Ufrivillig vannlating hos barn

Årsaker til at barn tisser på seg om natten er sjeldent sykdom. Ofte handler dette om et misforhold mellom blærekapasitet og urinproduksjonen og at barnet ikke ennå har lært seg å våkne av vannlatningsrefleksen. Dette «modnes» ofte når barna blir eldre. Noen barn er også forstoppet, noe som kan påvirke urinblæren negativt. Man bør i så fall i tillegg til gode toalettvaner og kostholdsråd starte med bløtgjørende medisiner for å sikre daglig avføring. Å tisse på seg er vanligst hos gutter, og det er vanlig at det er flere i familien har vært plaget med det samme.

Ufrivillig vannlating hos barn

Her finner du informasjon og praktiske råd om ufrivillig vannlating hos barn.

Mer informasjon og praktiske råd om ufrivillig vannlating hos barn

Årsaker til at barn tisser på seg på dagtid kan i sjeldne tilfeller være pga sykdom. Noen barn utsetter å gå på toalettet, går få ganger, og kjenner etter hvert ikke tissetrang. Andre har «overaktiv blære» som gjør at de tisser ofte tisser små mengder og har plutselig, sterk tissetrang. Noen ganger kan nyoppstått urinveisinfeksjon være årsak til ufrivillig vannlating.

Det anbefales å ta et steg av gangen og begynne tiltak mot å tisse på seg på dagtid først.

Urinblæren er som en tøyelig sekk og består av muskelvev (kalles detrusor eller detrusor-muskel). Den er annerledes enn musklene i for eksempel armene og leggene våre ved at den ikke kontrolleres direkte av hjernen, men indirekte via reflekser. Dessuten finnes det en delvis viljestyrt ringmuskel (sfinkter) rundt urinrøret som er sammentrukket for å kunne holde tett. Ved 5–6 års alder vil de nedre urinveiene fungere på følgende måte:

Når blæren fylles opp og den avslappede detrusor-muskelen tøyes ut, blir man gradvis mer tissetrengt (men det er ingen hast).
Barnet finner et toalett og forbereder tissing. Detrusor er fortsatt avslappet.
Når barnet bestemmer seg for å tisse, settes detrusor i gang via reflekssignaler fra hjernen.
Detrusor presser ut urinen, samtidig som sfinkter-muskelen slapper av.
Sfinkter er avslappet så lenge detrusor arbeider, og detrusor fortsetter å arbeide inntil blæren er tom.

Den vanligste blæreforstyrrelsen i barnealderen er overaktiv blære, det vil si at detrusor-muskelen har tendens til å trekke seg sammen uten forhåndsvarsel, og kanskje uten å være mer enn halvfull. Dette resulterer i at barnet føler en plutselig, uventet og sterk trang til å tisse (urge-følelse). Noen ganger kommer en mindre eller større mengde urin ut i klærne. Det kan være lett å tro at barnet ikke merker når det er tid for å gå på toalettet, men sannheten er at blæra ikke forteller barnet at den er i ferd med å trekke seg sammen.

Noen barn får som vane å utsette blæretømmingen så lenge som mulig ved å bruke forskjellige slags manøvre, som for eksempel å sitte sammenkrøket med hælene presset opp i skrittet.

Forstoppelse kan også forårsake overaktiv blære. Årsaken er at den utvidete endetarmen kan trykke på blæra bakfra. Hele 30 prosent av barn med urininkontinens blir tørre ved hjelp av god behandling mot forstoppelse.

Et annet vanlig problem er at blæra ikke blir helt tømt. Dette er vanligst hos barn som trekker sammen sfinkter-muskelen mens de tisser, eller at de av gammel vane venter for lenge før de går på toalettet. Hvis blæra ikke er tilstrekkelig tømt, er det en klart økt risiko for blærebetennelse.

Henvisning og vurdering

Ufrivillig vannlating deles inn i enurese (sengevæting, nattinkontinens) og inkontinens på dagtid.

Enurese er det samme som med nattlig inkontinens. Det er oftest en ufarlig tilstand hos ellers friske barn over 5 år og forekommer hos minst 1/10 barn på 7 år og 1/20 barn på 10 år. Tilstanden kan som regel behandles hos fastlegen.

