Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Fødsel - igangsetting

Induksjon (igangsetting av fødselen) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare anbefalt når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å legge til rette for et best mulig utfall for mor og barn. At fødselen starter av seg selv rundt termin (mellom svangerskapsuke 37 og 42), er vanligvis det som gir enklest fødselsforløp.

Av og til oppstår det tilstander i svangerskapet som gjør det nødvendig å sette i gang fødselen før den starter av seg selv, for å unngå mulige alvorlige komplikasjoner for mor og/eller barn.

De vanligste årsakene til dette er høyt blodtrykk/svangerskapsforgiftning, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsom fostervekst (lite barn). Alder over 38 år (ved noen fødeavdelinger er dette satt til 39 år) er også medvirkende. I tillegg anbefaler vi igangsetting til alle som ikke har født 11 dager etter ultralydtermin (42 uker).

Hvor lang tid tar det?

Det er vanskelig å vite hvor lang tid en induksjon vil ta. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen starter og du føder. For noen kvinner kan det ta flere dager, mens for andre går det raskere. Faktorer som spiller inn er blant annet antall svangerskapsuker ved tidspunktet for igangsetting, om du har født tidligere, allerede startet med rier, eller om fostervannet har gått.

Henvisning og vurdering

Du må alltid ha henvising fra fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten for å bli vurdert ved fødeavdelingen om fødselen bør settes i gang. Ved akutte situasjoner kan du kontakte fødeavdelingen direkte. Om mulig  –  ring alltid til fødeavdelingen før du drar.

Ovdal

Termindárkkisteapmi (vahkku 41-bearráigeahčču/kontrolla)

Buot áhpeheamit ožžot fálaldaga termindárkkisteapmái riegádahttinossodagas gos galget riegádahttit go leat sullii 4 beaivvi badjel riegádahttin dáhtona mii lea ultrajienain biddjon. Dalle ii leat áhpehisvuohta badjeláiggi.

Badjeláiggeáhpehisvuohta lea go lea gollan eambbo go 42 vahkku  (>294 beaivvi), dahje 11 beaivvi badjel termindáhtona mii lea biddjon ultrajienain.

Termindárkkisteapmi biddjo vuosttaš árgabeaivái mii lea vejolaš sihke riegádahttijeaddjái ja buohccevissui.

 

Termindárkkisteapmi lea viiddiduvvon áhpehisvuođabearráigeahčču. Muitte váldit mielde “dearvvašvuođakoartta áhpehemiide” (Helsekort for gravide) ja eará báhpiriid maid leat ožžon sealgeeatnis/jorttamoras/doaktáris. Dat lea deaŧalaš vuoi oaččut obbalašgova movt áhpehisvuohta lea leamaš. Dat iskosat maid mii váldit devdojuvvojit dearvvašvuođakortii.

Váldde cissaiskosa mielde nu go dábálaš áhpehisvuođabearráigehččui. Dat dábálaš iskosat mat váldojit áhpehisvuođabearráigeahčus váldojit dáppe maid. Dasa lassin váldit vel dáid iskosiid:

  • CTG-sisačálihus lea dat gosa čálihit váibmojiena ja máná lihkadeami. Registreren bistá sullii diibmobeali.
  • Ultralydjietnaiskkus váldo árvvoštallan dihte man ollu váhpečáhci lea, geahččat ogi lihkadeami ja ogi sturrodaga.
  • Sáhttá maid áigeguovdil iskkat cinni.

Eatnasat ožžot ođđa diibmošiehtadusa dan nuppi termindárkkisteapmái – badjeláiggekontrollii ovdal go vulget ruoktot dan vuosttaš termindárkkisteamis.

Badjeláiggekontrolla (> 42 uker)

Jus it riegádahtte ovdal vahkku 42 áhpehisvuođas, addá sealgeeadni/jorttamora/doavttir dieđu goas ja gosa galgat badjeláiggeárvvoštallamii.

 

Badjeláigedárkkisteamis váldo viiddiduvvon áhpehisvuođadárkkisteapmi gos sealgeeadni/jorttamora/doavttir váldá gynekologašiskosa. Váldo maid ultrajietnaiskkus dárkkistan dihte máná.

