492 resultater
- AbortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- Abort - kirurgiskVed kirurgisk abort blir det gjort en utskraping fra livmora. Inngrepet blir gjort fram til og med svangerskapsuke 12, regnet fra siste menstruasjons første dag.
- Abort - medikamentell (hjemme)I Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- Abort - medikamentell (sykehus)Du kan få medikamentell abort på sykehuset fram til og med uke 12 i svangerskapet. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset for at aborten skal kunne gjennomføres. På samme måte som ved hjemmeabort vil du få et medikament som starter abortprosessen. Etter to dager kommer du tilbake til sykehuset for å gjennomføre aborten her.
- ADHD hos voksneADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).
- AkromegaliAkromegali er en kronisk sykdom som skyldes overproduksjon av veksthormon. Det kronisk forhøyede veksthormonnivået kan gi flere plager. Den første utredningen hos pasienter med nyoppdaget sykdom strekker seg vanligvis over to dager.
- Aksept- og forpliktelsesterapiAksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en retning innen kognitiv terapi som vektlegger mindfulness som metode. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet, og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet.
- Akutt funksjonssviktAkutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.
- Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelseUndersøkelsen kartlegger ditt funksjonsnivå.
- Akutt leukemiLeukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.
- Akutte ansiktsskaderDe hyppigste årsakene til ansiktsskader er trafikkulykker, fall, overgrep og idrett. Dersom du har brudd i ansiktet, og bruddkantene står fra hverandre, vil du som oftest bli operert.
- Akutte ansiktsskader - operasjonDersom du har brudd i ansiktet, og bruddkantene står fra hverandre, vil du som oftest bli operert for å få beinkantene så godt sammen som mulig, og for å holde dem i ro.
- Aldersrelatert makula degenerasjon (AMD)AMD er en øyesykdom som kan medføre varig skade i skarpsynområdet (makula). På folkemunne blir sykdommen ofte kalt forkalkning i øyet eller skarpsynsvekkelse.
- Alkohol og helseSmå mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer, men tidligere antakelser om at alkohol er bra for helsen er tilbakevist av nyere forskning. Alkohol er en risikofaktor for skade på kort sikt, og underliggende årsak til en rekke sykdommer på lang sikt. Alkohol er den tredje viktigste sykdomsfremkallende faktoren i den vestlige verden, og mer enn 60 ulike sykdommer kan knyttes til overforbruk av alkohol.
- AlkoholproblemerNår alkoholbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil det være et viktig mål for behandlingen at du får kontroll over impulsene for å bruke alkohol - uansett årsak. Mange vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Allergi - epikutantestVed epikutantest, også kalt lappetest, legger vi testmateriale i små kammer direkte på huden, vanligvis på ryggen. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager
- Allergi - prikktestPrikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på.
- Allergi - utredning av voksne hos lungespesialistAllergi er hyppig forekommende i befolkningen og viser seg å øke i forekomst. Man kan ha allergirelaterte symptomer fra øvre og nedre luftveier, mage og tarm eller fra hud. Fastlegen vil ofte kunne utrede og behandle allergi, men noen ganger er det behov for at fastlegen henviser til spesialisthelsetjenesten for utredning og/eller behandling.
- Allergi - utredning av voksne hos øre/nese/hals-spesialistAllergirelaterte symptomer kan komme fra øvre og nedre luftveier, mage og tarm eller fra hud. En del symptomer fra øvre luftveier, og nese spesielt, kan ha ligne på allergi uten å være det. Pollenallergi, også kalt høysnue, er den vanligste formen for allergi.
- AllergisjokkAlvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) er en akutt innsettende og potensielt livstruende reaksjon som krever akutt behandling. Allergisk (anafylaktisk) sjokk er den kraftigste formen for allergisk reaksjon.
- Allergivaksinering av barn og ungeAllergivaksinering blir og kalt hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi. Dette er aktuelt ved kraftig allergi, særlig mot pollen og bie- og vepsegift, men unntaksvis også mot dyrehår eller husstøvmidd.
- ALS, muskelsvinnsykdom (Amyotrofisk lateralsklerose)ALS er en sjelden progressiv nervesykdom som forårsaker gradvis svinn av motornevroner i hjernebarken og ryggmargen. De første symptomene ved ALS er ofte svekkelse i en arm, i et bein eller utydelig tale. Hos noen kan ALS gi kognitive vansker.
- AmmingInformasjon om ammestart og ammeråd som kan være nyttige den første tiden etter at barnet ditt er født.
- Amming og røntgenkontrastmidlerNoen røntgenkontrastmidler kan gå over i morsmelk.
- Amputasjon av arm/hånd/finger - behandling av fantom- og stumpsmerterEtter amputasjon av arm, hånd eller finger kan man oppleve fantomsmerter (smerter i den delen av armen som er amputert) eller stumpsmerter (smerter i den gjenværende delen av armen).
- Amputasjon av arm/hånd/finger - proteser og grepsforbedringerEtter amputasjon av arm, hånd eller finger kan det være behov for tilpasning av proteser og/eller grepsforbedringer. Dette er ortopediske hjelpemidler som kompenserer for manglende armlengde og/eller grepsfunksjon.
- Amputasjon av arm/hånd/finger - rehabiliteringEn amputasjon er et kirurgisk inngrep der en fjerner hele eller en del av et lem. Vi skiller mellom armamputasjon (gjennom eller ovenfor håndleddet), hånd-/delhåndsamputasjon (hele eller deler av hånda) og fingeramputasjoner. De fleste arm-, hånd- og fingeramputasjoner skjer på grunn av skader. Andre vanlige årsaker er svulster og komplikasjoner etter infeksjon.
- Anabole-androgene steroiderAnabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt.
- AnalfissurEn analfissur er en sprekk i endetarmsåpningen. Du kan få analfissur av å presse ut hard og tørr avføring eller ved forstoppelse. Diaré kan også gi analfissurer. Ofte er det foran eller bak i endetarmen at huden brister. Når det kommer avføring ut i endetarmsåpningen gjør fissurene det smertefult.
- Angiografi og intervensjonAngiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.
- Angstlidelser - fobiske og panikkangstAngstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.
- Angstlidelser - generalisertAlle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.
- Ankel/arm-indeksArm/ankel-indeks er en vurdering av blodsirkulasjonen i foten.
- Ankelforstuvning, råd og øvelserLeddbåndskader i ankelen er en av de hyppigste skadene ved sports- og fritidsaktiviteter. Man kan skade forskjellige båndstrukturer, men i 85 % av tilfellene er det ett eller flere bånd på yttersiden av ankelen som blir skadet.
- Anstrengelseslekkasje - operasjonUrinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. 80-90 % av kvinnene blir kvitt anstrengelseslekkasjen etter operasjonen. Av de som har både anstrengelses- og hastverkslekkasje blir ca halvparten bedre av sin hastverkslekkasje, mens noen få får økte plager med dette.
- Antiepileptisk behandlingMedisiner mot epileptiske anfall forebygger og reduserer risikoen for nye anfall. 2/3 av de som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall.
- ApnéskinneApnéskinne består av en plastgomme tilpasset tennene både i over- og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.
- Arbeids-EKGArbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen din under belastning. Undersøkelsen skal avklare om du har hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet. Testen skjer på ergometersykkel eller tredemølle med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.
- Arbeidsrettet rehabilitering - ervervet hjerneskadeRehabilitering for personer som har hatt hjerneslag, traumatisk hjerneskade eller annen form for skade/sykdom i hjernen, og som har lette til moderate kognitive utfall. Målet er å gi pasienten gode forutsetninger for å komme tilbake i arbeid. Tilbudet tar sikte på å øke forståelse for ny livssituasjon, hvor kunnskap og innsikt er avgjørende for helhetlig rehabilitering.
- Arbeidsrettet rehabilitering - milde traumatiske hodeskaderPoliklinisk oppfølging etter mild traumatisk hodeskade omfatter tverrfaglig utredning og oppfølging ved behov.
- Arbeidsrettet rehabilitering - muskel- og skjelettsmerterUtredning for personer med smerter i muskel- og/eller skjelett. Årsaken til muskel- og skjelettsmerter er ofte sammensatt. Derfor jobber vi tverrfaglig. Vårt team består av lege, sosionom og fysioterapeut.
- Aspergers syndrom hos voksneAspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse, der særtrekk er til stede mer eller mindre hele tiden og fører til generelle vansker med å fungere i hverdagen. Vanskene er til stede fra tidlig barndom.
- AstmaAstma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.
- AutismespekterforstyrrelserBarneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom hører til i en diagnosegruppe kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller autismespekterforstyrrelser.
- AV-fistel operasjonEn AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling. Det gjennomføres en opererasjon hvor en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette kan enten gjøres på underarmen eller på overarmen. Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.
- AV-fistel, nylagt - undersøkelse/kontrollEn AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling. Det gjennomføres en operasjon hvor en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette kan enten gjøres på underamen eller på overarmen. Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.
- Avrusning - alkoholAvrusning fra alkohol bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige avrusningsreaksjoner, når du tidligere har hatt delirium tremens (akutt forvirring utløst av alkoholabstinens) eller abstinenskramper. Det anbefales også hvis du har samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) og hvis du har avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.
- Avrusning - benzodiazepinerAvrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.
- Avrusning - opioiderPersoner som ønsker avrusning av opioider bør innlegges på institusjon etter anbefaling fra helsedirektoratets retningslinjer for avrusning. Opioider er her brukt som felles betegnelse på preparater/rusmidler som for eksempel heroin, morfin, metadon og buprenorfin.
- Avrusning på sykehusAvrusning på sykehus bør vurderes når ett eller flere av følgende forhold er tilstede: Avhengighet av flere rusmidler, injeksjonsbruk, omfattende blandingsmisbruk av flere rusmidler, tidligre komplikasjoner ved avrusning og komplisernede tilstander (som graviditet).
- BarnekreftKreft forekommer sjelden hos barn. I Norge får hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år diagnosen kreft. Barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne. Derfor er barnekreft annerledes enn kreft hos voksne.
- Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredesSelv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Det kan være aktuelt med cellegiftbehandling, immunterapi, hormonbehandling eller såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.
- Beinskjørhet (osteoporose)Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi blir mer utsatt for beinbrudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet. Den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved at man har hatt et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved påvisning av en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.
- BekkenbunnstreningBekkenbotnstrening er effektiv førebygging/behandling av urinlekkasje hos vaksne kvinner. Bekkenbotnstrening har også effekt ved symptom på ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorgan og ved smerter.
- Benamputasjon - rehabiliteringTilbudet retter seg til barn, unge og voksne som har gjennomgått benamputasjon. Etter en benamputasjon kan det være behov for tverrfaglig og spesialisert rehabilitering der du kan bli kjent med din nye funksjon, få bistand til å oppnå størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter og mestre en ny livssituasjon.Det er også en målsetting at du får en tilpasset protese.
- Benmargskreft (myelomatose)Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.
- BenmargsprøveBenmargsprøve er en vevsprøve som tas fra hoftekammen eller brystbeinet med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven gjøres i lokalbedøvelse.
- BiopsiVevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.
- Bipolar lidelseBipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.
- Bipolar lidelse - medikamentell behandlingMedikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.
