We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Fødsel - igangsetting

Induksjon (igangsetting av fødselen) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare anbefalt når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å legge til rette for et best mulig utfall for mor og barn. At fødselen starter av seg selv rundt termin (mellom svangerskapsuke 37 og 42), er vanligvis det som gir enklest fødselsforløp.

Av og til oppstår det tilstander i svangerskapet som gjør det nødvendig å sette i gang fødselen før den starter av seg selv, for å unngå mulige alvorlige komplikasjoner for mor og/eller barn.

De vanligste årsakene til dette er høyt blodtrykk/svangerskapsforgiftning, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsom fostervekst (lite barn). Alder over 38 år (ved noen fødeavdelinger er dette satt til 39 år) er også medvirkende. I tillegg anbefaler vi igangsetting til alle som ikke har født 11 dager etter ultralydtermin (42 uker).

Hvor lang tid tar det?

Det er vanskelig å vite hvor lang tid en induksjon vil ta. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen starter og du føder. For noen kvinner kan det ta flere dager, mens for andre går det raskere. Faktorer som spiller inn er blant annet antall svangerskapsuker ved tidspunktet for igangsetting, om du har født tidligere, allerede startet med rier, eller om fostervannet har gått.

Henvisning og vurdering

Du må alltid ha henvising fra fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten for å bli vurdert ved fødeavdelingen om fødselen bør settes i gang. Ved akutte situasjoner kan du kontakte fødeavdelingen direkte. Om mulig  –  ring alltid til fødeavdelingen før du drar.

Før

Trivselskontroll veke 41

Alle gravide får tilbod om trivselskontroll på svangerskapspoliklinikken. Denne blir utført 4–7 dagar etter ultralydtermin dersom du elles er utan risiko, og tidlegare dersom du har noko høgare risiko (høg BMI, tidlegare lite barn, IVF eller liknande).

Jordmor på helsestasjonen tilviser til denne kontrollen. Trivselskontrollen kan avtalast til første yrkedag som er praktisk å gjennomføre, for kvinna og sjukehuset.

Ved nokre fødeavdelingar kan trivselskontroll utførast noko seinare (41+0 til 41+3 dagar).

Trivselskontrollen er ein utvida svangerskapskontroll. Hugs å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papir du har fått av jordmor/lege til kontrollar. Dette er viktig for at vi skal få ei oversikt over korleis svangerskapet har vore. Dei undersøkingane vi gjer på kontrollen, blir ført på helsekortet.

I tillegg til dei vanlege undersøkingane som blir gjorde på ein svangerskapskontroll gjer vi følgjande undersøkingar:

  • Ultralydundersøking for å sjå på storleiken på fosteret, fosterrørsler og mengda av fostervatn.

På nokre sjukehus blir det også utført:

  • CTG-registrering der ein registrerer hjartelyd, samantrekkingane til livmora og fosterrørsla. Registreringa tek omtrent 30 minutt.
  • Vaginalundersøking for å vurdere lengda, fastleiken og opninga til livmorhalsen

Dei aller fleste dreg heim etter den første terminkontrollen med ny avtale/time til andre terminkontroll – overtidskontroll. For dei fleste vil fødselen starte av seg sjølv før overtidskontrollen.  

Overtidskontroll (> 42 veker)

Om du ikkje føder innan svangerskapsveke 42, vil jordmor/lege som følgjer deg i svangerskapet informere deg om når og kvar du skal til overtidsvurdering.

 

På overtidskontrollen blir det utført vaginalundersøking for å vurdere lengda, fastleiken og opninga til livmorhalsen. Det kan også bli utført CTG.

Kva metode som blir vald for å setje i gang fødselen din, avheng av resultata frå undersøkingane.

 

Under

Ulike metodar for induksjon av fødsel

Under graviditeten er livmorhalsen fast og fleire centimeter lang. Etter kvart som du nærmar deg fødselen, vil livmorhalsen bli mjukare og kortare, og han byrjar å opne seg.

Det er ulike metodar som kan brukast for å setje i gang ein fødsel. Kva metode som er best for deg blir avgjord av lege eller jordmor. Modningsgrada av livmorhalsen er med på å bestemme kva induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgrada av livmorhalsen (Bishop skår) før og under induksjonen for å avgjere framgang.

Umoden livmorhals/mormunn. Illustrasjon
Illustrasjonen viser ein umoden livmorhals. Livmorhalsen er fast, lang, og lukka. Slik er det vanlegvis før fødselen startar.

