Rehabilitering 

I Forskrift om habilitering og rehabilitering defineres habilitering og rehabilitering som: "Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet".

Rehabilitering kan beskrives som en koordinert og målrettet prosess i samarbeid med en person med (lang)varig funksjonshemning. All nødvendig medisinsk utredning og behandling for å tilhele følgene av skade eller sykdom skal være prøvd i forkant av rehabilitering. Rehabilitering er noe annet enn for eksempel rekonvalesens og pleie og omsorg.

I rehabilitering legger man spesielt vekt på ressurser og begrensninger i forhold til funksjon i dagliglivets aktiviteter, deltakelse i samfunnslivet og opplevd livskvalitet. Behandlingen er rettet mot gjenopptrening av tapt funksjon som igjen skal føre til økt grad av aktivitet, deltakelse og livskvalitet. Når gjenopptrening ikke er tilstrekkelig må man tilrettelegge ved bruk av hjelpemidler og tilpasning av omgivelser som bolig, arbeidsplass og fritidsaktiviteter. Målet er å oppnå best mulig funksjon fysisk, psykisk og sosialt ut fra personens ønsker og ressurser.

Resultatet av en rehabiliteringsprosess er avhengig av personens aktive medvirkning. Det forutsetter at personen får tilstrekkelig informasjon og motiveres for å delta gjennom hele rehabiliteringsprosessen. Familie og sosialt nettverk er for mange en viktig ressurs og kan bidra til et godt resultat.