Overordnet utdanningsplan

Anestesiologi

Revidert versjon godkjent 29.11.2023 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.
 

Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.

Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).​​​

Formål

Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene, og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimumstid på hvert av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå. 

Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.

Gjennomførings​plan for spesialistutdanning i anestesiologi

Før sentral rotasjon skal alle læringsmål i Felles kompetanse mål være oppnådd, og kandidaten skal i hovedsak ha tilegnet seg de læringsmål som kan oppnås i Sykehuset Innlandet. 

Gjennomføringsplan for anestesiologi
​Tid av utdanning 3 år 0,5 år 1,5 år

​Foretak

Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet
Sykehus Lillehammer* / Gjøvik* / Elverum** / Hamar** Lillehammer / Gjøvik / Elverum / Hamar ​Oslo universitessykehus
Avdeling / læringssted ​Medisinsk avdeling ​Medisinsk avdeling ​Akuttmottak, inklusivt hospitering ved relevante avdelinger
Læringsmål Se tabell under Læringsmål 11-21 og 26 Se tabell under

*Lillehammer: 36 måneder tjeneste, hvorav 3 til 4 måneder gjennomføres som rotasjon til Gjøvik for læringsmål 72, øre/nese/hals. Læringsmål 81, karkirurgi, oppnås med hospiteringsdager til sykehuset på Hamar.
*Gjøvik: 36 måneders tjeneste. Læringsmål 81, karkirurgi, oppnås med hospiteringsdager til sykehuset på Hamar.
**Elverum/Hamar: 36 måneders tjeneste. LIS roterer mellom Elverum og Hamar hver 6. måned.

Fordeling av læringsmål

Fordeling av læringsmål mellom Sykehuset Innlandet (SI) og Oslo universitetssykehus (OUS) i henhold til avtale
​​​Læringsarena​​ ​SI og OUS ​SI og OUS OUS​ ​​SI
Signerer for godkjent læringsmål SI OUS OUS SI
​Læringsmål ​22, 23, 35, 52, 53, 72, 75, 81, 100, 105, 111, 112, 124, 133, 134, 135 38, 83, 84, 85 ​30, 76, 136 (tidligere 77), 78, 79, 80, 82, 94, 95, 106, 107 ​Alle andre læringsmål

Beskrivelse av ak​uttmedisinske avdelinger

I sykehuset Innlandet er det tre avdelinger for anestesiologi der det utdannes spesialister. Anestesilegene er organisert i avdeling sammen med anestesi, intensiv og akuttmottak til «Akuttmedisinsk avdeling». 

Alle de tre akuttmedisinske avdelingene i Sykehuset Innlandet som utdanner LIS er likeverdige, men det er noen grad av funksjonsfordeling i helseforetaket. Dette har betydning for hvilke fagområder det skal ytes service til, og det er godt samarbeid mellom utdanningsstedene med tanke på gjennomføring av rotasjoner og hospitering. Det intensivmedisinske tilbudet er likt ved de tre utdanningsstedene. Alle intensivavdelingen har respiratorpasienter, både på endotrachealtube og trachealkanyle. Alle avdelingene har også mulighet for kontinuerlig hemodiafiltrasjon. 

Elverum-Hamar har læringsarena som er fordelt på to sykehus. Der roterer LIS mellom sykehusene med en rotasjonssyklus på seks måneder. Karkirurgi for Innlandet er sentralisert til Hamar og kvinneklinikken for Innlandet er sentralisert til Lillehammer. Det er dermed noe mer avansert obstetrikk der enn ved de to andre avdelingene. Lillehammer har også hovedfunksjon for nevrologi i helseforetaket, og dette gjenspeiles i pasientbelegg på intensivavdelingen. Gjøvik har AMK-lege funksjon for Innlandet. 

LIS fra alle tre utdanningssteder skal blant annet hospitere tre dager ved smertepoliklinikk for å nå læringsmålene om kronisk ikke-malign smerte (læringsmål 126-129). Dette vil foregå ved Sykehuset Innlandets avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad. Det er også lagt opp til noe annen hospitering for å nå ulike læringsmål. Dette gjelder blant annet hospitering på AMK og hospitering med palliativt team på eget sykehus. 