- Bipolar lidelse - psykoedukasjon i gruppePsykoedukasjon i gruppe er et behandlingstilbud til voksne med bipolar lidelse. Tilbudet innebærer at du får undervisning av helsepersonell og mulighet til å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Målet er å gi deg mer kunnskap om hva lidelsen innebærer og hvordan du kan mestre hverdagen best mulig.
- Bipolar lidelse - psykologisk behandlingEt formål med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye episoder med depresjon og mani eller hypomani. Andre viktige mål er å styrke din livskvalitet og fungering i hverdagen, og å redusere risikoen for selvmord.
- BlindtarmbetennelseBlindtarmen er et lite vedheng som er festet til den første delen av tykktarmen. Her kan matrester eller små forsteinede avføringsklumper sette seg fast, som igjen kan føre til betennelse. Den betente blindtarmen må som regel opereres. Blindtarmbetennelse opptrer oftest hos unge voksne, men kan forekomme i alle aldre.
- BlodgivingBlod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis. Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Det finnes ingen erstatning for blod og mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.
- Blodpropp før eller i svangerskapetDet er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter, hevelse og smerte i et ben eller akutt tungpust, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
- BlodprøveVed blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
- Blodprøve - arteriell blodgassArteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.
- BlodsukkermålingDet er viktig å måle blodsukkeret for å kunne ha en godt regulert diabetes.
- Blodtrykksbehandling ved hjerneslagI akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være forhøyet. Det kan være behov for å senke blodtrykket ditt med medisiner. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse.
- BlodtrykksmålingBlodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.
- Blodtrykksregistrering i 24 timerHensikten med testen er å få en status på ditt blodtrykk på dagtid og om natten, under hverdagsaktiviteter og under fysisk aktivitet. Denne testen tar vi for å bekrefte eller utelukke om du har høyt (eller lavt) blodtrykk, eller om det varierer veldig i løpet av døgnet. Ofte bruker vi blodtrykksregistrering i 24 timer hvis vi mistenker at du trenger behandling for høyt blodtrykk (hypertensjon).
- BlærekreftBlærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles hovedsakelig med operasjon.
- Blærekreft - BCG-installasjonUndersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.
- Blærekreft - mitomycinbehandlingMitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de bivirkningene som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.
- Blærekreft - operasjon (TURB)TURB står for "Transuretral reseksjon av blæretumor", som betyr fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret. TURB blir utført på alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.
- BlæretreningBlæretrening og andre tiltak for å bedre toalettvanene kan hjelpe mange.
- Blødninger sent i svangerskapetBlødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blodblandet utflod et første tegn på at fødselen er nær.
- Borderline - emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelseEmosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til intense emosjonelle svingninger, samt impulsiv atferd uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske.
- BronkoskopiBronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.
- Brudd i bekken og hofteskålBrudd i hofteskålen forekommer forholdsvis sjeldent. Hos eldre oftest etter fall fra egen høyde, hos yngre etter høyenergiskader. Bruddet blir enten behandlet uten operasjon (konservativt) eller med operasjon avhengig av stillingen i bruddet.
- Brudd i fotenFoten består av 26 knokler og mange forbindelser med ledd. Leddene holdes samlet av kraftige leddbånd, og aktiv funksjon i foten besørges av sener og muskler fra legg og fot. En rekke nerver og blodkar som løper i lengderetningen av foten, forsyner foten med blod, følelse og signaler til fotens finere muskulatur. Fotens anatomi er fininnstilt, og smertefri funksjon er avhengig av minst mulig avvik i denne anatomien.
- Brudd i håndleddHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet.
- Brudd i kneKneleddet er et av de store leddene i kroppen og skal tåle mye belastning. For at kneet skal fungere best mulig etter et brudd, er det viktig at leddflatene settes korrekt på plass og fikseres. Brudd i kne kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.
- Brudd i leggKnoklene i leggen kan brekke hvis noe treffer den med stor kraft, men også ved en kraftig rotasjon. Knoklene kan brekke hver for seg eller samtidig og på ulike steder. De fleste leggbrudd skjer i forbindelse med sportsaktiviteter eller ved trafikkulykker.
- Brudd i overarmBrudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier: -Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder) -Brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd) -Brudd nederst i overarmen
- Brudd i ryggsøylenBrudd i ryggsøylen eller kompresjonsbrudd er den vanligste formen for brudd i ryggen. Risikoen for å få et slik brudd øker med alderen. Har du beinskjørhet (osteoporose) skal det lite til før du pådrar deg et kompresjonsbrudd. De fleste kompresjonsbrudd er ufarlige og går ofte over av seg selv. De fleste opplever betydelig smerte.
- Brudd i skulderSkulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd. Dette stiller store krav til både bløtdeler (sener, muskler, leddbånd og nerver) og skulderskjelettet. Bruddskader i skulderen kan omfatte brudd i skulderblad (scapula), kragebein (clavicula) eller øvre del av overarmen (proksimale humerus).
- Brudd i underarmUnderarmen består av to parallelle knokler som avgrenses øverst av albuen og nederst av håndleddet. Brudd i underarmen deles inn i tre kategorier: Øverst i underarmen (ofte albueskader), underarmskaftet (brukne knokler) og nederst i underarmen (vanligvis brudd i håndleddet). I tillegg finnes kombinasjonsskader der en knokkel har brudd og den andre knokkelen har gått ut av ledd, enten ved håndleddet eller i albuen. Ved brudd i underarmen er det derfor viktig å undersøke både albuen og håndleddet.
- Brukerstyrt/pasientstyrt plassBrukerstyrt plass innen psykisk helsevern betyr at innleggelse i døgnenhet skjer på initiativ fra pasienten selv, som del av en pågående behandling i spesialisthelsetjenesten.
- BrystkreftBrystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.
- Brystkreft - påvisning av vaktpostlymfeknuteVed påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, undersøker vi lymfeknutene i armhulen. Dette gjør vi for å undersøke om kreften har spredt seg.
- Brystreduserende operasjon - kvinneUnormalt tunge og store bryst kan føre til økt belastning på nakke og skuldre, og gjøre trening vanskelig. Nakke- og skuldersmerter kan ha en svært sammensatt bakgrunn, og det er dermed ingen garanti for at mindre bryst gir mindre plager.
- Brystreduserende operasjon - mann, TynsetForstørrede bryster hos menn som skyldes økning i brystkjertelvevets volum, kalles gynekomasti. Tilstanden er vanlig og oftest forbigående, og kan presentere seg like etter fødsel og hos ca 50% av gutter i puberteten. Særlig hos yngre menn eller voksne kan tilstanden være tegn på sykdom.
- Brystvorterekonstruksjon
- BukplastikkHensikten med inngrepet er å fjerne overskudd av hud og fettvev på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang der vekten er stabilisert i to år. Det er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning. Du som pasient må oppfylle våre operasjonskriterier.
- Bukplastikk - omvendt T-snittHensikten med operasjonen er å fjerne overskudd av hud og fettvev på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang. Vekten må ha vært stabil i to år. Vi benytter vertikal bukplastikk (omvendt T-snitt) der vi ikke får tilstrekkelig hudoppstramming med standard bukplastikk. Dette er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning, men oppstramming av løs hud. Du må oppfylle kriteriene som er satt for å få utført operasjon.
- BukspyttkjertelkreftBukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan vi operere. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det er behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.
- Bulkamidbehandling, GjøvikUrinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor du plages av ufrivillig urinavgang. Bulkamid er en av behandlingsmulighetene for urinlekkasje.
- Bånd på livmorhalsen (Cerclage)Cerclage brukes i et forsøk på å forhindre for tidlig fødsel. Cerclage er et bånd som sys rundt livmorhalsen (cervix) for å hindre at den åpner seg. Nytten av cerclage er omdiskutert, og først etter nøye vurdering tilbys denne behandlingen.
- Celleforandringer i livmorhalsenHar du har fått påvist celleforandringer i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringer ikke er kreft, men kan hos noen (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikke blir behandlet. Vi kan ikke forutsi hva slags celleforandringer som utvikler seg til kreft. Dette er en prosess som normalt tar lang tid. Alle med uttalte celleforandringer vil få tilbud om behandling.
- CellegiftbehandlingCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
- Covid-19Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.
- CT av hodetCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av lungeneCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av magenCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av nyrer og urinveierCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT-undersøkelseCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- Cyste på eggstokker - operasjonEn cyste er en væskefylt blære som kan ses på overflaten av eggstokken. I forbindelse med den normale eggløsningen dannes en rekke mindre cyster (follikkelcyster). Det er også andre årsaker til cystedannelse i eggstokkene.
- Cystoskopi - undersøkelse av urinblære og urinrøretCystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men gjør vanligvis ikke vondt.
- Cøliaki - behandling med glutenfri kostCirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki. Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.
- DaTSCAN - nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernenUndersøkelsen gjøres for å kunne vise forandringer i hjernens dopaminaktivitet. Disse forandringene kan oppstå for eksempel ved Parkinsons sykdom. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bildene.
- Demens med lewylegemer (DLB)Demens med lewylegemer (DLB) er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer. Den skiller seg fra andre demenstyper ved symptomer som synshallusinasjoner, søvnforstyrrelser og fysiske symptom som minner om parkinson, som skjelving, stivhet og treghet. Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen.
- Depresjon - medikamentell behandlingMedikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp mot depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke plager. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes.
- Depresjon - veiledet internettbehandlingDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den er kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet, mindre interesse og glede av det en vanligvis liker, og energitap som går ut over hverdagen. Andre symptom på depresjon er søvnvansker, konsentrasjonsvansker, redusert selvtillit, endringer i appetitt, grunnløs skyldfølelse, følelse av å være treg eller rastløs, selvmordstanker, irritasjon, bekymringstendenser.
- Depresjon hos voksneDepresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.
- Diabetes og svangerskapHar du kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet bør du være godt regulert før du blir gravid fordi det forebygger komplikasjoner. De fleste kvinner fortsetter med insulinbehandling i svangerskapet.
- Diabetes type 1Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.
- Diabetes type 2Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at mengden insulin som produseres i bukspyttkjertelen er for liten i forhold til behovet og at insulinet ikke virker så godt som det skal. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 30 år, men også yngre mennesker får den. Forekomsten øker med alderen. Både arv, overvekt og inaktivitet spiller en rolle for utvikling av diabetes type 2.
- Diagnostisk forløp for pasienter med uspesifikke symptomerKreft kan starte med utydelige symptomer som ikke er knyttet til ett spesielt organ. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring ved nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.
- Dialektisk atferdsterapi (DBT)Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapiform som hjelper deg å finne en balanse mellom å akseptere de sterke og vanskelige følelsene, og å forandre seg. Vi trener også på å sette grenser, å regulere følelser, sette navn på følelser og å takle stress. Målet med terapien er at du skal klare å tenke klart i situasjoner der du føler deg overveldet.
- Direkte bronkial provokasjonstestDirekte bronkial provokasjonstest gjør vi for å finne ut om luftveiene dine er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene.
- DødfødselNår et barn dør før fødselen, er det en av de største tragediene foreldre kan oppleve. Alle forventningene og planene for en fremtid med det nye familiemedlemmet, blir snudd til sjokk, krise og sorg.
- Døgnbehandling - psykiatriDøgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.
