Overordnet utdanningsplan

Hjertesykdommer

Revidert versjon godkjent 24.11.2022 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.

Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.

Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).​​​

Formål

Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene, og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimumstid på hvert av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå. 

Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.

​Gjennomføringsplan for spesialistutdanning i hjertesykdommer

Gjennomføringsplan

Fase 1: 36 måneder med gen​erell del - LIS 2

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Tynset (24 måneder)
  • Avdeling/lærested: Medisinsk avdeling
  • Læringsmål: Se individuell læringsplan

​Fase 2: 18 måneder i spesialiteten​​ hjertesykdommer

(hvor inntil 12 måneder kan inngå i generell LIS 2-del)

  • Helseforetak: Sykehuset Innlandet
  • Sykehus: Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer
  • Avdeling/lærested: Medisinsk avdeling, hjerte
  • Læringsmål: Se individuell læringsplan

Fase 3: 24 måneder i ​​spesialiteten hjertesykdommer

  • Helseforetak: Oslo universitetssykehus
  • Sykehus: Ullevål
  • Avdeling/lærested: Kardiologisk avdeling
  • Læringsmål: 4, ​5, 7, 9, 10, 14, 15, 18 - 25, 27, 28, 31, 35, 37, 41 - 44, 46, 51

Beskrivelse av hjerteseksjoner

I Sykehuset Innlandet er det egne hjerteseksjoner på Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Seksjonene ligger organisert inn under respektive medisinsk avdeling og avdelingssjef/avdelingsoverlege, med egen seksjonsoverlege som leder av hver seksjon:

  • Elverum: har for tiden tre overlegestillinger og tre LIS 2/3 tilknyttet seksjonen. Seksjonen har egen sengepost og visittansvar på felles intensivenhet, i tillegg til poliklinikk og tilsyn ved andre avdelinger. På intensiv deltar legene på daglige fellesmøte med anestesilege.
  • Hamar: har for tiden fire overlegestillinger og fire LIS tilknyttet seksjonen. Seksjonen har egen sengepost og ansvar for å følge opp hjertemedisinske problemstillinger hos pasienter på felles intensiv enhet i tillegg til hjertetilsyn ved andre avdelinger og poliklinikk. Årlig behandles rundt 1 600 innlagte pasienter med hjerterelaterte diagnoser og ved medisinsk poliklinikk behandles/utredes > 3 000 pasienter mht. hjertesykdom. Det gjøres rundt 1 000 ekko (inkludert øsofagus ekko), mer enn 600 AKG og > 500 langtids EKG registreringer årlig. 
  • Gjøvik: har for tiden fire overlegestillinger og tre LIS 2/3  tilknyttet seksjonen. Sengepost tilknyttet seksjonen, felles intensivpost, stor poliklinisk virksomhet.
  • Lillehammer: har for tiden fire overlegestillinger og fire LIS 2/3 tilknyttet seksjonen. Seksjonene har egen sengepost og visittansvar på felles intensiv enhet, i tillegg til poliklinikk og hjertetilsyn ved andre avdelinger. På intensiv deltar legene på daglige fellesmøte med anestesi/akuttmedisin.

Vakto​​​rdning

Generelt går LIS 2/3 i samme vaktsjikt med LIS 1 i forvakt og overlege i bakvakt. LIS 2/3 fungerer som arbeidsleder overfor LIS 1 i akuttmottaket.

  • Elverum: LIS 2/3 går i 12-delt generell indremedisinsk tilstedevakt med todelte vaktdøgn og med LIS1 i primærvakt. Overlegene deltar i 10-delt tertiærvakt i generell indremedisin med passiv hjemmevakt på kveld og natt.
  • Hamar: LIS 2/3 går som sekundærvakt i 12-delt generell indremedisinsk tilstedevakt med todelte vaktdøgn og med LIS1 i primærvakt. På ukedager er det også en LIS 1 i mellomvakt i den mest hektiske tidsperioden. Overlegene deltar i 10-delt tertiærvakt i generell indremedisin med passiv hjemmevakt på kveld og natt.
  • Gjøvik: LIS 2/3 går i 16-delt generell indremedisinsk tilstedevakt med todelte vaktdøgn og med LIS 1 i primærvakt. Overlegene deltar i generell indremedisinsk tertiærvakt.
  • Lillehammer: LIS 2/3 går i 16-delt generelle indremedisinske tilstedevakt med LIS 1 som primærvakt. Overlegene går i fagdelte bakvakter (hjerte, nye og generell indremedisin).

Tilrettelegging av utd​​anning i klinisk hverdag/arbeidsrutiner

De fire hjerteseksjonene gir et bredt tilbud innenfor hjertemedisin og har egne definerte sengeposter.​ Alle seksjoner har poliklinikker og lokaler hvor EKKO-cor, langtids-EKG vurderinger, pacemaker/ICD kontroller og belastningstester gjennomføres.