Urininkontinens kan i sjeldne tilfeller være uttrykk for sykdom som urinveisinfeksjon, diabetes mellitus/insipidus, eller medfødte misdannelser.

Ifølge Helsedirektoratet har ikke barn med dag-inkontinens < 6 år rett til oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Dersom det ikke foreligger mistanke om alvorlig bakenforliggende patologi (nevrologisk sykdom, diabetes mellitus, nyresykdom eller residiverende urinveisinfeksjoner med feber) tar vi derfor ikke imot barn <6 år med problemstillingen daginkontinens. Dette skyldes at de fleste barn blir tørre mellom 2 og 5 års alder. Behandling av daginkontinens er basert på uroterapeutiske prinsipper, og forutsetter at barnet er motivert. Behandlingen krever også en kognitiv utvikling og forståelse som barn < 6 år erfaringsmessig ikke har.

Det samme gjelder for (nattlig) enurese hos barn < 10 år. Hos barn >10 år med enurese skal det også ha vært forsøkt alarmmatte og/eller Desmopressin før henvisning.

Hva kan fastlegen gjøre?

Se infoskriv fra Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening (2025) om ufrivillig vannlating hos barn.

Når bør man henvise til barnelege?

Mistanke om bakenforliggende patologi
Ingen bedring etter minst ett år med tiltak.
I følge helsedirektoratets prioriteringsveileder: Barn med dag-inkontinens over 6 år og barn med enurese over 10 år kan vurderes henvist.
Obstipasjonsbehandling må være tilstrekkelig forsøkt. Det bør være daglig avføring med konsistens som tannkrem. Se eget skriv om behandling av forstoppelse hos barn.

Hva ønskes inkludert i henvisningen til barnelege?

Beskrivelse av inkontinensproblematikken og type symptomer.
Allmenntilstand
Resultat fra undersøkelser beskrevet i punktet «hva kan fastlegen gjøre, undersøkelser».
Hvilke tiltak som er forsøkt.
Tilvekst

Hva kan man forvente etter at barnet har vært undersøkt hos barnelege?

• Barnelegen vil undersøke om det foreligger somatisk årsak. Deretter vil det gjennomgås en plan for behandling, og en skissering av hvordan fastlegen og eventuelt barnelegen kan følge opp pasienten videre.

Se også:

Vannlatingsforstyrrelser hos barn – en praktisk tilnærming (tidsskriftet,no)

Enkle tiltak for å betre barnet sine evne til å få kontroll på vasslatinga si

Blæreproblem kan ofte behandlast ganske enkelt – det handlar om å hjelpe barnet til å få kommandoen over hans/hennar eigen blære. Her er nokre grunnleggande råd:

Gå ofte på toalettet: kvar andre time eller omtrent seks gonger kvar dag (når barnet står opp om morgonen, midt på formiddagen, omkring lunsj, midt på ettermiddagen, seint på ettermiddagen og før sengetid).
Ikkje ha hastverk når du tissar! Gi blæra tid til å tømme seg fullstendig. Sitt med god støtte for begge lår og føter.
Ikkje drikk for lite. Omtrent éin liter med væske (mest vatn) per dag er nok.
Gutar kan stå eller sitte. Det er tilrådd at dei sit, for då slappar dei betre av i bekkenbotnen.
Ver merksam på teikn til forstopping.
Forklar for barnet korleis blæra verkar. Dette vil auke hans / hennar evne til samarbeid.
Unngå å presse urin ut med bekkenmuskulatur. La strålen renne fritt utan å trykke.

Blæretrening

Blæretrening er utgangspunktet i all behandling av barn med tisseproblem på dagtid. Målet er at barnet skal tisse ofte, regelmessig og fullstendig, og på denne måten lære å kjenne tissetrong og ta kontroll over blæra og tissinga.

Kva skal barnet gjere?