- Døgnbehandling av rusmiddelproblemerTverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling.
- EEG-registrering i 24-timerDette er en undersøkelse av den elektriske aktiviteten i hjernen. Med EEG-apparatet registrerer vi den elektriske aktiviteten ved å feste små, runde elektroder til hodebunnen med en fast og seig salve (elektrodepasta). Fra elektrodene går det ledninger til måleutstyret. Målingene (registreringene) ser vi på dataskjermen som EEG-kurver.
- EggstokkreftEggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.
- EKGEKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.
- EKG-langtids-/hendelsesregistreringVi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter.
- Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos voksneEksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å utsette (eksponere) seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst og endre reaksjonsmønsteret.
- Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.
- Elektrokonvulsiv terapiElektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.
- Elektromyografi (EMG)EMG (elektromyografi) er en undersøkelse av elektrisk aktivitet i musklene som gir informasjon både om nerven som forsyner muskelen og om muskelen. Nevrografi og EMG blir ofte utført i samme seanse, da de utfyller hverandre. Resultatene fra undersøkelsene blir vurdert i sammenheng. Undersøkelsene er nyttige i utredning av tilstander der det er mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt, og ved muskelsykdommer.
- EndetarmsfremfallEndetarmen, sammen med de andre bekkenorganene som livmor og urinblære, holdes oppe og på plass av bekkenbunnens muskler og bindevev. Når disse blir slappe kan for eksempel endetarmen falle ned og ut av analåpningen.
- Endetarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).
- Endetarmskreft - tilbakelegging av tarmVed endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi). Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.
- Endoskopisk fjerning av polypp i endetarmen (ESD)Polypper er utvekster i slimhinnen i tarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Ved endoskopisk fjerning av polypper i endetarmen (ESD) er hensikten å forhindre utvikling av sykdom i polyppen.
- EpiduralbedøvelseEpiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.
- EpilepsiEpilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.
- Epilepsi - førerkortvurderingVed epilepsi eller gjennomgått epileptisk anfall er det lover og regler som regulerer om du oppfyller helsekravene til førerkort. For å vurdere om du oppfyller helsekravene inngår en vurdering av din sykehistorie og gjennomført utredning. Det kan være behov for å gjennomføre en langtids-EEG-registrering.
- Ervervet hjerneskade, kontrollopphold etter rehabiliteringDette er et tilbud til personer som tidligere har vært innlagt til primærrehabilitering etter en ervervet hjerneskade, hovedsakelig hjerneslag eller traumatisk skade.
- FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling)FACT (Flexible Assertive Community Treatment) står for fleksibel aktivt oppsøkende behandling der du bor og oppholder deg. Behandlingen er et tilbud til deg som har alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer, og som trenger hjelp på flere områder i livet. Dette kan være knyttet til bolig, økonomi, arbeid eller utdanning og sosialt nettverk. FACT gir det meste av oppfølgingen og behandlingen du trenger via et tverrfaglig team. Teamet består av psykolog, psykiater, sykepleier, sosionom, erfaringskonsulent (brukerspesialist), russpesialist og jobbspesialist. Behandling og oppfølging flyttes ut av kontoret og til hjemmet og nærmiljøet.
- Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbudFamiliegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du, familien din og en eller to gruppeledere møtes regelmessig i 6-12 måneder. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.
- Fjerning av bryst - forebyggende, HamarBrystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Rundt fem prosent av alle tilfeller av brystkreft skyldes arvelig brystkreftrisiko. I de fleste tilfellene skyldes den arvelige risikoen endringer (mutasjoner) i bestemte gener. Endringer i disse genene gir ofte også øket risiko for eggstokkreft. Personer i familier med opphopning av bryst og/eller eggstokkreft blir derfor tilbudt genetisk rådgivning og eventuell gentesting. Denne pasientgruppen blir anbefalt å foreta forebyggende fjerning av brystene.
- Fjerning av deler av mandler i narkose hos barn - tonsillotomiDelvis fjerning av mandlene blir utført for å bedre plassforhold for pasienter som sliter med munnpust, svelgevansker, spisevansker, pustebesvær eller snorking om natten som følge av store mandler.
- Fjerning av falsk mandel - adenotomiFalske mandler/adenoide vegetasjoner er forstørret lymfevev bakerst i nesa. Slikt vev, som også kalles “polypper“, kan hos småbarn medføre nesetetthet, munnpusting, snorking, pustestopp, dårlig søvn og slitenhet på dagtid. I tillegg kan store falske mandler bidra til at det danner seg væske i mellomøret og dermed redusert hørsel. Ved uttalte plager er behandlingen operasjon.
- Fjerning av føflekkFøflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. De fleste føflekker er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.
- Fjerning av galleblæreVed gallestein eller annen sykdom i galleblæra kan det bli nødvendig å fjerne galleblæra. Den vanligste metoden når man skal fjerne galleblæra er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Fjerning av galleblæra blir gjort enten dagkirurgisk eller ved innleggelse på sykehus.
- Fjerning av livmor, ikke kreftÅ fjerne hele livmoren blir kalt for en hysterektomi. Livmoren kan fjernes med kikkhullsoperasjon (laparoskopi), eller åpen kirurgi (laparotomi).
- Fjerning av livmorpolypp eller muskelknute (myom) ved hysteroskopiPolypper og muskelknuter kan gi blødninger, smerter og/eller utflod. I tillegg kan de også bidra til ufrivillig barnløshet eller gjentatte spontanaborter. Hensikten med operasjonen er å undersøke livmorhulen, og avklare om du har polypper eller muskelknuter (myomer) som må fjernes for å lindre symptomer.
- Fjerning av livmorslimhinnen (endometrieablasjon)Endometrieablasjon er en behandling mot kraftige menstruasjonsblødninger, vi fjerner livmorslimhinnen.
- Fjerning av mandler hos barn, GjøvikMandlene er lymfatiske organer som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.
- Fjerning av mandler, GjøvikMandlene er lymfatiske organer, som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.
- Fjerning av overskuddshud etter sykelig overvekt, ekstremitet (armer og ben)Hensikten med inngrepet er å fjerne hud- og fettoverskudd og stramme opp løs hud etter stort vekttap. Vekten må være stabilisert. Vi deler inn i armplastikk som gjelder overskuddshud på overarmer, og lårplastikk gjelder overskuddshud på innsiden av lår.
- Fjerning av polypper og svulster i endetarmTAMIS (Tansanal Minimally Invasive Surgery) gjøres for å fjerne polypper og mindre svulster (både godartede og ondartede) i endetarmen. Kirurgen fører et spesielt instrument inn i endetarmen, og ved hjelp av dette instrumentet fjernes polyppen/svulsten med rot via endetarmen.
- Fjerning av slimhinnen i livmoren ved hysteroskopiFjerning av livmorslimhinnen (endometriereseksjon) benyttes ved kraftige blødninger der annen behandling, som medikamenter eller hormonspiral ikke har tilstrekkelig eller ønsket effekt.
- Fjerning av visdomstennerVisdomstenner kommer ofte ikke fram i munnen på grunn av plassmangel eller feilstilling. Dette kan gi fare for kronisk betennelse og annen skade.
- Flerfamiliegruppe med undervisnings- og samtaletilbudFlerfamiliegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du og familien din, andre familier i samme situasjon og to gruppeledere møtes regelmessig i inntil to år. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.
- FlowmetriFlowmetri er en undersøkelse for deg som kan gjennomføre en viljestyrt vannlating.
- Flowmetri- og resturinbestemmelse,barnEn flowmetri-do er et apparat formet som et toalett eller en stol. Undersøkelsen etterligner en vanlig toalettsituasjon der barnet sitter på dostolen og tisser ned i en trakt med et beger under som samler urinen. Flowmetri-doen er tilkoblet en datamaskin som registrerer målingene.
- FluoresceinangiografiFluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Et gult fargestoff (fluorescein) sprøytes inn i en blodåre slik at vi kan følge fargestoffet i netthinnens blodkar ved hjelp av fotografier. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.
- Forebygging av fødselsrifterRifter i området mellom vaginalinngangen og endetarmsåpningen (perineum) i forbindelse med fødsel kan påvirke kvinnens helse og psykososiale liv negativt. Derfor er det viktig å forebygge helt eller redusere skade på muskulaturen i bekkenbunnen og rundt endetarmsåpningen.
- Forsnevring på halspulsårenEn forsnevring på halspulsårene kaller vi på fagspråket carotisstenose. En slik forsnevring oppstår ved at fettstoffer og forkalkninger legger seg på innsiden av åreveggen. Dette fører til nedsatt blodstrøm og øker risikoen for at blodpropper dannes og føres til hjernen. Slike blodpropper kan gi symptomer i form av ”drypp” (TIA-anfall) eller hjerneslag. Andre symptomer kan være plutselig innsettende og forbigående blindhet.
- Framfall av skjede/livmorFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye.
- Framfall av skjede/livmor - operasjonFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye. Operasjonen blir som regel utført via skjeden.
- Fysisk trening ved psykiske lidelserFysisk trening innebærer regelmessig og strukturert styrke- og utholdenhetstrening, med intensitetsnivå og belastning som er tilpasset din fysiske form og hvilken trening du liker. Det anbefales at du trener minst 150 minutter per uke fordelt på 2-3 treningsøkter over en periode på minst 8-12 uker.
- Fødsel - igangsettingIgangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
- Fødsel - seteleieNår det er barnets sete og / eller fot som ligger nederst i fødselskanalen, og derfor blir den delen som fødes først, kalles dette setefødsel. Om lag 3-4 prosent av alle barn ligger i seteleie ved termin.
- Fødsel av tvillinger/flerlingerEr du gravid med tvillinger/flerlinger bør du føde barna dine på en fødeavdeling som har fødselslege, anestesilege og barnelege tilgjengelig hele døgnet.
- Fødsel og barselFødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.
- Fødselsrifter med skade på endetarmens lukkemuskelUnder fødselen blir bekkenbunnen strukket og det kan oppstå rifter i huden. Mange fødende får mindre rifter, men i blant kan den fødende få større fødselsrifter. Det kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel.
- FøflekkreftMalignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.
- GallesteinGallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.
- GalleveiskreftGalleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.
- Ganglion, håndGanglion er en til tider øm og væskefylt kul som går ut fra et ledd eller en seneskjede i hånden. De er alltid ufarlige og forsvinner ofte av seg selv. Ganglion sitter ofte på håndryggen, men forekommer også på innsiden av håndleddet og på fingrene. Det er en forholdsvis vanlig tilstand i aldersgruppen 15-50 år, noe oftere hos kvinner.
- GangtestUnder en gangtest måler vi hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i seks minutter. Vi måler oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter testen.
- Gangtest, GjøvikGangtest måler hvor langt du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter.
- GastroskopiGastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.
- Gastroskopi med innleggelse av stent i spiserør eller tolvfingertarmEt gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Gastroskopet føres inn gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Ved gastroskopi kan vi undersøke om det er sykdom i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm. Ved forsnevring av spiserør eller tolvfingertarm kan vi ved hjelp av gastroskopet legge inn en stent.
- GipsbehandlingGipsbehandling brukes ved beinbrudd, og i noen tilfeller ved skader i muskler, sener og leddbånd.
