Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Konservativ behandling,
Sykelig overvekt - livsstilsendring, Elverum
Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.
Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi. Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.
Pasienter med alkohol- og/eller medikamentmisbruk skal ikke overvektsopereres. Det samme gjelder pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Pasienten må være i stand til å samarbeide og vise evne til livssstilsendring med hensyn til vektreduksjon og røykeslutt preoperativt. Veiledende aldersgrense oppad er 60 år.
Pasienter som skal vurderes for operasjon skal henvises til Gjøvik, uavhengig av bosted.
Konservativ behandling av overvekt
Henvisning for pasienter i gamle Oppland sendes til:
Kontaktperson: Nina M. Gaasø Spesialsykepleier Telefon: 468 80 154
Innhold i henvisningen
Sosiale forhold
Forekomst av fedme, diabetes, og hjerte-/kar-sykdommer hos førstegradsslektninger
Forekomst av følgesykdommer relatert til overvekten (hjerte-karsykdommer, diabetes, hypertensjon, søvnapné, respirasjonssvikt, belastningsrelaterte skjelettsmerter eller PCOS)
Grunnet ventelister ved søvnregistrering av pasienter med sykelig overvekt, er det ønskelig at dere på forhånd henviser de pasienter som trenger søvnutredning. Dette vil gjøre at pasienter raskt får gjennomført Embletta-screening og dermed får nødvendig behandling raskere.
Pasientene skal fylle ut et søvnregistreringsskjema:
De som skårer 11 poeng eller mer har en unormal dagsøvnighet. Disse pasientene bør tilbys Embletta-screening.
Det bør også foreligge en klinisk vurdering av pasientens søvnmønster:
Snorker pasienten?
Har pasienten eller pasientens pårørende opplevd episoder med søvnapne?
Føler pasienten seg uthvilt når han/hun våkner om morgenen?
Dersom det er mistanke om udiagnostisert hormonell eller medikamentutløst årsak til fedme, må det vurderes om pasienten skal tilses av lokal indremedisiner/endokrinolog før henvisning.
Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.
Konkrete mål
Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.
Selvmonitorering
Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).
Stimuluskontroll
Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.
Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg.
Redusert kaloriinntak
Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500 - 1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200 - 1800 kalorier per dag.
Fysisk aktivitet
For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.
Etter
Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.
Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.
Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.
Plastikkirurgi
Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager. Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen.
Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.
Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon
915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.
Pasienter og besøkende kan parkere på sykehusets parkeringsplasser P1 (ved hovedinngangen) og P8 (ved legevakten). P8 er også beregnet på øyeblikkelig hjelp ved akuttmottak, begravelsesfølge og DPS. Det er i tillegg enkeltplasser på sørsiden av sykehuset, på parkeringsplassene P5 (ved DPS) og P7 (ved akuttmottaket). Avgiftstider er mandag til lørdag klokka 08.00-18.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 23 kroner per time / 99 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på P1 (5 plasser) ved sykehusets hovedinngang. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen og legevakta. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg ved avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.
Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.
På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.
Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.
Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.
Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling.
Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke.
Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.
Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.
Kantina ligger i 1. etasje, til venstre for Sentralhallen, og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.00.
Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.
Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone".
Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy.
Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset.
Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt.
For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.
Sjelesorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.
Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft.
Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.
Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.
Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.
Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.
Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.
Sosionomen kan:
Kartlegge hjelpebehov
Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom.
Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.