 

Moden livmorhals/mormunn. Illustrasjon
Illustrasjonen viser ein moden livmorhals der hovudet til fosteret står og pressar mot livmorhalsen som er flata ut og har byrja å opne seg.

Er livmorhalsen umoden, er formålet med dei første tiltaka å modne denne. Om livmorhalsen er moden, vel vi tiltak for å få i gang rier.

Eit ballongkateter er eit gummikateter med ein ballong i enden.

Kva skjer under behandlinga?

Legen fører kateteret inn i livmora gjennom skjede og livmorhals. Du må liggje med beina i beinbehaldarar medan kateteret blir sett på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen/ballongane fylte med sterilt saltvatn slik at den/dei utvidar seg og trykkjer på livmorhalsen. Denne er ikkje til hinder for vanleg aktivitet som rørsle, dusj og toalettbesøk. Det er vanleg at det kjem utflod blanda med litt friskt blod frå skjeden etter at kateteret er sett på plass.

Korleis verkar kateteret?

Irritasjon og trykk frå ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandsin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Kateter med sterilt saltvann i livmorhalsen. Illustrasjon.

Korleis opplever du behandlinga?

Kort tid etter at kateteret er sett inn, kan du oppleve modningsrier i livmora (menstruasjonsliknande smerter). Desse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftast forbigåande. Hos nokon vil desse gå over til rier og føre til fødsel.

Dei fleste kan reise heim etter at kateteret er sett på plass. Når du dreg, får du ein avtale om når og kvar du skal komme tilbake til vidare behandling. Om det er tilstandar hos deg eller fosteret som treng ekstra overvaking, vil innlegging bli vurdert av legen.

Kateteret blir som regel liggjande til neste morgon. Du skal kontakte avdelinga dersom kateteret fell ut, vatnet går, du byrjar å blø, får feber, dersom det er mindre fosterrørsler enn vanleg eller anna bekymring.

Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir framstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av ei stikkpille/ein kapsel som blir lagd inn i skjeden eller det kan bli gitt som ein tablett som du svelgjer.

Kva skjer under behandlinga?

Ved denne behandlinga er du innlagd på sjukehus eller du får tilbod om å vere heime. Dersom du fullfører behandlinga heime, får du med deg tablettar eller kapslar og ein grundig informasjon om korleis du skal ta dei og når du skal ha kontakt med sjukehuset igjen.

Før behandlinga startar, vil lækje/jordmor vurdere kor moden livmorhalsen er.

Det vil bli teke ei CTG-registrering som vidar hjarteslaget til barnet og samantrekkingane til livmora før behandlinga startar.

CTG-overvaking av barn i mors mage. Foto

CTG-overvaking av barn i mors mage. Foto: Haukeland universitetssjukehus

Når prostaglandin blir gitt som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får ein ny kapsel kvar 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vatnet kan takast, maks 8 kapslar.

På nokre sjukehus blir prostaglandin gitt i tablettar som blir svelgde. I eit standard forløp blir 1 tablett teken kvar 2. time eller 2 tablettar kvar 4. time, til du får rier. Maks 8 tablettar per døgn og maks 16 tablettar totale. Etter individuell forsvarlegvurdering er det på nokre sjukehus innførte at ein kan vere heime når desse tablettane blir tekne.

Nokre kvinner får hyppige, plagsame kynnere/samantrekkingar av livmora i utan at fødselsriene kjem i gang.

Om du får rier/samantrekkingar, vil styrkje og hyppigheita på riene vurderast fortløpande. Om ikkje samantrekkingane fører til opning av livmorhalsen, har samantrekkingane likevel ein viktig funksjon for modning av livmorhalsen.  

Smertelindring i tida før du går i aktiv fødsel

Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppigheit. Det kan opplevast smertefullt i periodar og du kan oppleve at du blir sliten. Det er nokre tiltak som kan lindre. Det kan til dømes vere varmeflaske eller ein varm dusj, massasje frå partnar, fokus på pust og avspenningsteknikkar. Paracet eller sterkare smertestillande kan vere aktuelt i samråd med jordmor/lækje. Å jobbe medvite for å handtere modningsriene i denne perioden, kan vere ei fin førebuing til fødsel.

Stikke hol på fosterhinna – ta fostervatnet – amniotomi

Når livmorhalsen har byrja å opne seg, vil jordmor eller lege stikke hol på fosterhinna med ein plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikkje smertefullt for deg eller fosteret. Du får då vassavgang som stimulerer rier.