- Gravide og rusmidlerGravide som drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan være i en sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden og virke uheldig på videre utvikling. Vi gir den gravide/foreldrene tilpasset utredning, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.
- Graviditet og røntgenstrålingRøntgenundersøkelser brukes for å utrede sykdom eller alvorlige hendelser til tross for at det kan være er forbundet med en lett økt risiko for kreftutvikling senere i livet. Vi gjør røntgenundersøkelser av gravide bare i de tilfellene der det er større fare for mor og fosteret dersom vi ikke får satt korrekt diagnose på mors sykdom.
- Gruppeterapi i psykisk helsevernGruppeterapi er en behandlingsform som har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot spesifikke mål.
- Grå stær (katarakt) - operasjonVed grå stær (katarakt) har øyets linse blitt uklar og fører til svekket syn. Den eneste form for behandling er operasjon. Under operasjonen blir linsen fjernet og erstattet med en ny klar linse av kunststoff.
- Gynekologisk kreft - kikkhullskirurgiGynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved kikkhullskirurgi får du mindre arr på magen, mindre smerter, kortere sykmeldingstid, mindre risiko for sammenvoksinger og kortere liggetid på sykehus etter operasjonen enn ved åpen kirurgi.
- Gynekologisk kreft - åpen kirurgiGynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.
- Gynekologisk undersøkelseGynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.
- Gynekologisk undersøkelse i narkoseGynekologisk undersøkelse i narkose blir brukt både ved utredning av gynekologiske lidelser, og til evaluering av behandling mens den pågår. Ved en slik undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt, og den utføres i gynekologisk leie, på samme måte som når du er til gynekolog.
- Gynekologiske lidelser - åpen bukhulekirurgiFjerning av hele eller deler av livmoren og/eller cyster og svulster på eggstokken er de vanligste gynekologiske operasjoner som utføres ved åpning av bukveggene. Hvis forandringene er store, gjøres det gjennom et åpent snitt i bukveggen. Ved mindre forandringer gjøres operasjonen vanligvis med kikkhull (laparoskopi).
- Habilitering ved atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseAtferdsvansker, atferdsforstyrrelser eller utfordrende atferd kan forekomme i ulik grad, og årsakene kan være flere og sammensatte. Vanskene kan bestå i selvskading og atferd som gjør at grunnleggende behov som søvn, ernæring og hygiene ikke blir dekket.
- Habilitering ved autismespekterforstyrrelse hos førskolebarnEarly Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er en behandlingsform for barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) hvor vi arbeider med utvikling av språk, evne til læring, hverdagsferdigheter, lek og samspill med andre barn og voksne. EIBI har god effekt for en stor gruppe av førskolebarn (1-6 år) med autismespekterforstyrrelse.
- Habilitering ved autismespekterforstyrrelser hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller med hensyn til barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg som forventet med tanke på samspill med andre mennesker, språkutvikling, læring og sosiale ferdigheter, og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på autismespekterforstyrrelse (ASF).
- Habilitering ved autismespekterforstyrrelser hos voksneAutisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av karakteristisk repeterende atferd.
- Habilitering ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemmingLov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir kommunen anledning til å fatte vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Bruk av tvang og makt kan da gjelde i konkrete og beskrevne situasjoner hvor en person utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunen i dette arbeidet.
- Habilitering ved cerebral parese hos barn og ungeCerebral parese er en varig utviklingsforstyrrelse som skyldes skade som har rammet en umoden hjerne; det vil si en skade som er oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen barnet var 2 år.
- Habilitering ved cerebral parese hos voksneCerebral parese (CP) er en utviklingsforstyrrelse som skyldes en skade i hjernen som har oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen to års alder. Skaden medfører bevegelsesvansker i ulik grad, og ofte følgetilstander som epilepsi, sanseforstyrrelser, spesifikke eller generelle lærevansker og kommunikasjonsutfordringer.
- Habilitering ved demens hos personer med psykisk utviklingshemmingDemens er en fellesbetegnelse for en kronisk funksjonssvikt som skyldes ulike hjernesykdommer eller skader. Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens, men det finnes mange flere.
- Habilitering ved Downs syndrom hos barn og ungeDowns syndrom skyldes en medfødt genetisk tilstand. Oftest blir det klart allerede ved fødsel at et barn har Downs syndrom. Tilstanden kan gi vansker på mange områder og det er derfor vanlig at barn og ungdom med Downs syndrom henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved ervervet hjerneskade hos barn og ungeErvervet hjerneskade hos barn og unge er en skade i hjernen som ikke er medfødt, men som skyldes hendelser etter fødsel.
- Habilitering ved ervervet hjerneskade hos voksneErvervet hjerneskade kan ha forskjellige årsaker, som for eksempel en ulykke eller sykdom i hjernen. En ervervet skade betyr at det har vært normal utvikling frem til skaden oppsto. Det er stor variasjon i følgene av en hjerneskade, avhengig av alder da skaden oppsto, skadens omfang og hvilke deler av hjernen som er rammet. Dersom skaden oppsto før 18-års alder og vanskene etter skaden er så omfattende at det er behov for bistand fra spesialisthelsetjenesten, kan det henvises til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO).
- Habilitering ved forsinket generell utvikling hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn eller en ungdom ikke utvikler seg slik det er forventet og det vekker bekymring hos foresatte, fastlege, eller andre som kjenner barnet fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet eller ungdommen henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved forsinket motorisk utvikling hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns bevegelsesutvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg slik det er forventet når det gjelder forflytning og bevegelse/motorikk og det vekker bekymring hos foresatte, fastlegen, fysioterapeuten eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved funksjonstap hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn mister ferdigheter han eller hun allerede har utviklet, eller utviklingen av ferdigheter stopper opp og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan det henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos voksne med funksjonsnedsettelseVoksne med ulike medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser kan ha vansker med språk og kommunikasjon. Dersom vanskene på dette området er så omfattende at det er behov for bistand fra spesialisthelsetjenesten, kan det henvises til habiliteringstjenesten for voksne.
- Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseNår et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon som forventet og bekymrer foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehagen eller skolen, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved multifunksjonshemming hos barn og ungeMultifunksjonshemming innebærer nedsatt funksjon på flere områder. Det kan gjelde bevegelse/motorikk, sansing, kommunikasjon og kognitiv fungering som er evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet i forhold til informasjon fra omgivelsene.
- Habilitering ved multifunksjonshemming hos voksneMultifunksjonshemming innebærer nedsatt funksjon på flere områder. Det kan gjelde bevegelse/motorikk, sansing, kommunikasjon og kognitiv fungering (evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet i forhold til informasjon fra omgivelsene).
- Habilitering ved muskelsykdom hos voksneVoksne som har hatt muskelsykdommer siden de var barn, kan henvises til habiliteringstjenesten for voksne.
- Habilitering ved muskelsykdommer hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn har en bevegelsesutvikling som går langsomt, har stoppet opp eller går tilbake og bekymrer hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på muskelsykdom.
- Habilitering ved ryggmargsbrokk hos barn og ungeTidlig i fosterlivet lukkes hjernen og ryggmargen inne av hinner og knokler. Hos enkelte barn er denne lukkingen mangelfull, og de blir født med ryggmargsbrokk (myelomeningocele, MMC). Det kan blant annet medføre lammelser i muskulatur, nedsatt følsomhet i hud, og nedsatt blære- og tarmfunksjon.
- Habilitering ved ryggmargsbrokk hos voksneRyggmargsbrokk er en medfødt tilstand. Tidlig i fosterlivet lukkes hjernen og ryggmargen inne av hinner og knokler. Hos enkelte barn er denne lukkingen mangelfull, og de blir født med ryggmargsbrokk (myelomeningocele, MMC). Det kan blant annet medføre lammelser i muskulatur, nedsatt blære- og tarmfunksjon, nedsatt følsomhet i hud, samt kognitive vansker.
- Habilitering ved spastisitet hos barn og ungeSpastisitet og annen økt muskelspenning (nedenfor velger vi å skrive spastisitet) kan forekomme ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd og kan være plagsomt og smertefullt.
- Habilitering ved spastisitet hos voksneSpastisitet kan forekomme i større og mindre grad ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, som for eksempel cerebral parese. Spastisitet kan være plagsomt og smertefullt. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd.
- Habilitering ved spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseNår et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegeen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved spise- og ernæringsvansker hos voksne med funksjonsnedsettelseVansker med hensyn til munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekt, kan forekomme hos voksne med funksjonsnedsettelse i ulik grad. Årsakene kan være flere og sammensatte. Om en voksen med funksjonsnedsettelse har så komplekse og omfattende spise- og ernæringsvansker at det er behov for bistand fra spesialisthelsetjenesten, kan det henvises til habiliteringstjenesten for voksne.
- Habilitering ved syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklingDet finnes et stort antall syndrom som på forskjellige måter påvirker utvikling og funksjon hos barn og unge. De fleste av disse syndromene er sjeldne. Dersom fastlege, foresatte eller andre som kjenner barnet godt mistenker at et barn eller en ungdom har et syndrom, kan legen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved syndromer som påvirker funksjon og utvikling hos voksneDet finnes et stort antall syndrom som på forskjellige måter påvirker utvikling og funksjon hos barn og voksne. De fleste av disse syndromene er sjeldne. Dersom fastlege, pårørende eller andre mistenker at en voksen har et syndrom, kan legen henvise til habiliteringstjenesten for voksne for utredning.
- Habilitering ved utfordrende atferd hos voksne med funksjonsnedsettelseUtfordrende atferd kan forekomme i ulik grad. Årsakene kan være flere og sammensatte. Vanskene kan bestå i skade mot seg selv eller andre, materielle ødeleggelser og atferd som medfører at grunnleggende behov som søvn, ernæring og hygiene ikke blir dekket hos voksne med funksjonsnedsettelse.
- Habilitering ved utviklingshemming hos barn og ungeUtviklingshemming er som regel medfødt og innebærer omfattende lærevansker, og utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Vi graderer diagnosen utviklingshemming som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.
- Habilitering ved utviklingshemming hos voksneUtviklingshemming er som regel en medfødt tilstand som innebærer omfattende lærevansker, og ulike grader av utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Det er vanlig å gradere diagnosen som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.
- Habilitering ved vansker knyttet til pubertet, seksulalitet og identitet hos voksne med funksjonsnedsettelseNår en person med funksjonsnedsettelse har omfattende vansker knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet kan fastlegen henvise til habiliteringstjenesten for voksne. Vi tilbyr utredning, samt veiledning og opplæring om forhold knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet.
- Habilitering ved vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funksjonsnedsettelserNår et barn eller en ungdom med funksjonsnedsettelse har omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet, kan fastlegen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning samt veiledning og opplæring om forhold knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet.
- Hallux valgusHallux valgus kalles ofte også skjev stortå. Stortåen legger seg utover (vinklet i retning lilletå) og kan ligge over tå nummer to. Tilstanden er svært vanlig og operativ behandling er oftest ikke nødvendig.
- HammertåHammertå eller bøyd tå, er en fotlidelse der en tå inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand som kan gi plager i form av trykk mot sko.
- HemoroiderSymptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.
- Hemoroider - operasjonNår egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjonen gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.