Gå på do og tiss når du kjenner trong, aldri gå og ”hald” deg.
Tiss til faste tider, sjølv om du ikkje kjenner trong. Kor lang tid det skal gå mellom kvar gong du tissar avtalar du med helsesjukepleiaren, uroterapeuten eller legen.
Den lettaste delen av jobben er å tisse rett etter at du har stått opp, og like før du legg deg. For resten av dagen må du velje faste tider.
Tissetidene må vere tilpassa rutinane dine på skulen, SFO, heime og på fritidsaktivitetar. Sett deg ned med mamma og pappa og lag ein plan.
Det er ikkje lett å hugse klokkeslett. Derfor bør tissetidene knytast til visse rutinar i kvardagen.
Du må skrive dei avtalte tidene på eit skjema som du lærer deg utanåt, eller som du har med deg. Du kan bruke eit skjema som du får av legen, eller lage ditt eige.
Det er ditt ansvar å passe tidene. Mamma, pappa, lærar på skulen eller vaksne på SFO kan gjerne hjelpe deg å hugse tidene, men dei kan ikkje gå på do for deg!
Prøv å tisse på rett måte slik at du tømmer blæra. Ta deg god tid. Dette er viktig, alt anna kan vente. Sitt godt på doen med beina på golvet eller på ein skammel. Om du står, må du ta buksene heilt ned. Øv på å slappe godt av, og la tisset renne av seg sjølv.

Til mamma og pappa: Ikkje mas på barnet. Nøkkelord er pedagogikk og psykologi.

Treningsprogram for å oppnå god blærefunksjon

Barnet må ikkje halde seg, men tisse så snart det kjenner trong.
Barnet bør tisse til visse tider, anten det kjenner trong eller ikkje. Om dagen bør det ikkje gå meir enn 3 timar mellom kvar gong barnet tissar.
Barnet bør tisse like før det legg seg om kvelden og like etter at det står opp om morgonen, sjølv om det har vorte vått i senga.
Tissetidene må tilpassast dagsprogrammet til barnet/timeplanen til skulen. Nokre barn vil helst gå på do i eit friminutt, nokon vil heller gå i ein time. Læraren kan gjerne vere orientert slik at det blir lett å gå på toalettet på skulen.
Blæretrening er kognitiv trening, og barnet bør «eige» treninga sjølv. Det betyr at barnet må vere med på planlegging og vere ansvarleg for gjennomføringa sjølv. Foreldre/lærar kan oppmuntre/minne på, men må ikkje sjølv overta treninga.
Barnet bør ta seg god tid når det tissar. Målet er ein avslappa bekkenbotn. Det bør sitje med god kvile for låra, ha føtene kvilande på golv eller skammel og gjerne bøye seg litt framover.
Det kan vere lurt å la ei vasskran renne. Barnet kan også prøve å tisse fleire gonger ved kvart dobesøk.
Gutar bør sette seg ned på do, spesielt om dei væter seg om dagen.

Daginkontinens barn

Daginkontinens er gjenteken urinlekkasje på dagtid etter at barnet har fylt 5 år. Opp mot 20 prosent av elles friske 5-åringar opplever episodar med inkontinens på dagtid. Blant 7-åringar reknar vi med at 6–9 prosent opplever dette. Informasjonen under gjeld for barn som er 5 år eller eldre, og som opplever lekkasje av urin på dagtid.

Kva kjem daginkontinens av?

Inkontinensproblem hos barn er vanlegare enn mange trur. Lenge trudde ein at det hovudsakleg var psykososiale grunnar til at barn ikkje vart «tørre» til forventa alder. Av og til er dette tilfellet, men hovudårsaka til urinlekkasje hos elles friske barn kjem av sein modning av den delen av nervesystemet som styrer blæra. «For bra» bleier (bleier som absorberer all fukt), manglande pottetrening og dårleg toalettmiljø på skulen kan bidra til å forseinke evna barnet har til å få kontroll på blæra.

Sengevæting

Barnet ditt tissar i senga. Sjølv om barnet sin eigen innsats er nødvendig og avgjerande, kan du gi god hjelp i form av støtte, trøyst, oppmuntring og praktisk hjelp. Her finn du råd for korleis du kan hjelpe barnet ditt. Ikkje alle råda er aktuelle til ei kvar tid for alle barn. Du bør sjølv og saman med terapeuten tilpasse råda etter ditt barns behov.

Sjølvtillit ved oppmuntring

Sengevæting er relativt vanleg blant skulebarn. At barnet ditt væter senga er ikkje hans/hennar feil. Ikkje kjeft, prøv å ikkje vise irritasjon, sjølv om det kan vere vanskeleg midt på natta. Prøv å ikkje vise at du er skuffa, men vis når du er fornøgd og gi ros. Premiering kan hjelpe enkelte, men kan også ha motsett effekt: det å ikkje få noko ein har håpa på, kan opplevast som urettferdig eller som eit nederlag.