Dersom riene ikkje blir sterkare og regelmessige i løpet av 2–3 timar etter at vatnet er teke, blir starta eit riestimulerende drypp med Oxytocin. Dette vil påverke livmora til å trekkje seg saman og etablere rier.

Kva skjer under behandlinga?

Jordmora legg inn ein venekanyle i ei av blodårane oppå handa di. Venekanyle er eit tynt plastrøyr som blir liggjande inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festa godt med plaster, og du kan bruke handa som vanleg under fødselen.

Dosen blir vurdert og justert fortløpande. Når fødselen blir sett i gang med drypp, blir du kopla til eit CTG-apparat som registrerer hjarteslag hos fosteret og rier.

I nokre tilfelle kjem ikkje riene i gang sjølv om du får drypp. Du kan få samantrekkingar som ikkje får mormunnen til å opne seg eller ikkje får fødselsprosessen til å gå framover. Det kan då vere aktuelt å ta ein pause, før ein igjen set i verk induksjonstiltak. Erfaring viser at ein slik pause er gunstig, og at fødselen kan komme i gang når behandlinga startar igjen.

Plastkrok blir nytta for å

 

CTG-registrering av fosterets hjartelyd, aktivitet og bevegelsar. Foto

I nokre tilfelle kjem ikkje riene i gang sjølv om du får drypp. Du kan få samantrekkingar som ikkje får mormunnen til å opne seg eller ikkje får fødselsprosessen til å gå framover. Det kan då vere aktuelt å ta ein pause, før ein igjen set i verk induksjonstiltak. Erfaring viser at ein slik pause er gunstig, og at fødselen kan komme i gang når behandlinga startar igjen.

Etter

Det kan altså ta fleire dagar frå  induksjonen startar og til fødselen er i gang, men når riene og fødselen har starta vil den som oftast gå ukomplisert. Det kan opplevast som at ein har hatt ein lang fødsel når ein er sett i gang.

Om fødselen ikkje startar

Om induksjon av fødselen ikkje fører fram, eller din og/eller tilstanden til fosteret krev forløysing, vil legen vurdere om det skal gjerast keisarsnitt.

Når vi set i gang fødselen vil du og barnet bli tett følgt opp av jordmor og lege. Undersøkingar og vurderingar vil avgjere den vidare behandlinga. Planen for behandling kan bli endra undervegs. Av og til er det nødvendig og rett å utsetje den planlagde behandlinga. Det kan vere din situasjon, tid på døgnet (natt) eller omsyn til drift som gjer at ei slik avgjerd blir teken.

Er du usikker eller ikkje har forstått planen for behandling, må du snakke med jordmor eller lege. Før du eventuelt reiser heim, vil du alltid få ein avtale om ny kontroll og kvar du skal ta kontakt om situasjonen din endrar seg.

Det er likevel viktig å understreke at ingen som er i aktiv fødsel blir sendt heim frå sjukehuset.

Sist faglig oppdatert 1/11/2024

Kontakt

  • Kontakt Føde-/barselavdelingen, Elverum

    Oppmøtested

    Føde-/barselavdelingen ligger i 6. etasje i høyblokka.

    For at du skal føle deg trygg og kjent før du kommer, kan du gjerne se film med digital omvisning av føde- og barselavdelingen:

    Vår besøkstid

    Besøk mottas utenfor avdelingen etter avtale med mor. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

    Aerial view of a large building

    Sykehuset i Elverum

    Kirkevegen 31

    2409 Elverum

    Transport

    Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

    Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.  

    Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)

    Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

    ​Nærmeste busstopp er Elverum sykehus, rett utenfor sykehusets hovedinngang. 

    Sykehuset ligger omtrent to kilometer fra Elverum stasjon (tog) og Elverum skysstasjon (buss).

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    • ​Pasienter og besøkende kan parkere på sykehusets parkeringsplasser P1 (ved hovedinngangen) og P8 (ved legevakten). P8 er også beregnet på øyeblikkelig hjelp ved akuttmottak, begravelsesfølge og DPS. Det er i tillegg enkeltplasser på sørsiden av sykehuset, på parkeringsplassene P5 (ved DPS) og P7 (ved akuttmottaket). Avgiftstider er mandag til lørdag klokka 08.00-18.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering ​koster 27,90 kroner per time / 50,90 kroner for 2 timer / 108,90 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
    • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på P1​ (5 plasser) ved sykehusets hovedinngang. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
    • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen og legevakta. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
    • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg ved avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

    Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant. 

    Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    ​Sykehuset i Elverum har eget apotek. 

    Sykehusapoteket Elverum (sykehusapotekene.no)

    Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

    Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

    Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

    Mer om egenandel og frikort

    Du kan betale med bankkort eller kontanter ved de ulike poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

    ​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

    Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

    Vi gjør oppmerksom på følgende:

    • Respekter personvernet
      Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.
    • Respekter helsepersonellets arbeid
      Opptak kan være forstyrrende.

    • Gjør ikke opptak av samtaler
      Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

    • Deling uten samtykke er ulovlig
      Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

    Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Serve​rin​​g 

    Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

    Mer om matservering og menyoversikt

    Ka​nti​ne 

    Kantina ligger i 1. etasje, til venstre for Sentralhallen, og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.00.

    Mer om kantinetilbudet og åpningstider

    Ki​​​os​​k 

    Narvesen ligger i 1. etasje i Sentralhallen. 

    Åpningstider 

    • M​andag til fredag: 07.00-20.00 
    • Lørdag og søndag: 10.00-18.00 
    Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

    ​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

    Mer om pasientverter

    Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

    For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

    Sjele​​​s​​​org 

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

    Ritu​​​aler 

    Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

    Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Mer om gjeldende smittevernregler

    Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

    Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

    Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

    Sosionom​​​en kan:

    • Kartlegge hjelpebehov
    • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
    • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
    • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
    • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
    • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
    • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

    Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".

  • Kontakt Kvinneklinikken, Lillehammer

    Oppmøtested

    • Fødeavdelingen ligger i 5. etasje. 
    • Barselavdelingen ligger i 6. etasje. 
    • Gynekologisk sengepost ligger i 6. etasje. 
    • Polikliniske pasienter møter i 6. etasje. 
    For at du skal føle deg trygg og kjent før du kommer, kan du gjerne se film med digital omvisning av føde- og barselavdelingen:

    Besøkstid ved føde-/barselavdelingen, Lillehammer

    Besøk etter avtale med avdelingen.

    Besøkstid ved gynekologisk sengepost, Lillehammer

    Besøkstider

    • I dag
      • 1:30 PM - 2:30 PM
      • 6:30 PM - 7:30 PM
    A high angle view of a town

    Sykehuset i Lillehammer

    Anders Sandvigs gate 17 (atkomst via Langes gate)

    2609 Lillehammer

    Transport

    Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

    Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

    Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no) 

    Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)

    Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. 

    Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss). 

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    • Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 09.00-17.00 og lørdag klokka 09.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller med mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering ​koster 27,90 kroner per time / 50,90 for 2 timer / 108,90 kroner per døgn (med forbehold om endringer). 
    • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger ved inngangen til Blodbanken (inngang 10), innerste bakgård, på baksiden av skiltene. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
    • Elbil-parkering finnes på sykehuset.
    • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
    • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

    Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant. 

    Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    Sykehuset i Lillehammer har eget apotek. Apoteket ligger i 1. etasje.

    Sykehusapoteket Lillehammer (sykehusapotekene.no)

    Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

    Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

    Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

    Mer om egenandel og frikort

    Du kan betale med bankkort eller kontanter ved de ulike poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

    ​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. 

    Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

    Vi gjør oppmerksom på følgende:

    • Respekter personvernet
      Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.
    • Respekter helsepersonellets arbeid
      Opptak kan være forstyrrende.

    • Gjør ikke opptak av samtaler
      Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

    • Deling uten samtykke er ulovlig
      Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

    Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Se​rv​​ering 

    Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

    Mer om matservering og menyoversikt 

    Kanti​​ne​ 

    Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.​​00. 

    Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ ​

    ​K​iosk 

    Narve​sen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

    Åpningstider

    • Mandag til fredag: 07.30-20.00
    • Lørdag: 10.00-18.00
    • Søndag: 12.00-19.00
    Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

    ​Automat​er 

    Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

    ​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

    Mer om pasientverter

    Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

    For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

    Sjele​​​s​​​org 

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

    Ritu​​​aler 

    Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

    Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Mer om gjeldende smittevernregler

    ​​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

    Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

    Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

    Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

    Sosionom​​​en kan:

    • Kartlegge hjelpebehov
    • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
    • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
    • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
    • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
    • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
    • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

    Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".