- Hemoroider - operasjon HALNår egenbehandling mot hemoroider er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.
- Hemoroider – strikkbehandlingStrikkbehandling av hemoroider er et velprøvd og godt valg ved behandling av mindre hemoroider. Behandlingen utføres ofte samtidig som du er til undersøkelse på poliklinikk.
- Hengende øyelokkHengende øyelokk er en tilstand der det øvre øyelokket henger ned. Tilstanden kan skyldes slapphet i huden (dermato blepharochalasis) eller svakhet/nerveskade i øyelokkmuskelen (ptose). Dersom øyelokket henger så mye at det blir vanskelig å se, kan det bli aktuelt å operere.
- Hengende øyelokk - operasjonHar du hengende øvre øyelokk som innskrenker synsfeltet, kan du få utført ptosekirurgi.
- HjernekreftÅ være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten.
- HjerneslagDet er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
- Hjerneslag-/skade: Tilbake til arbeidArbeidsrettet rehabilitering til deg som har hatt hjerneslag eller -skade. Målsettingen med behandlingen er å forberede deg på arbeidshverdagen etter hjerneslag/-skade. Behandlingen har en individuell tilnærming, men gis av et tverrfaglig team.
- Hjerneslag/-skade: Å være yrkesaktivArbeidsrettet rehabilitering til deg som har hatt hjerneslag eller -skade og som er på vei tilbake til arbeidslivet. Du må ha noen tanker eller erfaringer om å være yrkesaktiv. Målet er at du skal finne dine muligheter til å jobbe igjen.
- Hjerterehabilitering i gruppeHar du fått påvist kransåresykdom, etablert hjertesvikt, operert inn en pacemaker eller hjertestarter, eller gjennomgått hjerteoperasjon er trening en viktig del av behandlingen.
- HjertestarterkontrollDu skal kontrollere hjertestarteren (ICD) regelmessig på det behandlingsstedet du tilhører. En til to kontroller i året er vanlig. Da vil legen kontrollere batteriet og teste ledningene på hjertestarteren.
- Hode- og halskreftHode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.
- Hodeimpulstest (HIT)Hodeimpulstest (HIT) er en metode for å undersøke hvordan balanseorganet og balansenerven fungerer.
- HodepineHodepine er et svært vanlig symptom. Som oftest er hodepinen ufarlig, og det påvises ingen underliggende sykdom. Type behandling avhenger av diagnose.
- Hofte - kikkhullsoperasjonKikkhullsoperasjon i hofteleddet er en operasjonsmetode som gir kirurgen tilgang til hofteleddet og strukturer rundt dette gjennom små åpninger (kikkhull) i huden. Dette gir mulighet for å korrigere små, men ofte viktige detaljer i og omkring leddet uten stor arrdannelse.
- HoftebruddHoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Behandlingen er i dag utelukkende operasjon. Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Hoftebrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er høy (rundt 80 år).
- HoftebruddsoperasjonHoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.
- Hofteproteseoperasjon - revisjonEn revisjonsoperasjon innebærer at man skifter eller fjerner deler av eller hele hofteprotesen. Dette kan være nødvendig ved ulike problemer med protesen, for eksempel at protesen har løsnet fra beinet, slitasje av protesematerialene, infeksjon eller hvis protesen går ut av ledd.
- Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
- HornhinnebetennelseBetennelse i hornhinnen skyldes ofte infeksjon med virus, bakterier, parasitter og sopp. Symptomer kan blant annet være nedsatt syn, smerter og lysømfintlighet.
- Hull på trommehinnen - operasjon, GjøvikHull i trommehinnen kan oppstå etter ørebetennelse, skader, eller etter behandling med ventilasjonsrør (dren). Hull som ikke gror kan lukkes kirurgisk.
- HypersomnierHypersomni betyr økt søvn eller økt søvnbehov. Pasientene med hypersomni plages med store problemer med å holde seg våken i situasjoner hvor andre mennesker ikke synes det er vanskelig. Den mest kjente hypersomnien er narkolepsi. En annen viktig hypersomni er idiopatisk hypersomni.
- HypofyseadenomEt hypofyseadenom er en godartet svulst i hypofysen. Hypofysen er plassert under hjernen, bak øynene, og er forbundet med hjernen gjennom hypofysestilken. Hypofysen regulerer en rekke hormoner i kroppen. Vi skiller mellom hypofyseadenomer, som lager hormoner og de som er ikke-hormonproduserende. Antall nye tilfeller av hypofyseadenom er ca. 4 per 100 000 innbygger per år. Ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer utgjør ca. 50 % av disse.
- HypofysesviktbehandlingHypofysesvikt kan være medfødt, men oppstår oftest som en følge av hypofyseadenomer (godartet svulst i hypofysen) eller behandlingen av svulstene (oftest kirurgi). Andre sjeldne sykdommer kan også gi hypofysesvikt. Behandlingen gis for å erstatte de hormonelle manglene som oppstår når hypofysen svikter.
- Hysteroskopi ved barnløshetHysteroskopi betyr å se inn i livmorhulen og operativ hysteroskopi betyr at det utføres en operasjon på innsiden av livmoren. Hensikten med inngrepet er både å vurdere livmorhulen og, om nødvendig, samtidig fjerne forandringer for å bedre forholdene for graviditet.
- Høreapparat - tilpasning, GjøvikEt høreapparat er et teknisk hjelpemiddel som hjelper deg å høre bedre. Høreapparatet kan aldri erstatte normal hørsel, men det er en god støtte. Vi tilpasser høreapparat til både barn og voksne, med ulike grader av hørselstap.
- HøreapparattilpasningEt høreapparat er et teknisk hjelpemiddel som hjelper deg å høre bedre. Høreapparatet kan aldri erstatte normal hørsel, men det er en god støtte. Vi tilpasser høreapparat til både barn og voksne, med ulike grader av hørselstap.
- HøreprøveEn høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.
- Hørselsscreening hos nyfødteVi tester hørselen til alle nyfødte for å kunne oppdage et eventuelt medfødt hørselstap så tidlig som mulig, og da kunne sette i gang hjelpetiltak så raskt som mulig.
- Hørselstest - oppfølging etter hørselsscreening hos nyfødteAlle nyfødte i Norge hørselscreenes. Dersom testen ikke er godkjent, henviser vi barnet til hørselssentral for videre oppfølgning.
- Illegale rusmidlerNår rusmiddelbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil en vesentlig del av behandlingen være å få kontroll over impulser til å ruse deg, uansett årsak. Å slutte å bruke rusmidler kan være en krevende prosess, og det er god hjelp i støttende relasjoner fra behandler og/eller familie og nettverk. Noen vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Individuell jobbstøtteIPS (Individual Placement and Support) eller individuell jobbstøtte på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidsrehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Tilnærmingen er systematisk og integrert med behandlingstilbudet som gis fra helsetjenesten. Målsetningen er å finne vanlig lønnet arbeid. De som mottar IPS omtales videre i teksten som jobbsøker.
- Individuell jobbstøtte ungIPS ung er et tilbud til deg under 30 år, som har det vanskelig psykisk eller har utfordringer med rus, og som trenger hjelp til å starte eller komme tilbake til jobb eller skole. Livet går i faser, noen ganger trenger man kanskje en ekstra dytt, eller en hånd å holde i for å finne nye løsninger slik at hverdagen blir meningsfull. I IPS ung gjør vi begge deler. IPS ung er et tilbud i samarbeid mellom NAV og helsetjenesten.
- Inngrodd tåneglInngrodd tånegl rammer ofte neglen på stortåen og kan føre til en lokal smertefull hevelse, ofte med infeksjon.
- Innlegging eller skifte av stent i urinlederHvis du har et trangt område i urinlederen, kan dette hindre at urinen passerer fra nyren til urinblæren. Det kan blokkes opp innvendig med et kateter eller en ballong ført opp gjennom urinrøret. En stent, et innvendig plastrør, vil sikre at urinen renner fra nyrene til urinblæren.
- Intravenøs behandling med zoledronsyre
- Intravitreal injeksjon (IVI)Intravitreal injeksjon (IVI) er en sprøyte med en liten dose legemiddel, som settes direkte i øyet.
- Kapselendoskopi av tynntarmVed kapselendoskopi kan vi undersøke om det er sykdommer i tynntarmen. Det er vanligst ved mistanke om blødning der andre undersøkelser ikke har gitt noen god forklaring. Du svelger en kapsel med innebygd kamera. Den er ca. 11 x 26 mm. Kapselen passerer gjennom hele tynntarmen mens kameraet tar over 50 000 bilder. Undersøkelsen varer i 12 timer og bildene lagres i en bildeboks som du bærer på deg.
- KarpaltunnelsyndromKarpaltunnelsyndrom gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hånd og fingre, ofte sammen med smerter og redusert kraft. Det kommer av at medianusnerven, som går sammen med bøyesenene til fingrene i en felles tunnel, kommer i klem.
- KeisersnittKeisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.
- Kikkhullsoperasjon i ankelSykdommer og skader i ankelleddet kan være skader i brusk, sener, inneklemmingstilstander, betennelse i leddhinne og frie legemer. En kikkhullsoperasjon vil gi svar på hva som er galt med ankelen og gi mulighet til å behandlet sykdommen eller skaden.
- Kirurgisk behandling av brystkreftOperasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.
- Kirurgisk behandling av søvnapné, GjøvikEn mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan behandles med operasjon.
- KlamydiabehandlingKlamydia forårsakes av Chlamydia trachomatis, den vanligste seksuelt overførte bakterien i Norge. Bakterien smitter ved direkte slimhinnekontakt og kan føre til betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- Klinisk nevrologisk undersøkelseEn klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.
- KneproteseoperasjonEn kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.
- Kognitiv rehabiliteringKognitiv rehabilitering i gruppe er et senfasetilbud etter ervervet hjerneskade med fokus på mestring av endret livssituasjon. Med senfase menes fra 6 måneder etter skade. De fleste som får en hjerneskade etter hjerneslag, operasjon, ulykke eller lignende vil oppleve forandringer i mentale oppgaver i hverdagen. Å oppleve slike endringer kan være utfordrende for en selv og for de rundt han/henne. For mange kan det være vedvarende.
- KoloskopiKoloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.
- KolsKronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.
- Konisering - fjerning av livmortapp, operasjonKonisering vil si at vi fjerner den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringer. Disse celleforandringene sitter oftest ytterst på livmortappen. Når du har fjernet denne ytre delen av livmorhalsen, regner vi med at du er ferdigbehandlet for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlige kontroller i etterkant.
- Konisering - fjerning av livmortapp, polikliniskKonisering vil si at vi fjerner den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringer. Disse celleforandringene sitter oftest ytterst på livmortappen. Når du har fjernet denne ytre delen av livmorhalsen, regner vi med at du er ferdigbehandlet for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlige kontroller i etterkant.
- Korsbåndoperasjon - bakreBakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, og er også kjent som Posterior Cruciate Ligament(PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn for eksempel skader på fremre korsbånd.
- Korsbåndoperasjon, fremreFremre korsbånd er et leddbånd som er viktig for å kontrollere kneets bevegelse og forhindre at leggen glir fremover i forhold til lårbeinet. I tillegg har det en viktig rolle i å kontrollere rotasjonen i kneet.