Gjer barnet bevisst på utfordringa, og la barnet ta ansvar

Resultatet er i stor grad avhengig av barnet sin eigen innsats. For at barnet skal kjenne ansvar og involvere seg i behandlinga, bør foreldra trekke seg litt tilbake og la barnet ta initiativ og ansvar for dei ulike tiltaka: blæretømming før leggetid, registrering av tørre/våte netter, førebuingar av alarmsystem, inntak av medikament, snakke hos legen, osv.

Så lenge barnet bruker bleier, er det liten sjanse for framsteg. Ein kan avtale at det er barnet sjølv som vel dagen han/ho vil begynne utan bleie.

Uansett kva metode som blir vald, vil det bli ein del våte netter. Det er viktig at barnet blir bevisst arbeidet dette inneber ved at barnet gjer sin del av arbeidet, tilpassa alderen: barnet kan for eksempel ta av det våte lakenet og pysjen, og bere dette til vaskerommet. Dette må ikkje presenterast og oppfattast som straff, men heller som ei rettferdig arbeidsfordeling.

Å registrere tørre/våte netter er ein del av behandlinga. For at barnet skal bli meir bevisst og ta ansvar, må det sjølv føre lista. Foreldra kan hjelpe ved for eksempel å gå gjennom lista med barnet ein gong i veka.

Å redusere væskeinntaket om kvelden kan redusere talet på våte netter. Denne metoden hjelper likevel ikkje barnet å bli varig tørr, og blir i prinsippet ikkje anbefalt. Reduksjon av sengevæting kan likevel i nokre tilfelle vere positivt for sjølvtilliten til barnet og styrke motivasjonen.

Å vekke barnet for å tisse når foreldra legg seg eller om natta, lærer ikkje barnet å vere tørr. Viss barnet ikkje er heilt vaken, kan ein til og med risikere å lære han/henne å tisse medan han/ho søv.

Mange sengevætarar søv tungt. Det er viktig at dei får nok søvn, spesielt når dei får avbrote søvn i samband med sengeskift eller alarm.

Råda er henta frå Norsk enureseforum: Sengevæting: Råd til foreldra (PDF)

Alarmbehandling er ei effektiv og trygg behandling mot sengevæting. Ein følar som reagerer på fukt blir plassert i trusa, og denne er kopla til ei berbar eining med alarm. Det finst også stasjonære alarmar som kan plasserast ved sida av senga.

Korleis verkar alarmen?

Formålet er å lære barnet å reagere på kjensla av ei full urinblære. Når barnet vaknar av alarmen, blir bekkenmuskulaturen stramma og stoppar urinstraumen. Etter kvart vaknar barnet tidlegare og kan stoppe vasslatinga tidlegare. Deretter vaknar barnet før vasslatinga er i gang, og til slutt klarer barnet å hemme vasslatinga utan å vakne. Slik vil det etter kvart få kontroll over blæra.

Praktisk gjennomføring

Både foreldre og barnet må vere motivert for å gjennomføre behandlinga, det krev ein skikkeleg innsats.

Det er lurt å la barnet sjølv bestemme når han/ho skal begynne.
Unngå feriar og periodar der det er vanskeleg å følge rutinar.
Registrer våte/tørre netter 2 veker før oppstart, under behandlinga og i minst 4 veker etter at alarmen er fjerna.
Ikkje bruk bleier i behandlingsperioden, men vern madrassen på andre måtar. Barnet skal heller ikkje takast opp eller vekkast på andre måtar for å tisse.
Barnet skal sjølv kople til alarmen og skru av alarmen raskast mogleg. Barnet skal sjølv gå på do og tisse (sjølv om det ikkje kjennest nødvendig), skifte til tørre klede og gjerne hjelpe til med å skifte på senga. Det er tilstrekkeleg med éin alarm per natt, det er ikkje nødvendig å kople alarmen til på nytt.
Mange barn vaknar ikkje sjølv av alarmen i starten. Ein av foreldra bør då ligge på same rom, vekke barnet og hjelpe med at det kjem seg opp, får av alarmen og går på toalettet. Etter ei veke må barnet ta ansvar sjølv og klare seg utan hjelp.
Det er ein fordel at rommet ikkje er heilt mørkt. Då er det lettare å finne alarmen, og det verkar mindre skremmande. Søsken bør ikkje sove på same rom.
Alarmbehandlinga kan forstyrre søvnen. Er barnet svært trøytt, kan det ha problem med å vakne. Derfor er det viktig å passe på at barnet får nok søvn.