Belastningstest med vurdering av oksygenopptak gjøres ved hjerteseksjonen på Elverum, og i samarbeid med lungeseksjonen på Lillehammer.

Nukleærmedisinske undersøkelser av hjertet gjøres på Elverum og Lillehammer i samarbeid med avdeling for bildediagnostikk.

CT-coronarangiografi gjøres på Hamar og Lillehammer, dette også i samarbeid med avdeling for bildediagnostikk.

Pacemaker implantasjoner utføres ved Elverum (inkluderer pasienter fra Hamar område), Gjøvik og Lillehammer.

Hamar, Gjøvik og Lillehammer og har organiserte hjerteskoler (dag/poliklinikk) og egen hjertesvikt poliklinikk. Elverum tilbyr oppfølgingstime hos hjertesykepleier til dem det er aktuelt for.

Det er lagt opp til at LIS 2/3 har daglig overlege supervisjon ved previsitt/visitt ved alle seksjoner.

LIS 2/3 har poliklinikk tilsvarende en dag pr uke hvor overlege alltid er tilgjengelig for nødvendig supervisjon relatert til den polikliniske aktivitet. Alle de fire seksjonene har oppfølging av LIS 2/3 hvor gjennomgang av LIS 2/3 sine undersøkelser (som AKG / EKKO-us) gjennomgås.

Det er i tjenesteplan avsatt studietid tilsvarende 1/2 dag per uke.

Utdannelseskandidatene oppfordres til å delta på relevante eksterne kurs og kongresser. Det gis permisjon med lønn til dette.

Samarbeidend​​​e avdelinger i Sykehuset Innlandet

Som anført over er det samarbeid med Bildediagnostikk for nukleærmedisinske hjerteundersøkelser og CT-undersøkelser.

På Lillehammer er det samarbeid med lungeseksjon for belastningstester med oksygenopptaksmåling.

Samarbeidende avdelin​​ger i andre helseforetak/sykehus

Det er tett samarbeid med Oslo Universitetssykehus og LHL-Gardermoklinikken for invasive hjerteutredinger og behandlinger (eks: angiografi/PCI-virksomhet og hjerteoperasjoner).

For pasienter som trenger Regionsykehusfunksjon er det tett samarbeid med Oslo Universitetssykehus.

​Utda​​nning​​​

Alle spesialiteter har et lokalt utdanningsutvalg hvor LIS er representert. Det er regelmessige møter i utvalgene. Disse står i stor grad for utarbeiding av internundervisningsprogram og samarbeider med utdanningsansvarlig overlege/avdelingsoverlege for tilrettelegging av utdanning ved avdelingen. I tillegg til lokale utdanningsutvalg er det på foretaksnivå etablert et overordnet utdanningsutvalg for å sørge for intern harmonisering av utdanningsløpene ved de forskjellige enhetene i Sykehuset Innlandet. Overordnet utdanningsutvalg består av spesialister fra hver avdeling/seksjon som tilbyr utdanning innen spesialiteten og minst en LIS-representant. 

De overordnede utdanningsutvalgene har ansvar for:

  • Vedlikehold av overordnede utdanningsplaner, læringsmål og læringsaktiviteter for spesialiteten ved nye endringer i læringsmålene fra Helsedirektoratet
  • Fremme endringsforslag i tråd med endringer i klinisk praksis
  • Bistå evalueringskollegiene ved intern uenighet om gjennomføring av utdannelsen

Veiledning, supe​​​rvisjon og faglig fordyping

LIS får utpekt veileder umiddelbart etter ansettelse. Det settes av tid i tjenesteplan for både kandidat og veileder til veiledning hver måned med unntak av sommerferie. Ved behov må veiledning foregå oftere. Alle veiledere skal ha formell veilederkompetanse.

LIS opprettholder kontakt med veiledere under tjeneste ved annen virksomhet. Kontakt vil foregå per e-post eller telefon dersom det er mest praktisk. Vurdering av om læringsmål er oppnådd må imidlertid skje ved mottakende foretak.

Alle overlegene må gjennom et program for opplæring i supervisjon. Det gis fortløpende tilbakemeldinger i tillegg til strukturert tilbakemelding i forbindelse med veiledning.

Det vil bli avsatt i gjennomsnitt fire timer til fordypning per uke. Fordypningstiden skal bidra til faglig utvikling. Plan for fordypningstiden legges sammen med veileder.

​Internundervisning o​​g nettundervisning

Det er plan for internundervisning, minimum 45 minutter i uken, ved alle sykehusene. Undervisningsformene varierer mellom teoretiske foredrag, samt kasuistikker og gjennomgang av vitenskapelige artikler og faglige retningslinjer. Undervisningen dekker teoretiske læringsmål og gir supplerende kunnskap til praktiske læringsmål. Undervisningen holdes av overleger og av LIS 2/3.