- KorsbåndskadeKorsbåndene hjelper musklene med å stabilisere kneet. En korsbåndskade er hel eller delvis avrivning av fremre eller bakre korsbånd i kneet. For noen er skaden veldig smertefull, mens andre merker mindre til den.
- Kreft i kjønnslepper (vaginal kreft)Kreft i ytre kjønnsorganer er en sjelden sykdom. Det dreier seg om flere ulike typer, undergrupper og utviklingsstadier. Samme sykdom arter seg forskjellig fra pasient til pasient, og krever et individuelt behandlingsopplegg.
- Kreft i skjedenKreft i skjeden er en sjelden sykdom. Årlig rammes 10-20 kvinner i Norge. Gjennomsnittsalderen for denne krefttypen er cirka 60 år. Forløpet er avhengig av sykdomsutbredelsen. Behandlingsperioden kan strekke seg over flere måneder dersom man gjennomgår både kirurgi og strålebehandling.
- Kronisk lymfatisk leukemiKronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det er 300 nye tilfeller årlig i Norge.
- Kroppslig (somatisk) behandling ved psykisk helsevernPersoner med alvorlige psykiske lidelser har en overhyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risikofaktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.
- KuldebrilleVed øyeoperasjoner kan det oppstå små blødninger. Dersom disse småblødningene går ut i vevet, blir det hevelse og blåfarge rundt øynene. Dette er ikke farlig, men kan kjennes ubehagelig. For å minske dette ubehaget behandler vi med kuldebrille. Disse brillene er laget i myk plast og er fylt med en flytende masse som stivner når de legges i fryseren.
- Langvarige muskel- og skjelettsmerter - gruppetilbudEt poliklinisk gruppebehandlingstilbud for personer med langvarige muskel- og skjelettsmerter. Hensikten med gruppebehandlingstilbudet er å bidra til bedret mestring av helseplager, økt funksjonsnivå og livskvalitet på tross av langvarige smerter.
- Laparoskopi - kikkhullskirurgiLaparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Teknikken blir også brukt som operasjonsmetode ved sykdommer i magen. For eksempel kan vi bruke laparoskopi for å fjerne graviditet utenfor livmoren, operere eller fjerne galleblæren, eggledere, eggstokker, cyster, brokk eller muskelknuter. I noen tilfeller bruker vi den også for å fjerne livmoren. Laparoskopi blir også brukt i blindtarmsoperasjoner, galleoperasjoner, fedmeoperasjoner og et stort antall av andre typer inngrep i bukhulen.
- Laparoskopi (kikkhullskirurgi) ved gynekologiske tilstanderLaparoskopi vil si å se inn i bukhulen via et tynt rør («kikkert» eller laparoskop). Operasjonen gjøres i narkose. Laparoskopet føres inn gjennom snitt i navlen. Det har kamera og bukhulen kan sees på skjerm. Det lages så 1-3 hjelpeinnstikk i buken for innføring av instrumenter og det er dermed mulig å utføre operasjon i buken.
- LeddproteseoperasjonHvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.
- Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å bidra til at opioidavhengige skal få økt livskvalitet og at du får bistand til å endre livssituasjonen din gjennom bedring av ditt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall.
- Leverbiopsi, LillehammerLeverbiopsi er en undersøkelse for å kartlegge leveren hvis blodprøver og andre undersøkelser har gitt grunn til å mistenke sykdom i leveren din.
- LeverkreftDenne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.
- LIFT 1 - gruppetilbudBehandling i gruppe for personer med langvarige smerteproblematikk som trenger en kombinasjon av fysisk og teoretisk tilnærming. Målet med behandlingen er økt forståelse og kunnskap om langvarige smerter og hvilke faktorer som kan påvirke. Det er også et mål at deltakerne kommer i gang med egne mestringstiltak.
- Limb-girdle muskeldystrofiLimb-girdle muskeldystrofi (LGMD) er en samlebetegnelse for flere sjeldne arvelige muskelsykdommer som gir gradvis svekkelse av musklene i hofte- og skulderpartiet.
- Lindrende behandlingMange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
- Lite liv i svangerskapetAt barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.
- LivmorhalskreftLivmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.
- LivmorkreftLivmorkreft er kreftsykdom som har startet i selve livmoren, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som får livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sykdommen oppdaget tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft blir behandlet primært med operasjon.
- LokalbedøvelseLokalanestesi (lokalbedøvelse, regionalbedøvelse) benyttes ofte i forbindelse med kirurgiske inngrep og prosedyrer. Lokalbedøvelsesmiddel virker ved å hindre at nervesignaler fra et smertefullt område i kroppen når sentralnervesystemet. Man kan sette lokalbedøvelse i det området man skal operere, men noen ganger er ikke dette den beste løsningen. Da kan man sette bedøvelsesmiddelet inntil de store nervebanene som fører smertesignaler fra operasjonsstedet, slik at man bedøver for eksempel en hel arm. Regionalbedøvelse gis som oftest av anestesileger før inngrepet.
- LungefunksjonsmålingMåling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene.
- LungekreftDet finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene.
- Lungerehabilitering - dagBehandling i gruppe for personer med kronisk lungesykdom som kols, astma, sarkoidose, covid-19 eller lignende. Målet med behandlingen er å sinke progresjon og forverring, samt å gjøre deg i stand til å leve et bedre liv med sykdommen.
- Lungerehabilitering - døgnBehandling i gruppe for personer med kronisk lungesykdom som kols, astma, sarkoidose, covid-19 eller lignende. Målet med behandlingen er å sinke progresjon og forverring, samt å gjøre deg i stand til å leve et bedre liv med sykdommen.
- LymfekreftLymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.
- Lysbehandling av gulsott hos nyfødteMange nyfødte får gulsott etter fødselen, men hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av to uker. Gulsott er enkelt å behandle med lysbehandling hvis det er nødvendig.
- LyskebrokkEt brokk dannes når bukhinnen buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Du kan da se eller føle en kul, oftest i lysken. Brokket kan bli ømt eller smertefullt. Tarm eller fettvev kan gli inn i brokksekken.
- Lyskebrokk - operasjonEn operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk. Hvis det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legene anbefale at du venter med operasjonen. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås.
- Lyskebrokk hos barn - operasjonLyskebrokk hos barn er en medfødt utposing av bukhinnen gjennom lyskekanalen, som bukorganer (oftest tarm) kan gli ned i. Det vises som en kul i lysken, som hos gutter kan gå helt ned i pungen. Alle barn med lyskebrokk bør opereres, men hastegraden varierer.
- Magesmerter - akutteDet er mange årsaker til akutt oppståtte magesmerter. For noen av disse er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Vent derfor ikke for lenge med å oppsøke fastlege / legevakt.
- MammografiMammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.
- Matvareallergi og matvareoverfølsomhet hos barn og ungeMatvareprovokasjon er en test på om en unormal reaksjon på mat skyldes en bestemt matvare. Testen er best egnet for å avklare akutte reaksjoner.
- Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)Dersom det ikke er aktuelt med eksponeringsbasert behandling (ERP) eller i tilfeller hvor personer har gjennomgått eksponeringsbehandling og ikke hatt nytte av dette, kan medikamentell behandling med antidepressiva være til god hjelp.
- Medisinfri behandling i psykisk helsevernMedisinfri behandling er et tilbud for pasienter over 18 år i psykisk helsevern som tradisjonelt er blitt behandlet med medikamenter. Har du for eksempel kronisk depresjon og angst, eller langvarige relasjonsproblemer/ personlighetsproblematikk vil du kunne få tilbud om et medisinfritt behandlingsalternativ.
- MenstruasjonsblødningerKraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med oppfølging fra lege eller gynekolog. Det finnes flere typer behandlinger dersom du har kraftige menstruasjonsblødninger.
- Mentaliseringsbasert terapi (MBT)Mentaliseringsbasert terapi (MBT) går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære forhold og i samarbeid med andre.
- Mild traumatisk hodeskade - tverrfaglig gruppebehandlingArbeidsrettet rehabilitering til deg som har gjennomgått mild traumatisk hodeskade. Målsettingen med behandlingen er å sikre relevant utredning og forberede deg på arbeidshverdagen etter gjennomgått hodeskade. Behandlingen har en individuell tilnærming, men gis av et tverrfaglig team.
- Motiverende intervju (MI)Motiverende intervju (MI) baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan øke gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker knyttet til egen atferdsendring.
- MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder. Under en MRCP må du holde pusten.
- MR av hodetVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR-undersøkelseVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- Multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn og ungdom etter SARS-CoV-2-infeksjonMultiorgan inflammatorisk syndrom (MIS-C) er en sjelden betennelsessykdom som kan oppstå etter Covid-19 hos barn og ungdom. Pasientene kan raskt bli alvorlig syke, med høy feber, symptomer fra flere organsystemer, og sirkulasjonssvikt. Utfallet av sykdommen etter behandling er god.
- Multippel sklerose (MS)Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene, det vil si at du kan få perioder med forverring. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.
- MusikkterapiMusikkterapi innebærer at du sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en god måte. Du møter til jevnlige timer med en musikkterapeut, alene eller i gruppe. Vi tilrettelegger terapien både for deg som har mye musikkerfaring og for deg som har lite eller ingen erfaring med å musisere.
- Muskelknuter på livmorenLivmorknuter (myomer) er vanligvis ufarlige og gir ofte få symptomer. Hos noen kan de forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger, men plagene avtar vanligvis etter overgangsalderen. Det finnes effektiv behandling for livmorknuter.
- Måling av beintetthetBeintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.
- Måling av syn med autorefraktorUndersøkelsen foregår ved hjelp av en maskin som kalles autorefraktor. Den måler hvor godt du ser på avstand med og uten korreksjon, og om du er langsynt, nærsynt og/eller har skjeve hornhinner.
- Måling av tåreproduksjonMåling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.
- NarkolepsiNarkolepsi er en alvorlig nevrologisk lidelse. Lidelsen kan være arvelig, det vil si at det er opphoping av narkolepsi i visse familier. Forekomsten av sykdommen varierer fra undersøkelse til undersøkelse. Noen studier peker på at mer enn en av 1000 personer har narkolepsi. Det vil bety at det finnes noen tusen personer i Norge med denne sykdommen. Mange er ikke diagnostisert. Symptomene starter vanligvis i ung alder, men det er ikke uvanlig at det går 10-20 år fra det første symptom opptrer til diagnosen stilles.
- Narkose/bedøvelseNår du skal opereres får du narkose eller en annen form for bedøvelse. Narkose er den vanligste formen for bedøvelse. Den virker i hele kroppen og du sover under hele operasjonen. Andre former for bedøvelse kan også brukes.
- NavlebrokkNavlebrokk er en svakhet i bukveggen som fører til en utposning fra navlen. Navlebrokk er vanligst hos barn, og i de fleste tilfeller går det tilbake av seg selv. Dersom brokket ikke er gått tilbake innen seksårsalderen, kan vi vurdere operasjon - også av kosmetiske grunner. Voksne som får navlebrokk kan forsøke å presse tilbake utbukningen ved å trykke lett på den, men hvis det blir inneklemt, og må det opereres.