Kor lenge skal behandlinga halde fram?

I mange tilfelle ser ein betring allereie etter 2–3 veker. Ved god effekt held ein fram til det er fire tørre veker etter kvarandre, overlæring er nyttig. Ved tilbakefall må ein starte på nytt utan opphald.

Nokre barn søv veldig tungt. Dersom barnet ikkje vaknar av seg sjølv etter 2 vekers trening, kan ein legge alarmtreninga til side – då er det ikkje nyttig å halde fram. Ta ein pause og forsøk gjerne på nytt etter at det har gått litt tid.

Det er viktig at behandlingsopplegget ikkje blir prega av slit, pessimisme og negative tilbakemeldingar til barnet. Foreldra bør prøve å vere entusiastiske, oppmuntrande og optimistiske.

Det er avgjerande at barnet får oppfølging av fagpersonell, helsesjukepleiar, lege, eller uroterapeut.

Henta frå: Norsk Enureseforum - Alarmbehandling ved nattenurese (PDF)

Sengevæting – informasjon til helsestasjonar og primærlegar

Nattenurese utan andre symptom og funn, er eit svært vanleg problem hos barn. I litteraturen finn ein litt varierande frekvens, men det gjeld ca. 40 prosent av alle 3-åringar, ca. 20 prosent av alle 5-åringar, ca. 10 prosent av alle 6-åringar, og 3 prosent av alle 12-åringar. Sengevæting blir derfor rekna som eit normalfenomen inntil 6–7 års alder.

Sjukehuset får svært mange tilvisingar på barn som slit med enurese. Vi har ikkje høve til å gi tilbod til denne store gruppa, og meiner også at dette først og fremst er ei oppgåve for foreldre i samarbeid med primærhelsetenesta.

Ifølgje Helsedirektoratet har ikkje barn med dag-inkontinens < 6 år rett til oppfølging i spesialisthelsetenesta. Dersom det ikkje ligg føre mistanke om alvorleg underliggande patologi (nevrologisk sjukdom, diabetes mellitus, nyresjukdom eller residiverande urinvegsinfeksjonar med feber) tek vi derfor ikkje imot barn <6 år med problemstillinga daginkontinens. Dette kjem av at dei fleste barn blir tørre mellom 2 og 5 års alder. Behandling av daginkontinens er basert på uroterapeutiske prinsipp, og føreset at barnet er motivert. Behandlinga krev også ei kognitiv utvikling og forståing som barn < 6 år av erfaring ikkje har.

Det same gjeld for (nattleg) enurese hos barn < 10 år. Hos barn >10 år med enurese skal det også ha vore prøvd alarmmatte og/eller Desmopressin før tilvising.

Vi ønsker å bidra til at primærhelsetenesta kan gjere ein god jobb for desse barna, og har derfor utarbeidd informasjon som vi gjerne sender ut på førespurnad, og som ved behov kan delast ut til for eksempel foreldre.

Vi har også sjukepleiarar på poliklinikken med spesiell kompetanse som kan kontaktast på dagtid dersom ein treng råd.

Nokre konkrete råd

Alderen for å starte behandling er avhengi av kor moden barnet er. Om ikkje barnet sjølv eig problemet er det ofte vanskeleg å komme til målet. Då kan det vere betre å utsette det til barnet blir eldre.

Informasjon og positiv oppmuntring krev mindre modning hos barnet enn alarm og medikamentell behandling.
Vi anbefaler at ein ventar med medikamentell behandling og alarm til etter 7–8 år, elles "bruker ein dette opp" i eit tidsrom der barnet vanlegvis ikkje har glede av det.
Hugs: Barn som væter seg har rett på bleier på blå resept frå fylte 6 år ved dagvæting, og frå fylte 8 år ved nattevæting. Bruk diagnose F98.0 (ICD10) og send søknad til NAV.
Alarm kan kjøpast på www.gymo.no. Tilrådd alarm heiter Malem enuresealarm med lyd og vibrasjon. Pris er ca. kr 1600,-
Ei god nettside om sengevæting er www.svenskaenures.se. Her er det informasjon på svensk, arabisk og engelsk.

