at vi er åpne om den praksis vi følger.
Skal hvert fagråd sitte på egen hånd og gjøre dette?
Fagrådene vil få mange slags hjelp til arbeidet. Kunnskapssøk hjelper for eksempel biblioteket til med.
Hva betyr det at en fagprosedyre er kunnskapsbasert?
Det betyr at den er utviklet i samsvar med en enkel sjekkliste, se AGREE, som igjen er basert på internasjonal standard for hvordan utvikle en fagprosedyre av høy kvalitet. Hver prosedyre skal ledsages av et dokument som viser at denne standarden er fulgt.
Vi i SI har ikke ressurser til å gjøre alle våre prosedyrer kunnskapsbaserte. Hvorfor er ikke dette et nasjonalt initiativ?
Sykehuset Innlandet har sammen med Universitetssykehuset i Oslo, Helse Bergen og andre foretak opprettet et landsdekkende nettverk som deler gode fagprosedyrer over internett. Etterhvert som foretakene gjør sine fagprosedyrer tilgjengelige over internett blir det enkelt å gjenbruke prosedyrer andre har laget. Ettersom alle i nettverket bruker den samme sjekklisten, blir det enkelt å gjøre seg opp en mening om en prosedyre andre har laget holder så høy kvalitet at den med enkle grep kan gjenbrukes hos oss.
Hva er egentlig en prosedyre?
En kortfattet sjekkliste over hva som skal gjøres i en bestemt situasjon for en pasient. En oppgaveliste som kan brukes som oppslagsverk utviklet så den fyller krav i kvalitetssystemet vårt.
Skal prosedyrene fortsatt ligge på intranettet, i EK (elektronisk kvalitetshåndbok)?
Ja, de skal både ligge i EK (intranett) og på internett. Prosedyrene på internett skal være identiske med de som ligger på intranett.
Men EK har vært veldig vanskelig å slå opp i. Blir dette som før?
EK fremstår nå på en helt ny måte og flere forbedringer kommer utover høsten. De tekniske forbedringene gjelder spesielt fagprosedyrene.
Hvordan skal de ansatte i SI få informasjon om dette?
Ved å følge med på denne nettsiden eller delta på orienteringsmøter som holdes rundt om i alle divisjoner.
Hvordan kan fagrådene følge internasjonal standard for utvikling av fagprosedyrer, når de ikke engang kjenner til standarden?
Alle fagråd vil få kurs og praktisk hjelp. Med et slikt kurs i ryggen kan en spare tid og samtidig gi bedre kvalitet på praksisen.
Hvordan skal vi få felles, kunnskapsbaserte fagprosedyrer når vi ikke har oversikt over hvilke prosedyrer vi har i dag?
SI har i dag mer enn 5000 fagprosedyrer. 3000 av prosedyrene er ikke oppdatert etter 2006 og er ikke inne i det nye systemet. De resterende 2000 er lagt inn i nye EK slik at det blir lett å få oversikt.
Hva hvis fagrådet vil ha inn i nye EK en av de 3000 fagprosedyrene som er tatt ut?
Så snart en fagprosedyre er oppdatert så kan den legges inn i nye EK.
Varierer fagprosedyrene mellom de ulike enhetene i SI?
Det ser slik ut. Gå inn i nye EK, klikk på et tema som interesserer deg, så ser du alle prosedyrene vi i SI har for det temaet. Slik kan du nå enkelt få oversikt over variasjonen.
Hvis ulike sykehus bruker ulike fagprosedyrer, hvordan kan vi vite hvilken som er mest kunnskapsbasert?
Et samarbeidsprosjekt med Nasjonalt kunnskapssenter sammenligner de faglige anbefalingene i SI-prosedyrer om samme tema med internasjonal gullstandard. Resultatene vil bli publisert fortløpende. Dette arbeidet skal være en hjelp for fagrådene, som selv kan bestille fra Linn Brandt hvilke fagprosedyrer de ønsker å få sammenlignet.
Vil ikke prosedyrer fort bli en "kokebok" som ureflektert brukes uten å ta hensyn til den individuelle pasient?
Helsepersonell har selv ansvar for å vurdere om en prosedyre kan anvendes på en individuell pasient eller ikke. Ettersom det ofte er likheter mellom pasienter er det mulig å lage en prosedyr. På samme måte som det er mulig å lage en lærebok. Det å lage en prosedyre endrer ingen ting dersom den ikke blir fulgt. Når vi har fått orden på prosedyrene våre vil implementering av prosedyrene være et naturlig neste trinn.
SIs fagfolk er hardt nok belastet som det er. Hvorfor må vi gjennomføre enda en oppgave?
Oppryddingen i prosedyrene våre vil spare oss for mye tid på sikt. For det første blir det mindre dobbeltarbeid ettersom hver divisjon ikke lenger trenger å bygge opp alle sine fagprosedyrer fra grunnen. For det andre vil det bli raskere å bruke EK enn det er i dag, ettersom det bare vil være rundt 500 istedet for 5000 prosedyrer der.
SI har knapt en eneste felles fagprosedyre i dag. Er ikke forholdene på hvert sykehus eller enhet så ulike at alle må ha sin egen prosedyre?
En gjennomgang vi har gjort viser at hva som må legges til lokalt, som telefonnumre for eksempel eller hvilket medisinskap noe ligger i, utgjør mindre enn 5 prosent av prosedyren. Slike lokale tillegg blir det mulig å lenke til som vedlegg til prosedyren.
Det vi trenger er å ha enkel tilgang til kunnskap når vi er inne i elektronisk pasientjournal (EPJ). Hvorfor er ikke dette med i arbeidet?
Internasjonalt har ingen greid å løse denne utfordringen på en tilfredsstillende måte enda. SI deltar i forskningsprogrammet Evicare (også NTNU, Nasjonalt kunnskapssenter, DIPS og Datakvalitet) for å utvikle en slik løsning.
Hva er egentlig problemet? Er ikke situasjonen bra som den er?
Helsepersonell er som servitører i en restaurant. De løper fort for å servere alle, men av og til må vi kikke ned på tallerkenen og se på hva vi serverer. En undersøkelse gjennomført av Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kunnskapssenter viser at fagprosedyrer i foretakene ofte har uviss kvalitet og lav brukervennlighet. I dag pågår det et enormt dobbeltarbeide rundt om i helsetjenesten. Bare i SI har mer enn 400 personer ansvar for prosedyrer i EK. Med bedre koordinering kan vi frigjøre tid også for disse.