Årlig antall anestesier per år er på Elverum-Hamar, Lillehammer og Gjøvik henholdsvis: 12 500, 6 500 og 7 500.

​​Beman​ning

  • Elverum-Hamar: 14 spesialister, 12 LIS
  • Lillehammer: 12 spesialister (hvorav 5 i 50 prosent), 4 LIS
  • Gjøvik: 9 spesialister (hvorav 4 i 50 prosent), 6 LIS

Vaktordninger f​​or LIS og spesialistene

  • Elverum: Både LIS og bakvakter går 6-delt vakt. Bakvakt har passiv vakt fra klokka 21.00 på hverdager og fra klokka 18.00 lørdag og søndag. 
  • Hamar: LIS går 6-delt vakt. Bakvakt går 8-delt vakt med passiv vakt fra klokka 22.00 på hverdager og fra klokka 20.00 lørdag og søndag. 
  • Lillehammer: LIS går 7-delt vakt. Bakvakt går 6-delt vakt. Bakvakt har passiv vakt fra klokka 21.00 på hverdager og klokka 19.30 lørdag og søndag. 
  • Gjøvik: LIS går 6-delt vakt. Bakvakt går 7-delt vakt. Bakvakt har passiv vakt klokka 17.30 - 21.30.

​Utda​​nning​​​

Alle spesialiteter har et lokalt utdanningsutvalg hvor LIS er representert. Det er regelmessige møter i utvalgene. Disse står i stor grad for utarbeiding av internundervisningsprogram og samarbeider med utdanningsansvarlig overlege/avdelingsoverlege for tilrettelegging av utdanning ved avdelingen. I tillegg til lokale utdanningsutvalg er det på foretaksnivå etablert et overordnet utdanningsutvalg for å sørge for intern harmonisering av utdanningsløpene ved de forskjellige enhetene i Sykehuset Innlandet. Overordnet utdanningsutvalg består av spesialister fra hver avdeling/seksjon som tilbyr utdanning innen spesialiteten og minst en LIS-representant. 

De overordnede utdanningsutvalgene har ansvar for:

  • Vedlikehold av overordnede utdanningsplaner, læringsmål og læringsaktiviteter for spesialiteten ved nye endringer i læringsmålene fra Helsedirektoratet
  • Fremme endringsforslag i tråd med endringer i klinisk praksis
  • Bistå evalueringskollegiene ved intern uenighet om gjennomføring av utdannelsen

Veiledning, supe​​​rvisjon og faglig fordyping

LIS får utpekt veileder umiddelbart etter ansettelse. Det settes av tid i tjenesteplan for både kandidat og veileder til veiledning hver måned med unntak av sommerferie. Ved behov må veiledning foregå oftere. Alle veiledere skal ha formell veilederkompetanse.

LIS opprettholder kontakt med veiledere under tjeneste ved annen virksomhet. Kontakt vil foregå per e-post eller telefon dersom det er mest praktisk. Vurdering av om læringsmål er oppnådd må imidlertid skje ved mottakende foretak.

Alle overlegene må gjennom et program for opplæring i supervisjon. Det gis fortløpende tilbakemeldinger i tillegg til strukturert tilbakemelding i forbindelse med veiledning.

Det vil bli avsatt i gjennomsnitt fire timer til fordypning per uke. Fordypningstiden skal bidra til faglig utvikling. Plan for fordypningstiden legges sammen med veileder.

Anestesi er et fag der supervisjon er en naturlig del av den kliniske hverdagen. Utdanningskandidaten vil få fortløpende supervisjon av avdelingens leger. Supervisjon gjøres både på intensiv og operasjon, dagtid og vakttid, etter behov til den enkelte LIS. Alle overleger og erfarne LIS har ansvar for dette. Alle praktiske prosedyrer vil bli supervisert i henhold til føringer gitt i prosedyrelister og utdanningsplan og inntil kandidaten gjennomfører disse tilfredsstillende. Supervisjonen tilpasses den enkeltes forkunnskaper og ferdigheter. Supervisører skal fortløpende signere for gjennomføring av læringsaktiviteter og læringsmål der det er påkrevet i henhold til utdanningsplanen. I tvilstilfeller skal veileder, og eventuelt andre kolleger og evalueringskollegium konsulteres.​

Internundervisning​

Det er utarbeidet planer for internundervisning på alle avdelingene. Undervisningen består av teoretiske foredrag, samt kasuistikker og andre faglige diskusjoner. Undervisningen holdes av både overleger og LIS.