Medikamentell behandling

Desmopressin smeltetablett 120 ug og 240 ug. Blir ordinert på blå resept av alle legar §2 F980 (ICD 10).

Smeltetablett blir lagd under tunga 1–2 timar før leggetid. Unngå å drikke etter inntak. Vasslating blir tilrådd like før innsovning.

Det kan vere ein god idé å vege bleier i 1–2 veker før ein startar behandlinga, og dei første 1–2 vekene etter igangsett behandling. Då vil ein sjå om behandlinga har effekt ved at det blir laga mindre urin på natta.

Ved god effekt: Hald fram med effektiv dose i 3 månader, deretter pause. Vent minst 2 veker utan behandling. I tilfelle residiv kan ein velje eitt av følgjande tiltak:

å starte igjen for ein meir eller mindre forlengd periode. Seponeringsforsøk kvar 3. månad
å bruke medikamentet berre ved spesielle behov (overnatting, leir etc.)

Desmopressin eller alarmapparat som førsteval?

Alarm har best effekt på lang sikt, og bør, der det er mogleg, vere førstevalet.

Desmopressin kan veljast først viss motivasjonen til barnet ikkje er optimal, eller dersom det er vanskeleg å gi tett oppfølging for foreldre eller primærhelsetenesta.

Men – vi tanbefaler at både alarm og desmopressin blir utsett til etter fylte 7–8 år, og det er klar motivasjon hos barnet.

Spesielle tilfelle

Behandlingsresistens: Ta pause og vent til barnet er klar for nytt forsøk. Hald kontakt og forsøk for eksempel alarm igjen etter eit år.

Hos barn som også er obstipert bør obstipasjonen behandlast før sengevæting.
30 prosent av barn med urininkontinens blir tørre ved hjelp av god behandling mot forstopping.

Barn med nattleg luftvegsobstruksjon med snorking eller søvnapné kan bli tørre etter tonsillectomi/adenoidectomi.

Sist faglig oppdatert 7/29/2025

Kontakt

Kontakt Barne- og ungdomsavdelingen, Elverum

Oppmøtested

Barne- og ungdomspoliklinikken, barne- og ungdomssengeposten og nyfødtintensiv ligger i 2. etasje.

Vår besøkstid

Avdelingen har åpen besøkstid. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Sykehuset i Elverum

Kirkevegen 31

2409 Elverum

Finn frem
Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)

Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)

Nærmeste busstopp er Elverum sykehus, rett utenfor sykehusets hovedinngang.
Sykehuset ligger omtrent to kilometer fra Elverum stasjon (tog) og Elverum skysstasjon (buss).
Informasjon om rutetider (entur.no)
Pasienter og besøkende kan parkere på sykehusets parkeringsplasser P1 (ved hovedinngangen) og P8 (ved legevakten). P8 er også beregnet på øyeblikkelig hjelp ved akuttmottak, begravelsesfølge og DPS. Det er i tillegg enkeltplasser på sørsiden av sykehuset, på parkeringsplassene P5 (ved DPS) og P7 (ved akuttmottaket). Avgiftstider er mandag til lørdag klokka 08.00-18.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 27,90 kroner per time / 50,90 kroner for 2 timer / 108,90 kroner per døgn (med forbehold om endringer).

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på P1 (5 plasser) ved sykehusets hovedinngang. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.

Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen og legevakta. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg ved avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.
Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant.

Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)
Praktisk informasjon

Sykehuset i Elverum har eget apotek.

Sykehusapoteket Elverum (sykehusapotekene.no)

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.

Mer om egenandel og frikort

Du kan betale med bankkort eller kontanter ved de ulike poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling.

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

Vi gjør oppmerksom på følgende:

Respekter personvernet
Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.

Respekter helsepersonellets arbeid
Opptak kan være forstyrrende.

Gjør ikke opptak av samtaler
Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

Deling uten samtykke er ulovlig
Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.
Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.
Servering

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer om matservering og menyoversikt

Kantine

Kantina ligger i 1. etasje, til venstre for Sentralhallen, og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.00.

Mer om kantinetilbudet og åpningstider

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje i Sentralhallen.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07.00-20.00

Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.
Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset.

