Forsker på eldre som vil bo hjemme

Hvordan unngå at det oppstår kriser som gjør at eldre, som vil bo hjemme og motta hjemmetjenester, må legges inn på institusjon? Det skal Sykehuset Innlandet finne ut sammen med 33 kommuner fra nord til sør i landet.

Publisert 03.01.2023
Sverre Bergh, prosjektleder for PRACTIC, portrettbilde

Sverre Bergh er prosjektleder for PRACTIC, og overlege og forsker ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS).

- Vi er veldig fornøyde med å ha fått hjemmetjenester fra så mange kommuner med på laget. Det er en blanding av store kommuner som Oslo og små kommuner som Røst, sier Sverre Bergh. Han er prosjektleder for PRACTIC, og overlege og forsker ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) i Sykehuset Innlandet.

Det er om lag 200 000 personer i Norge som mottar hjemmetjenester, og 70 000 av dem er 80 år eller eldre. Dette er komplekse tjenester som setter store krav til de som skal yte dem. Noen ganger oppstår situasjoner akutt, andre ganger mer gradvis, som ender i en krise der det oppleves som vanskelig å få gitt brukeren den hjelpen de har behov for hjemme. 

Forskningsprosjektet PRACTIC er finansiert av Sykehuset Innlandet, og gjennomføres i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Innlandet, Norsk Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Gjøvik, Nasjonalt senter for Aldring og helse, Universitetet Bochum i Tyskland og norske kommuner.

PRACTIC startet 1. april i 2022, og skal gjennomføres på fire år fram til mars 2026. 

Prosjektet består av tre arbeidspakker som skal undersøke:

  • kjennetegn og forekomst av kriser hos sårbare personer som mottar hjemmetjenester
  • effekten av en tilpasset utgave av TID-modellen (se faktaboks) for å forebygge og håndtere kriser hos eldre som bor hjemme
  • gjennomførbarhet av den tilpassede TID-modellen i hjemmetjenesten

- Kommunene som deltar, har startet inkludering av deltakere i den første delstudien der vi skal se på hva som kjennetegner kriser og prosessen som leder fram til en krise, sier Bergh.

De to andre delstudiene skal se på om TID modellen kan forebygge og unngå kriser og hva som hemmer og fremmer bruk av denne modellen i tjenesten. Til sammen skal over 150 deltakere inkluderes fra alle kommunene i PRACTIC. Kommuner som deltar vil jobbe tett med forskere fra AFS for å utvikle TID-modellen i sin kommune. 

- Arbeidet med TID-modellen vil involvere et bredt lag av ansatte i kommunene, fastlege, sykepleiere, hjemmetjenestene og andre kommunale omsorgsteam for å finne gode løsninger for å unngå kriser, sier Bergh.

Studien gjennomføres som randomisert kontrollert utprøving, såkalt RCT, som er anerkjent som evidensbasert kunnskap.

​​

TID-modellen

  • TID står for tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens og andre psykiske tilstander.
  • TID-modellen går ut på at personellet som til daglig er sammen med pasienten i samarbeid med lege og eventuelt psykolog, bruker prinsipper fra kognitiv terapi og personsentrert omsorg for å komme frem til skreddersydde tiltak for den enkelte pasient. 
  • Modellen ble først utviklet av sykehjemslege Bjørn Lichtwarck i samarbeid med sykepleier Ann-Marit Tverå. Modellen er senere blitt videreutviklet gjennom flere forskningsprosjekter ved Forskningssenteret for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) i Sykehuset Innlandet.
  • Effekten av TID er dokumentert i en vitenskapelig, randomisert kontrollert studie med 229 pasienter fra 33 sykehjem. Etter loddtrekning fikk halvparten av sykehjemmene opplæring i TID-modellen og den andre halvparten fikk en enkel opplæring om demens.

​​​