- Nedsatt blodtilførsel til beinaNedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vi vanligvis behandle i løpet av noen timer, mens kronisk nedsatt blodtilførsel med smerter i beina (claudicatio) vil ofte bli bedre med gangtrening og andre tiltak som bedrer blodsirkulasjonen.
- Nerve i klem ved albuen, operasjonDet finnes tre større nerver i området rundt albuen (radialis-, medianus- og ulnaris-nerven). Når en eller flere av disse nervene kommer i klem kan det gi ulike typer plager, som nummenhet, stikkende smerter og/eller muskelsvakhet i deler av hånden/armen.
- Nesepolypper og/eller bihulebetennelse - operasjonOperasjonen skal åpne opp slik at nese og bihuler blir ventilert. Du vil puste bedre med nesen, det blir mindre snørr og slim, presset i bihulene blir mindre og for en del pasienter blir luktesansen bedre. I tillegg får du mindre plager med bihulebetennelser. De fleste vil merke forventet effekt av inngrepet allerede etter 2-4 uker.
- Nevroendokrine svulsterNevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.
- Nevrofysiologisk måling - EMG/nevrografiNevrografi og EMG er to undersøkelser som oftest utføres i samme seanse da de utfyller hverandre og resultatene av begge undersøkelsene vurderes i sammenheng. De er nyttige i utredning av tilstander ved mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt. EMG og nevrografi er også aktuelt ved utredning av muskelsykdommer.
- Nevrologiske sykdommer - vurdering- eller rehabiliteringsoppholdFunksjonsvurdering for personer med følgetilstand etter nevrologisk sykdom. Oppholdet innebærer en helhetlig vurdering av funksjon, aktivitet og deltakelse.
- Nevropsykologisk undersøkelse - voksne, DPSEn nevropsykologisk undersøkelse er en omfattende utredning der vi gjennom samtaler, observasjoner og testing kartlegger ulike ferdigheter og hjernefunksjoner.
- NIPTNIPT - Non invasive prenatal test, undersøker DNA fra fosteret i en blodprøve fra den gravide. For den gravide er det en vanlig blodprøve. Undersøkelsen blir gjort rundt 12. svangerskapsuke.
- Nyfødtscreening - blodprøveAlle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 26 alvorlige medfødte sykdommer. For å undersøke om ditt barn har en medfødt sykdom som det er viktig å behandle raskest mulig, tar vi blodprøve fra barnets hæl cirka 48 timer etter fødsel.
- Nyre- og urinveissteinNyresteiner dannes ved at noe av innholdet i urinen felles ut og forsteines. Steinene kan bli liggende i ro på samme sted uten å gi symptomer, for eksempel i nyrebekkenet. Det kan også vandre nedover gjennom urinlederne. Her kan de sette seg fast og helt eller delvis blokkere for urinstrømmen. Dette kan forårsake smerter og eventuelt skade på nyrene.
- NyrekreftNyrekreft rammer 7-800 pasienter pr år i Norge. De fleste blir oppdaget i dag tilfeldig, men fortsatt er det en del som kommer på grunn av symptomer. De vanligste symptomer er blod i urinen eller smerter i flanken. Ved spredd sykdom er trøtthet og dårlig almenntilstand ikke uvanlige debutsymptomer.
- Oksygenbehandling i hjemmet (LTOT)Langtidsbehandling med oksygen i hjemmet kalles for LTOT, en forkortelse for det engelske begrepet “Long-term oxygen therapy”. Oksygentilførselen foregår via ulike apparater som du får låne på enhet for behandlingshjelpemidler.
- Oksygenbehandling ved klasehodepineAlle pasienter med diagnosen klasehodepine kan forsøke oksygenbehandling ved klasehodepineanfall. Vi anbefaler 100% oksygen med en flyt på 10-15 l/min i en ansiktsmaske med reservoar.
- Optisk snittbilde av netthinnenOCT (optical coherence tomography) er en undersøkelse som tar et tverrsnittbilde av netthinnen og måler tykkelsen til de ulike lagene i netthinnen. Bildene kan gi svært detaljert informasjon om blant annet skarpsynsområdet av netthinnen (makula) og synsnerven.
- Otosklerose - skade på bein i hørselsapparatetOtosklerose fører til nedsatt hørsel som følge av nydannelse av beinvev ved stigbøylen og av og til også i sneglehuset. Stigbøylen som overfører lydbølgene til det indre øret beveger seg tregere og dermed svekkes hørselen.
- Overvekt og svangerskapOvervekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner både i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Gravide blir anbefalt minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet 5 - 9 kg.
- Overvektsoperasjon - gastric bypassPersoner med sykelig overvekt som ikke har lykkes med å gå ned i vekt etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av overvektsoperasjon. Hovedgrunnen til at en overvektsoperasjon gir vektreduksjon er at man kan bli mindre sulten og raskere mett, ikke at man har koblet ut deler av tarmen. Gastrisk bypass er en type overvektskirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om.
- Overvektsoperasjon - gastric sleevePersoner med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av overvektsoperasjon. Hovedgrunnen til at en overvektsoperasjon gir vektreduksjon er at du kan bli raskere mett og mindre sulten. Sleeve-gastrektomi er en type overvektsoperasjon der omtrent 80 prosent av magesekken fjernes. Dette gir magesekken mye mindre volum og du kan få følelsen av metthet raskere.
- Overvåking av barn i mors mageFødselen er krevende for både mor og barn. Jordmor eller lege følger med på barnets tilstand gjennom hele fødselen.
- Pacemaker og hjertestarter, batteribytteBatteriet i pacemakeren din har en varighet på åtte til tolv år, avhengig av hvilken funksjon den har og hvor mye den er i bruk. Vi leser av batteriets kapasitet ved alle kontroller og planlegger tidspunkt for bytte av batteri i god tid før det er tomt. Ved behov for batteribytte, bytter vi hele generatoren.
- PacemakerinnleggelseEn pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din for å kunne behandle hjerterytmeforstyrrelser som fører til lav og/eller ujevn puls.
- PacemakerkontrollInformasjon til deg som skal til pacemakerkontroll.
- Palliativ behandling for barn og ungePalliasjon er en aktiv behandling for barn og unge med alvorlige livsbegrensende eller livstruende tilstander. Den kjennetegnes av en helhetlig tenking der målet er å hjelpe barnet eller ungdommen med det de og familien har behov for.
- Panikklidelse - veiledet internettbehandlingEt panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag. Vanlige opplevelser er hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage. Selv om mange kan få et panikkanfall vil de ikke nødvendigvis ha panikklidelse. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at vi opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at vi er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen, bli gal, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag.
- Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.
- PeniskreftPeniskreft er en sjelden kreftform, med cirka 70 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling, med en 5 års overlevelse på over 75%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og går ofte via flere forstadier. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft.
- Perifier nervesykdom - rehabiliteringRehabiliteringsopphold for personer med alvorlig perifer nervesykdom, som Guillain-Barré syndrom, akutte polynevropatier, polyradikulitt eller Critical Illness Disease.
- Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) karakteriseres av episoder med gjentatte, ensartede beinbevegelser under søvn. Disse beinbevegelsene kjennetegnes av at pasientene rykkvis bøyer stortær, ankler og knær, og at sammentrekningene kommer regelmessig natten gjennom. På engelsk kalles tilstanden «periodic limb movements in sleep», og understreker at det ikke bare er beina, men også armene som kan bevege seg. Beinbevegelser er imidlertid klart vanligst. Disse beinbevegelsene kan forstyrre søvnen, og gi hyppige oppvåkninger. Det er ofte søvnproblemer som bringer pasienten til legen.
- PersonlighetsforstyrrelserPersonlighet er vår stabile og karakteristiske måte å tenke, føle og handle på. Personlighetsforstyrrelse er når man har personlighetstrekk som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen og skaper problemer i forholdet til andre mennesker.
- PET-undersøkelsePET er en undersøkelse der kroppen din blir skannet etter at du har fått injeksjon av radioaktivt merket sukker. Undersøkelsen bruker vi for å påvise ulike sykdommer. PET gjør vi ofte innenfor kreftmedisin (onkologi), men PET er også nyttig i kardiologi, nevrologi, revmatologi og ved infeksjonsproblematikk.
- PH-registrering i spiserøretpH-registrering er en måling av surhetsgraden i nedre del av spiserøret. Undersøkelsen skal avdekke om surt mageinnhold kommer opp i nedre del av spiserøret. På sykehuset får barnet en sonde som det skal ha i 24 timer. Man reiser hjem med sonden og kommer tilbake dagen etter for å fjerne den.
- PleuratappingLungene ligger i hver sin pose i brysthulen. Disse lungeposene kalles pleura. Noen pasienter kan få væske i pleura og det kan da være behov for å tappe væsken. Det gjøres enten for å kartlegge årsaken til væskedannelsen (diagnostisk tapping) eller for å lindre plagene som væsken gir (terapeutisk tapping).
- Poliklinisk behandling i psykisk helsevernPoliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige samtaler hos en behandler, enten alene eller i gruppe. Du og din behandler blir enige om mål for behandlingen, hvor ofte dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.
- Poliklinisk behandling ved rusavhengighetPoliklinisk rusbehandling er en behandling som ikke krever innleggelse. Denne behandlingen består av jevnlige samtaler med tildelt poliklinisk behandler. Poliklinisk rusbehandling er aktuelt for deg som har et problematisk forhold, eller en avhengighet til alkohol, legemidler, ulike narkotiske stoffer eller dopingmidler.
- Poliklinisk rehabilitering i gruppe for personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)CFS/ME er en sykdom uten kjent og entydig årsak. Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og symptombilde, utelukking av differensialdiagnoser, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett.
- Prolaps i ryggenSmerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.
- Prolaps i ryggen - operasjonI de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.
- Prostata - aktiv overvåkningHvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.
- ProstatahyperplasiProstatahyperplasi, godartet forstørrelse (hyperplasi) av prostata, betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Det medfører en forsnevring av urinrøret med redusert avløp/urinstråle. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.
- Prostatahyperplasi - operasjon (TURP)Prostatahyperplasi betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.
- ProstatakreftKreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den vanligste kreftformen hos menn i Norge. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.
- Prostatakreft - robotkirurgiProstatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.
- Psykiske lidelser hos barn og unge - pakkeforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legger det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- PsykoedukasjonPsykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.
- Psykomotorisk fysioterapiPsykomotorisk fysioterapi (PMF) tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger og følelser. Traumatiske hendelser, sykdom eller langvarige belastninger påvirker kroppen.
- Psykose - voksneNasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykoser hos barn og unge, pakkeforløpNasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykososial behandlingPsykososial behandling blir lagt opp individuelt.
- PsykoterapiI psykisk helsevern, som er den delen av spesialisthelsetjenesten som tilbyr behandling av psykiske plager og lidelser, kan du få tilbud om ulike former for psykoterapi. Her kan du lese om noen av de sentrale psykoterapeutiske metodene som benyttes.
- Pusteprøve, ureaUndersøkelsen kan avklare om du har bakterien Helicobakter pylori (HP) i magen. HP kan være en årsak til sår i magesekk og tolvfingertarm, eller kronisk betennelse.
- Pusteprøve/spirometriSpirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).