Mer om pasientverter

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt.
For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.
Sjelesorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.
Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft.
Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

Mer om gjeldende smittevernregler
Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.
Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.
Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.
Sosionomen kan:
Kartlegge hjelpebehov
Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom.
Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Mer om rett til tolk

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".
Kontakt Barne- og ungdomsavdelingen, Lillehammer
Oppmøtested

Barne- og ungdomssengeposten, Lillehammer ligger i 7. etasje.

Nyfødtintensiv, Lillehammer ligger i 9. etasje.

Barne- og ungdomspoliklinikken, Lillehammer ligger i 2. etasje.

Barne- og ungdomspoliklinikken, Gjøvik ligger i 1. etasje.
Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm. Besøk utenom oppgitt besøkstid etter avtale med avdelingen.

Besøkstider

I dag 9:00 AM - 9:00 PM

Mandag - Søndag 9:00 AM - 9:00 PM
Sykehuset i Lillehammer

Anders Sandvigs gate 17 (atkomst via Langes gate)

2609 Lillehammer

Finn frem

Sykehuset i Gjøvik

Kyrre Grepps gate 11

2819 Gjøvik

Finn frem
Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no)

Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)

Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset.
Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss).
Informasjon om rutetider (entur.no)
Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 09.00-17.00 og lørdag klokka 09.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller med mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 27,90 kroner per time / 50,90 for 2 timer / 108,90 kroner per døgn (med forbehold om endringer).

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger ved inngangen til Blodbanken (inngang 10), innerste bakgård, på baksiden av skiltene. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.

Elbil-parkering finnes på sykehuset.

Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.
Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant.

Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.
Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.
Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no)

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset.
Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).
Informasjon om rutetider (entur.no)
Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate. Det er også gateparkering i området rundt sykehuset.

Betaling

Avgiftstid er mandag–fredag klokka 08.00–16.00. Betaling kan gjøres forskuddsvis med mynt eller i parkeringsselskapets app, eller etterskuddsvis med kort.

Priser (med forbehold om endringer):

39,90 kr per time

77 kr for 2 timer

108,90 kr per døgn

Elbil

Elbil kan parkeres i parkeringshuset (mot avgift).

Forflytningshemmede

Forflytningshemmede kan parkere gratis på HC‑plasser ved hovedinngangen og ved legevakten. Gyldig HC‑bevis må ligge synlig i frontruten. Er alle HC‑plasser opptatt, kan du parkere gratis på ordinær plass så lenge HC‑beviset er synlig.

Blodgivere

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser ved blodgiving. Parkeringsplassene finner du på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser) av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge synlig i frontruten.

Pårørende og ledsagere

Pårørende til akutt syke eller døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling, og ledsagere til pasienter med særskilte behov kan kontakte avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.
Praktisk informasjon

Sykehuset i Lillehammer har eget apotek. Apoteket ligger i 1. etasje.

Sykehusapoteket Lillehammer (sykehusapotekene.no)

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.

Mer om egenandel og frikort

Du kan betale med bankkort eller kontanter ved de ulike poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset.
Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

Vi gjør oppmerksom på følgende:

Respekter personvernet
Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.

Respekter helsepersonellets arbeid
Opptak kan være forstyrrende.

Gjør ikke opptak av samtaler
Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

Deling uten samtykke er ulovlig
Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.
Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.
Servering

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer om matservering og menyoversikt

Kantine

Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.00.

Mer om kantinetilbudet og åpningstider

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07.30-20.00

Lørdag: 10.00-18.00

Søndag: 12.00-19.00

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.

Automater

Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.
Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset.

Mer om pasientverter

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt.
For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.
Sjelesorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.
Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft.
Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

Mer om gjeldende smittevernregler

Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.
Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.
Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.
Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.
Sosionomen kan:
Kartlegge hjelpebehov
Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom.
Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Mer om rett til tolk

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".

Sykehuset i Gjøvik har eget apotek. Apoteket ligger i 1. etasje. Bruk inngang 5 eller gå via hovedinngangen.

Sykehusapoteket Gjøvik (sykehusapotekene.no)
Servering

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer om matservering og menyoversikt

Kantine

Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.30.

Mer om kantinetilbudet og åpningstider

Kiosk

Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i etasje 0.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07.00-20.00

Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.
Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset.
Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Ufrivillig vannlating hos barn