Iskanbohtosiid vuođul maid leat váldán, lea ságastallan ja árvvoštallan duinna du ja máná dili vuođul - biddjo plána viidáset dikšui ja čuovvoleapmái. Jus mearriduvvo ahte riegádahttin galgá biddjot johtui, árvvoštallo makkár riegádahttinálggahan vuohki heive dutnje ja du mánnái buoremusat.

 

 

Vuolde

Iešguđetlágan vuolggaheamit riegádahttima

Dat leat iešguđetlágan vuogit movt hoahpuhit riegádahttimiid. Dat lea olbmos olbmui makkár vuohki válljejuvvo.    

Áhpehisvuođa vuolde lea mánágoahtečotta starggas ja máŋga sentimehtera guhku. Dađi mielde go riegádahttin lahkona saddá mánágoahtečotta dipmat ja oanehit, ja álgá rahpasit.

Doavttir dahje sealgeadni/jorttamora váldá gynekologašiskosa meroštallan dihte movt lea buoremus bidjat riegádahttima johtui. Sii isket leago láddanmannolat álgán.

Umoden livmorhals/mormunn. Illustrasjon
Illustrasjon umoden livmorhals

Govva čájeha láttatkeahtes mánágoahtečoddaga/mormunn. Mormunnen ii leat álgán rahpasit ja assi lea assái ja láttakeahttá, nugo dábálaččat lea ovdal go riegádahttin álgá.

Moden livmorhals/mormunn. Illustrasjon
Illustrasjon moden livmorhals

Govva čájeha láddatkeahttá mánágoahtečoddaga / mánágoahtenjálmmi gos oaidnit máná oaivi deaddása mánágoahtečoddaga vuostá mii lea leabbanan ja álgán rahpasit.

Easka maŋŋel iskkadeami sáhttá árvvoštallat makkár vuohki lea buoremus álggahit riegádahttima. Jus ii leat mánágoahtečotta láddan de ferte vuos bidjat doaimma mii láddada mánágoahtečoddaga. Jus mánágoahtečotta lea láddan de válljejuvvo doaibma mii ávttaid bidjá johtui.

Foley-kateter lea litna gummešláŋga mii dábálaččat geavahuvvo gurret cissa gužžaráhkus (kateterisering).

Mii dáhpáhuvvá dikšuma vuolde?

Kateter coggojuvvo mánágoahtái cinni čađa mánágoahtečoddaga čađa. Go kateter lea sajis, devdojuvvo ráinnas/steriila čáhci balloŋŋii mii lea kateter geažis. Okta oassi gummašláŋgas geaigá veaháš olggos cinnis. Dat biddjo gitta du juolgái liibmabáttiin, ja dat ii hehtte dábálaš lihkadeami ja hivsset mannama. Lea dábálaš ahte boahtá golggus mas lea veaháš čielga varra seaguhuvvon maŋŋel go kateter lea biddjon.

Movt doaibmá kateter?

Baloŋggas leat guokte doaimma; doallat katetera sajis ja láddadit mánágoahtečoddaga ovdal riegádahttima. Unohastin ja deaddu baloŋggas mánágoahtečoddaga vuostá daguha ahte prostaglandin hormona luovvana. Prostaglandin láddada mánágoahtečoddaga.

Kateter med sterilt saltvann i livmorhalsen. Illustrasjon.

Man guhka bistá dikšun?

Don sáhtát vuolgit ruoktot go kateter lea biddjon sadjái. Jus dus dahje mánás lea dilli mii gáibida bearráigeahču, árvvoštallo sisačáliheapmi buohccevissui.    

Lea dábálaš ahte balloŋŋa lea siste sullii jándora. Doavttir árvvoštallá man guhka dus galgá balloŋŋa orrut siste, ja son addá dieđu dan birra dutnje. Maŋŋelaš go kateter lea biddjon sáhtát dovdat gaikkáhallama mánágoađis. Dat gaikkáhallamat rievddadit man garrasat leat, ja sáhttet bákčasat. Dat sáhttet bistit máŋga diimmu. Muhttimiin sáhttet álggahit riegádahttinávttaid ja riegádahttima.

Ovdal go vuolggat ruoktot oaččut dieđu movt galggat jus kateter gahččá olggos go leat ollen ruoktot, ja goas galggat fas deike viidáset divššu oažžut.

Mihttu dáinna divššuin lea láddadit mánágoahtečoddaga ja oalgguhit mánágoahtečoddaga gaikkáhallat/čoahkkái geassit ja ávttaid oažžut. Diesa geavahit Prostaglandin hormona mii ráhkaduvvo syntehtalaččat. Prostaglandin sáhttá biddjot cinnái dahje oaččot tableahta maid njielat.