Lillehammer: internundervisning hver onsdag (klokka 15.00 - 16.00) og torsdag (klokka 14.30 - 15.00). I tillegg har LIS 60 minutter kollokviegruppe annenhver mandag der en overlege alltid deltar. 

Gjøvik: undervisning hver morgen mandag til torsdag. Til sammen 90 minutter. I tillegg har LIS en egen kollokviegruppe hver torsdag i 60 minutter. Dette er av og til sammen med overlege.

Elverum-Hamar: 150 minutter undervisning i uka, hvorav 90 minutter strukturert program for LIS hver onsdag ettermiddag. Undervisningen holdes av LIS selv i stor grad, men også overlegene bidrar.​ 

Deltake​​​lse på tverrfaglige møter

Alle sykehusene har tverrfaglige traumemøter en gang i måneden. Her er det gjennomgang av aktuelle traumer fra siste måned. I tillegg er det et faglig innlegg.

Alle avdelingene har også tverrfaglige previsitter/tavlemøter med samarbeidende avdelinger på intensiv.

Lillehammer har «fredagsmøte» to ganger i måneden der det holdes to foredrag. Fredagsmøtene går på rundgang blant avdelingene.

​Forskning​​

Generelt om fors​​​kning i Sykehuset Innlandet

Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet, er et av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende de siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge. Forskere er samlet i forskningsgrupper, som tilbyr et aktivt og spennende forskningsmiljø hvor nye forskerrekrutter kan søke veiledning og hjelp til utvikling av forskningsprosjekter.

Gjennom året lyses det ut forskningsmidler i Sykehuset Innlandet som ansatte kan søke på, og som kan gi frikjøp av tid til utvikling av forskningsprosjekter (forprosjekt), eller frikjøp til ph.d.- og postdok.-prosjekter.

Ved utgangen av 2022 var 73 medarbeidere i doktorgradsutdanningsløp og 17 i postdok.-løp eller forskerstipend. 

Avdeling for forskning og innovasjon tilbyr støtte til klinikere som ønsker å komme i gang med forskning.

 

Forsknin​​gsaktivitet

I 2023 starten en ARDS-studie i regi av OUS. Flere av avdelingene er med på den.​

Elverum-Hamar: En overlege med PhD jobber i 67 % klinisk stilling i Elverum. To overleger i Elverum er doktorgradsstipendiater med 50 % stilling i klinikken. En overlege på Hamar er doktorgradsstipendiat med 25 % stilling i klinikken.

Lillehammer: En LIS er med i forskningsgruppe med fokus på bruk av fullblod inhospitalt. En overlege med PhD. er veileder for avdelingens mastergradstudenter (anestesisykepleiere). En overlege er regional koordinator for innsamling av data angående prehospital bruk av blodprodukter (ProHEMS-studien). En LIS ved blodbanken har høy kompetanse innen forskningsveiledning og er tilgjengelig som veileder. 

Gjøvik: En overlege er i et PhD-løp. 

Tilrettel​​eggelse for forskning ved Akuttmedisinsk-avdelingen

Spesialister med forskningskompetanse bistår med opplæring i forskningsforståelse- og metodikk som ledd i gjennomføringen av felles kompetansemål. LIS oppfordres til å delta i forskningsarbeid, og det legges til rette for dette ut fra omfanget av prosjektet. ​

​Felles kom​​petansemål

De første tre årene av spesialiseringen settes det av tid til læringsaktiviteter for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetansemål»-(FKM)-modulen. Organiseringen av gruppeaktiviteter skjer på tvers av fag.

 

​Oppfølging a​v faglig utvikling

Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.

Evalueringskollegium består av LIS, veileder og avdelingsoverlege. Utdanningsansvarlig overlege blir med ved behov. 

Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.

LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.

Sist oppdatert 19.09.2024