LIS deltar i tillegg på de respektive medisinske avdelingenes generelle indremedisinske internundervisning.​

​Forskning​​

Generelt om fors​​​kning i Sykehuset Innlandet

Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet, er et av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende de siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge. Forskere er samlet i forskningsgrupper, som tilbyr et aktivt og spennende forskningsmiljø hvor nye forskerrekrutter kan søke veiledning og hjelp til utvikling av forskningsprosjekter.

Gjennom året lyses det ut forskningsmidler i Sykehuset Innlandet som ansatte kan søke på, og som kan gi frikjøp av tid til utvikling av forskningsprosjekter (forprosjekt), eller frikjøp til ph.d.- og postdok.-prosjekter.

Ved utgangen av 2022 var 73 medarbeidere i doktorgradsutdanningsløp og 17 i postdok.-løp eller forskerstipend. 

Avdeling for forskning og innovasjon tilbyr støtte til klinikere som ønsker å komme i gang med forskning.

 

​​Forskningsaktivitet indremedisinske avd​​elinger

​Seksjo​nene deltar i ulik grad i internasjonale og nasjonale studier. De siste årene har det årlig vært publisert artikler med forfattere/medforfattere fra hjerteleger i innlandet.

​I Sykehuset Innlandet får alle ​​regelmessig gruppeveiledning om forskning, forkningsmetodikk og - etikk. Alle LIS får dette tilbudet. Vi har i alle hus overleger med dr. grad og forskningskompetanse, ​i hjertesykdommer, men også innen indremedisin. Det pågår aktiv forskning både i større og mindre prosjekter i avdelingene i samarbeide med NTNU og UIO. Alle hjerteseksjonene deltar i kliniske studier og LIS 2/3 oppfordres og får tilbud om å delta på disse.

​​​Sykehuset Innlandet har en​​ egen forskningsavdeling og hvert hus har egne studiesykepleiere som vi benytter. I forbindelse med kompetansemål utarbeider LIS prosedyrer og de kan skrive artikler til tidsskrift som en del av dette.

Det er månedlig fellesundervisning i hjertesykdommer i Sykehuset Innlandet. Dette går på rundg​​ang og her presenteres forskning og en gjennomgår tema i hjertesykdommer.  Dette er formalisert og foregår månedlig. Dette selvfølgelig i tillegg til undervisning i generelle indremedisinske tema og ukentlig undervisning ved hver hjerteseksjon.

Forskningsaktivitet​ ved Elverum

En av overlegene har PhD og har søkt om godkjenning til egen studie innen hjerte. Avdelingen deltar i flere industriuavhengige studier, hvor det vil være anledning for LIS til ​å bidra. 

Forskningsaktivitet​ ved ​​Gjøvik

Det er to overleger med PhD og det pågår aktiv forskning på avdelingen. For tiden er det fire LIS i stipendiatstillinger. I tillegg er det felles forskningsprosjekter med NTNU Campus Gjøvik. Det er til enhver tid pågående oppdragsforskning hvor det vil være anledning for LIS til å bidra. Det legges også til rette for kandidater som ønsker å gjennomføre PhD.​

Forskningsaktivitet​ ved ​​Hamar

To av overlegene har PhD. Avdelingen har høy aktivitet inne oppdragsforskning, og det vil være anledning for alle interesserte LIS å være medutprøver på slike studier. Avdelingen deltar aktivt i studier utgående fra Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS). For kandidater som ønsker å gjennomføre PhD, kan avdelingen på noen fagområder tilby lokal veileder.​

Forskningsaktivitet​ ved Lillehammer

Tre av overlegene har PhD. Avdelingen deltar i flere industriuavhengige studier i regi av Oslo Universitetssykehus og deltar også i industrifinansiert oppdragsforskning, hvor det vil være anledning for LIS til å bidra. 

Forskningsaktivitet​ ved ​Tynset

En av overlegene har akademisk kompetanse. Sykehuset har egen studiesykepleier, og det vil være anledning for LIS å delta i oppdragsforskning.​

Tilretteleggelse for forskn​​in​g ved medisinsk avdeling, seksjon for hjertesykdommer

Spesialister med forskningskompetanse bistår med opplæring i forskningsforståelse- og metodikk som ledd i gjennomføringen av felles kompetansemål. LIS oppfordres til å delta i forskningsarbeid, og det ​​legges til rette for dette ut fra omfanget av prosjektet. For tiden er ingen LIS ved avdelingen i PhD-løp. 

​Felles kom​​petansemål

De første tre årene av spesialiseringen settes det av tid til læringsaktiviteter for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetansemål»-(FKM)-modulen. Organiseringen av gruppeaktiviteter skjer på tvers av fag.

 

​Oppfølging a​v faglig utvikling

Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.

Evalueringskollegium består av LIS, veileder, utdanningsansvarlig overlege (eller den legen som til enhver tid har denne funksjonen), eventuelt supervisører og leder med personalansvar.

Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.

LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.

Sist oppdatert 19.09.2024