Mii dáhpáhuvvá divššu vuolde?

Dan divššu vuolde leat don sisačálihuvvon buohccevissui. Ovdal dikšu álgá iská doavttir/sealgeeadni/jorttamora du cinni iskan dihte man guhkki mánágoahtečotta lea, man sajis, man dimis lea ja leago rahppasišgoahtán, ja gokko mánná lea čoarvedávttiid gaskkas. (daddjon Bishops score).

CTG-overvaking av barn i mors mage. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Mánás váldo CTG-registrering sihke ovdal - ja divššu vuolde. CTG (carditokografi) elektronisk elektrovnnalaš goziheapmi máná váimmu coahkkima ja - doaimma, dasa lassin vel eatni áktadoaimma. Dat váldo álot ođđa CTG-registreren ovdal juohke ođđa prostaglandin dosa. Doavttir árvvoštallá maid galgá go ultrajietnaiskkus váldot mánás ovdal dikšu álgá.

Jus oaččut dálkasa cinnái ávžžuhuvvot don gurret gužžarágu. Go dálkasat leat ožžon fertet veallát seaŋggas vuoi ii gáhča olggos.

Man guhka bistá dikšu?

Juohke njealját ja guđat diimmu gaska árvvoštallo dikšu, árvvoštallet leago ávkin mánágoahtečoddagii nu lea jurddašuvvon. Álget go ávttat/čoahkkáigaikkáhallamat, ja dađistaga árvvoštallet man garrasat ja man dávjá ávttat bohtet.

Dat addo ođđa dosa prostaglandin juohke njealját ja guđat diimmu gaska dassážii go mánágoahtečotta láddan lea ollašuvvan. Man galle dosa dárbbašuvvot ovdal mánágoahtečotta lea láddan vuolgá nissonolbmos nissonolbmui. Sealgeeadni/jorttamora/doavttir dađistaga árvvoštallá divššu, du ja máná dili. Ja dan vuođul pláne viidáset divššu, čuovvoleami – ja bidjá johtui doaimma.

Muhttin nissonolbmot ožžot dávjá, unohis ovdaávttaid/ mánágoađi čoahkkáigeassimiid dán divššu geažil, vaikko riegádahttin ávttat eai boađe. Vaikko diet čoahkkáigaikkáhallamat eai ráhpásmahtte mánágoahtečoddaga de lea aŋkke deaŧalaš mánágoahtečoddaga láddadeapmái.

Go mánágoahtečotta lea láddan ja gearggus rahpasišgoahtit, válljejuvvo dávjá  oxyticindrypp álggahit riegádahttima.

Rupmašii biddjo Oxytocin hormona. Dat lea Oxytocin hormona mii oažžu mánágoađi geassádit čoahkkái ja álggahit ávttaid. Ávttat daguhit nu ahte mánágoahtečotta sirdása ja rahpá ráiggi vuoi mánná beassá riegádahttingeainnu čađa.

Mii dáhpáhuvvá divššu vuolde?

Sealgeeadni/jorttamora bidjá varrasuotnarevrre (venekanylee) ovtta varrasutnii du gieđa ala. Varrasuotnarevre lea asehis plastihkkarevrre maid diktet orrut varrasuonas, ja dálkkas addo dan čađa. Šláŋga biddjo loastariin gitta, ja don sáhtát geavahit gieđa nu movt dábálaččat riegádahttima vuolde.

Varrasuotnarevrre čađa oaččut don ávttaidoččodahttin (riestimulerende) hormona Oxytocin. Man ollu Oxytocin oaččut, heivehuvvo ja árvvoštallo ovttat ládje. Álggos álgojuvvo álot vuolegis dosain ja dađistaga lasihuvvo, dassážii go ávttat álget mat rahpet mánágoahtečoddaga ja riegádahttin álgá.

 

Ráigat váhpeseahka – váldit iskosa váhpečázis

Go riegádahttin biddjo johtui oxytocindrypp vugiin, mii adno dávjá seammás go rahpet váhpeseahka “váldet čazi”. Dat dahkko nu ahte sealgeeadni/jorttamora/doavttir ráigá váhpeseahka unna plastihkkafakkážiin vuoi váhpečáhci golgagoahtá. Dat daddjo amniotomi. Dat maid oalgguha ávttaid ja ovdánahtte riegádahttima.

Eatnašat fertejit varrasuotnarevrres (drypp) leat gitta dassážii go mánná lea riegádan. Muhto sáhttá maid dáhpáhuvvat ahte sáhttet unnidit varrasuotnarevre dálkasa dahje heaittihit jus rumaš ieš álgá ráhkadit Oxytocin. Dalle leat rupmašis alddis álgán ávttat doaibmat ja lea alddis Oxytocin.

Go riegádahttin biddjo johtui varrasuotnarevrredálkkodemiin (drypp), de dárkilit bearráigehččet máná váibmocoahkkima ja du áktadoaimma. Don biddjot gitta            CTG-áhparáhtti mii čáliha/rregistrere máná váibmocoahkkima, lihkastagaid ja doaimma. CTG (carditokografi) lea elektrovnnalaš goziheapmi máná váibmocoahkkima ja doaimma, ja eatni ávttaid doaibman.

Muhtin dilálašvuođain eai boađe ávttat johtui vaikko oaččut varrasuotnarevrredálkkodeami (drypp). Don sáhtát oažžut ovdaávttaid ja ávttaid mat eai oačču mánágoahtenjálmmi rahpasit dahje eai oačču ovdánit riegádahttima. De sáhttá šaddat váldit bottu dahje heaittihit dálkkodeami. Muhttin nissonolbmot ožžot iešalddis ávttaid maŋŋel go mii leat gidden varrasuotnarevrredálkkodeami (drypp), muhto jus nu ii dáhpáhuva, árvvoštallo ođđasit varrasuotnarevrredálkkodeami (drypp) álgit maŋŋel bottu.

Maŋŋel

Dat sáhttá mannat máŋggaid diimmuid, máŋggaid beivviid dan rájes go álggaheapmi / induksjonen álgá ja dassážii go riegádahttin álgá ja don riegádahttet. Ii leat vejolaš einnostit man guhkes áiggi dat váldá ovdal dikšun lea álgán ja mii oaidnit movt du rumaš váldá dan vuostá.

Go ávttat leat álgán ja riegádahttinmannolat lea álgán manná riegádahttin dábálaččat váttuid haga.

Om fødselen ikke starter

Jus dikšu ii dagut ahte riegádahttin ii vuolgge johtui, de doavttir duinna ovttas ráhkada plána viidáset čuovvoleami ja divššu. Sáhttá vejolaš bissehit divššu ja váldit bottu, ovdal go fas bidjá johtui doaimma. Dat čájehuvvo ahte diekkár bottus lea ávki, ja riegádahttin vuolgá johtui go fas álggaha divššu.

Jus ii doaimma riegádahttima álggahandoaibma oažžut lunddolaš riegádahttima johtui dahje du ja/dahje du máná dilli gáibida jođánit riegádahttit, árvvoštallo riegádahttin keaisárčuohpahusain.

Sist faglig oppdatert 2024-01-11

Kontakt

  • Kontakt Føde-/barselavdelingen, Elverum

    Oppmøtested

    Føde-/barselavdelingen ligger i 6. etasje i høyblokka.

    For at du skal føle deg trygg og kjent før du kommer, kan du gjerne se film med digital omvisning av føde- og barselavdelingen:

    Vår besøkstid

    Besøk mottas utenfor avdelingen etter avtale med mor. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

    Sykehuset i Elverum sett fra oven.

    Sykehuset i Elverum

    Kirkevegen 31

    2409 Elverum

    Transport

    Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

    Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.  

    Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)

    Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

    ​Nærmeste busstopp er Elverum sykehus, rett utenfor sykehusets hovedinngang. 

    Sykehuset ligger omtrent to kilometer fra Elverum stasjon (tog) og Elverum skysstasjon (buss).

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    • ​Pasienter og besøkende kan parkere på sykehusets parkeringsplasser P1 (ved hovedinngangen) og P8 (ved legevakten). P8 er også beregnet på øyeblikkelig hjelp ved akuttmottak, begravelsesfølge og DPS. Det er i tillegg enkeltplasser på sørsiden av sykehuset, på parkeringsplassene P5 (ved DPS) og P7 (ved akuttmottaket). Avgiftstider er mandag til lørdag klokka 08.00-18.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering ​koster 27,90 kroner per time / 50,90 kroner for 2 timer / 108,90 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
    • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på P1​ (5 plasser) ved sykehusets hovedinngang. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
    • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen og legevakta. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
    • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg ved avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

    Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant. 

    Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    ​Sykehuset i Elverum har eget apotek. 

    Sykehusapoteket Elverum (sykehusapotekene.no)

    Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

    Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

    Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

    Mer om egenandel og frikort

    Du kan betale med bankkort eller kontanter ved de ulike poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

    ​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

    Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

    Vi gjør oppmerksom på følgende:

    • Respekter personvernet
      Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.
    • Respekter helsepersonellets arbeid
      Opptak kan være forstyrrende.

    • Gjør ikke opptak av samtaler
      Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

    • Deling uten samtykke er ulovlig
      Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

    Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Serve​rin​​g 

    Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

    Mer om matservering og menyoversikt

    Ka​nti​ne 

    Kantina ligger i 1. etasje, til venstre for Sentralhallen, og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.00.

    Mer om kantinetilbudet og åpningstider

    Ki​​​os​​k 

    Narvesen ligger i 1. etasje i Sentralhallen. 

    Åpningstider 

    • M​andag til fredag: 07.00-20.00 
    • Lørdag og søndag: 10.00-18.00 
    Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

    ​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

    Mer om pasientverter

    Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

    For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

    Sjele​​​s​​​org 

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

    Ritu​​​aler 

    Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

    Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Mer om gjeldende smittevernregler

    Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

    Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

    Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

    Sosionom​​​en kan:

    • Kartlegge hjelpebehov
    • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
    • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
    • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
    • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
    • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
    • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

    Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".

  • Kontakt Kvinneklinikken, Lillehammer

    Oppmøtested

    • Fødeavdelingen ligger i 5. etasje. 
    • Barselavdelingen ligger i 6. etasje. 
    • Gynekologisk sengepost ligger i 6. etasje. 
    • Polikliniske pasienter møter i 6. etasje. 
    For at du skal føle deg trygg og kjent før du kommer, kan du gjerne se film med digital omvisning av føde- og barselavdelingen:

    Besøkstid ved føde-/barselavdelingen, Lillehammer

    Besøk etter avtale med avdelingen.

    Besøkstid ved gynekologisk sengepost, Lillehammer

    Besøkstider

    • I dag
      • 13:30 - 14:30
      • 18:30 - 19:30
    Sykehuset i Lillehammer sett fra oven.

    Sykehuset i Lillehammer

    Anders Sandvigs gate 17 (atkomst via Langes gate)

    2609 Lillehammer

    Transport

    Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

    Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

    Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no) 

    Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)

    Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. 

    Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss). 

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    • Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 09.00-17.00 og lørdag klokka 09.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller med mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering ​koster 27,90 kroner per time / 50,90 for 2 timer / 108,90 kroner per døgn (med forbehold om endringer). 
    • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger ved inngangen til Blodbanken (inngang 10), innerste bakgård, på baksiden av skiltene. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
    • Elbil-parkering finnes på sykehuset.
    • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
    • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

    Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant. 

    Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    Sykehuset i Lillehammer har eget apotek. Apoteket ligger i 1. etasje.

    Sykehusapoteket Lillehammer (sykehusapotekene.no)

    Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

    Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

    Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

    Mer om egenandel og frikort

    Du kan betale med bankkort eller kontanter ved de ulike poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

    ​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. 

    Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

    Vi gjør oppmerksom på følgende:

    • Respekter personvernet
      Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.
    • Respekter helsepersonellets arbeid
      Opptak kan være forstyrrende.

    • Gjør ikke opptak av samtaler
      Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

    • Deling uten samtykke er ulovlig
      Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

    Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Se​rv​​ering 

    Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

    Mer om matservering og menyoversikt 

    Kanti​​ne​ 

    Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.​​00. 

    Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ ​

    ​K​iosk 

    Narve​sen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

    Åpningstider

    • Mandag til fredag: 07.30-20.00
    • Lørdag: 10.00-18.00
    • Søndag: 12.00-19.00
    Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

    ​Automat​er 

    Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

    ​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

    Mer om pasientverter

    Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

    For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

    Sjele​​​s​​​org 

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

    Ritu​​​aler 

    Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

    Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Mer om gjeldende smittevernregler

    ​​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

    Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

    Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

    Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

    Sosionom​​​en kan:

    • Kartlegge hjelpebehov
    • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
    • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
    • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
    • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
    • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
    • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

    Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".