- Rehabilitering - covid-19, GranheimCovid-19 sykdom kan påvirke flere av kroppens organer og gi et mer eller mindre alvorlig sykdomsforløp. Det er ikke alltid samsvar mellom sykdomsforløpets alvorlighetsgrad og graden av funksjonsnedsettelser etter at pasienten er ute av den akutte fasen av sykdommen. Rehabiliteringsbehovene kan blant annet være relatert til tap av muskelkraft, kognitive endringer, nevromuskulære plager, nedsatt lungefunksjon, smerter og opplevelser av angst og depresjon.
- Rehabilitering - covid-19, vedvarende plager etter mildt forløp, GranheimFlere som har gjennomgått et mildt covid-19-forløp opplever funksjonsnedsettende plager som utmattelse, angst og respirasjonsbesvær. For noen påvirker dette livskvaliteten i betydelig grad. Rehabiliteringstilbudet inneholder en medisinsk vurdering av tilstanden (utredning) og/eller individuell veiledning (behandling). Tilbudet kan gis uavhengig av hvor lenge du har vært plaget.
- Rehabilitering - hjerneslagHjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.
- Rehabilitering - omfattende skade (multitraume)Multitraume defineres som alvorlig skade i to eller flere kroppsregioner, oftest i muskel-/ skjelettsystemet. Multitraume medfører ofte kompliserte brudd i armer, ben, bekkenskjelett og/eller amputasjoner. Multitraume vil også kunne medføre skade på nerver utenfor sentralnervesystemet, lunger, indre organer, muskulatur, bløtdeler og ansikt.
- Rehabilitering - vurdering av rehabiliteringspotensialDette er et tilbud til personer med behov for tverrfaglig vurdering i spesialisthelsetjenesten med bakgrunn i funksjonsnedsettelse etter nevrologisk skade eller sykdom. Oppholdet innebærer en helhetlig vurdering av funksjon, aktivitet og deltakelse.
- Rekto-sigmoideoskopi, ElverumRektosigmoideoskopi er en undersøkelse av endetarmen og den nederste delen av tykktarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt, bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom endetarmen og den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum).
- Rekto-sigmoideoskopi, HamarRektosigmoideoskopi er en undersøkelse av endetarmen og den nederste delen av tykktarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt, bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom endetarmen og den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum).
- RektoskopiRektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.
- Rektoskopi, TynsetRektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.
- Respiratorisk syncytial-virus (RS-virus)RS-virus er et vanlig forkjølelsesvirus hos både barn og voksne om vinteren. Voksne og store barn får lite symptomer, og blir fort friske ved RS-virus-infeksjoner. Dette gjelder også de aller fleste små barn. Hos noen små barn kan sykdommen gi infeksjon i de små luftveiene (bronkiene) eller lungebetennelse som gir hoste og pustevansker. Dette gjelder særlig hos de yngste under ett år, og spesielt barn under tre måneder. For noen få er det nødvendig med innleggelse i sykehus, og for noen vil det også være nødvendig med forskjellige typer pustehjelp.
- Restless legsRestless legs, eller urolige bein, kjennetegnes av ubehagelige fornemmelser eller kriblinger i beina, som lindres av bevegelse/aktivitet. Når plagene er av en viss alvorlighetsgrad og hyppighet kalles det restless legs syndrom eller Willis-Ekboms sykdom.
- Rusavhengighet - akuttbehandlingDersom du har rus og avhengighetslidelser kan du oppleve akutte alvorlige situasjoner som gjør at du trenger umiddelbar hjelp. Det kan være akutte fysiske, psykiske eller sosiale problemer samtidig med, eller som følge av, rusmisbruk.
- Røntgen av kjeveRøntgen av kjeve (OPG) gir oss en fremstilling over alle tennene, tannrøtter og kjeve (panoramabilde). OPG tas ofte før fjerning av visdomstenner, rutine før hjerteoperasjon, tannstatus før en eventuell strålebehandling og ved spørsmål om brudd.
- Røntgen av lungeneRøntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).
- Røntgen av skjelettetRøntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.
- Røntgen av urinblære og urinrør hos barnDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille blæra og urinrøret.
- RøntgenmerkingNoen ganger kan god- eller ondartete svulster i brystet være plassert på en sånn måte at de ikke kjennes. I slike tilfeller og ved mistanke om brystkreft kan det være nødvendig å legge inn en merketråd eller markør i brystet for å markere brystvev som skal fjernes under en operasjon. I de fleste tilfeller benytter vi ultralyd for å plassere merketråden/markøren riktig. Hvis området ikke er synlig på ultralyd, gjør vi det røntgenveiledet.
- RøntgenundersøkelseVed en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.
- Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP)Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «samtidig ruslidelse og psykisk lidelse». ROP-pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med betydelig funksjonssvikt.
- Samtidige rusproblemer og psykiske lidelser - utredningKartlegging av psykisk helse er viktig, siden psykiske problemer kan gi nedsatt effekt av rusbehandlingen eller medføre feilbehandling. Dette gjelder spesielt de alvorlige psykiske lidelsene som traumelidelser, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
- Skjev neseskillevegg (septumplastikk), GjøvikTilstanden kan være medfødt, eller den kan ha oppstått etter en neseskade. Denne operasjonen kalles septumplastikk, og i det ligger det at neseskilleveggen (septum) blir flyttet eller endret på. Dette gjør vi på pasienter med én– eller tosidig nesetetthet der grunnen er at neseskilleveggen står skjevt. Av og til blir det også gjort nesemuslingforminsking (conchaplastikk) samtidig.
- Skulder helt eller delvis ut av leddSkulderleddet kan i spesielle tilfeller gå helt eller delvis ut av normal stilling, dette kalles dislokasjon eller luksasjon. Dette forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten en utløsende skade.
- Snorking og søvnapnéVed søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.
- Soppinfeksjonsbehandling (genital)Soppinfeksjon (candidainfeksjon) i underlivet skyldes en gjærsopp, vanligvis Candida albicans. Det er en meget vanlig infeksjon hos kvinner, og ikke fullt så vanlig hos menn. Soppsporer (soppfrø) finnes naturlig forekommende i magetarmsystemet og i skjeden uten å gi plager. I noen tilfeller kan imidlertid soppen øke i mengde og føre til symptomgivende plager. Dette skyldes vanligvis en ubalanse mellom normal bakterieflora og sopp i underlivet.
- Sosial angst - veiledet internettbehandlingSosial angst er den vanligste angstlidelsen i Norge og kjennetegnes av en vedvarende frykt for at andre skal tenke negativt om oss. Sosial angst skaper vansker med å fungere i det daglige, og symptomene er mer omfattende enn det å være sjenert eller å ha prestasjonsangst. For noen omfatter sosial angst de fleste sosiale situasjoner, men det er også mulig å ha vansker i én eller et par spesifikke situasjoner.
- SpillavhengighetEn definisjon på spillavhengighet er at du har mistet kontrollen på spillingen og at denne atferden dominerer livet både i forhold til tanker, følelser og atferd. Behandlingen kan hjelpe deg til å akseptere problemet, ta kontroll over spillingen og lære deg å håndtere risikosituasjoner.
- Spilleavhengig - fjernbasert behandlingBehandlingen er et tre-måneders program som består av skriftlige arbeidsoppgaver og telefonsamtaler. Målgruppen er personer over 18 år som har problemer med pengespill. Tilbudet er nasjonalt og gratis. All behandling foregår per telefon og ved hjelp av arbeidsoppgaver på nett. Behandler ringer til deg på avtalt tidspunkt en gang i uken. Samtalen varer opp til 45 minutter.
- SpinalpunksjonSpinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.
- SpiseforstyrrelserSpiseforstyrrelser kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. Selvfølelsen er i sterk grad knyttet til kroppsbilde. De vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
- Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom - pakkeforløpSpiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.
- Spiserørs- og magesekkreftHvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.
- Spiserørsundersøkelse med 24 timers pH- og manometrimålingDette er en funksjonsmåling av spiserøret. Trykkmålingen gir informasjon om hvordan muskulaturen oppfører seg, og hvordan væske/fast føde passerer gjennom spiserøret. Vi undersøker grad av refluks til spiserøret i 24 timer. Da væske lekker opp i spiserøret bare i korte perioder, er det nødvendig at du går med utstyret et helt døgn.
- Spontanabort og missed abortionSpontanabort vil si at svangerskapet blir avbrutt før fosteret er levedyktig. Dette skjer i 10 til 20 prosent av alle erkjente svangerskap. 97 prosent av alle spontanarborter skjer i løpet av de første 12 ukene, men kan også skje så sent som i 22. svangerskapsuke.
- Sterilisering av kvinnerSterilisering er en liten operasjon som hindrer evnen til å få barn. Det skjer ved at egglederene blir fjernet slik at egget ikke kan bli befruktet ved samleie. Hormonbalansen og sexlysten er upåvirket av operasjonen og du har fremdeles eggløsning og menstruasjon. Inngrepet kan ikke omgjøres. Har du den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom om du er sterilisert og har flere partnere.
- Stomi hos barn og ungeNoen barn og ungdom har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Det kan være vanskelig eller umulig for tarmen å få tømt seg gjennom endetarmen, og det er nødvendig å få anlagt tarmstomi.
- Stomi hos voksneNoen mennesker har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Blant de vanligste årsakene finner vi kreft, tarmskade og kroniske tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
- StrålebehandlingStrålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.
- Suprapubisk kateter - innlegging, stell og oppfølgingVed behov for et inneliggende kateter som tømmemetode over tid, bør det vurderes om kateteret skal legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen). Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin.
- SvangerskapDe fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.
- Svangerskap og hjertesykdomEr du hjertesyk eller hjerteoperert, og ønsker å bli gravid, er det lurt å planlegge i forkant, og bli undersøkt av en hjertespesialist.
- SvangerskapsdiabetesSvangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.
- SvangerskapsforgiftningSvangerskapsforgiftning, også kjent som preeklampsi, er en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som nyoppstått forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med protein i urinen etter 20. svangerskapsuke. Vi definerer også nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med andre tegn på dårlig fungerende organer, slik som leversvikt, som svangerskapsforgiftning.
- SvangerskapskløeKløe i svangerskapet forekommer hyppig og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen cholestase. Da får du kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet. Galle- og leverfunksjonsprøver er forhøyet.
- SvangerskapskvalmeNesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
- Sykelig overvekt - livsstilsendring, ElverumLivsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.
- Sykelig overvekt - livstilsendring, GjøvikLivsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Det er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.
- Sykelig overvekt hos voksneFor å vurdere om din overvekt er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Behandling av sykelig overvekt krever varige livsstilsendringer. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til overvektskirurgi.
- SædanalyseVi utfører sædanalyse som et ledd i vurderingen av mannens befruktningsevne.
- SøvnlidelserSøvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene som skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales.
- Søvnregistrering (polygrafi)Søvnregistrering blir brukt til utredning av obstruktiv søvnapné, som er en sykdom hvor personen opplever hyppige pustestopp på mer enn 10 sekunder. Korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antall pustestopp i løpet av natten som definerer om det er snakk om sykdom.
- Søvnsykdommer - CPAP-behandlingPustestopp under søvn (søvnapné), skyldes trange luftveier i nese og svelg (obstruktiv søvnapné/OSA). Den mest effektive behandlingen er PAP/CPAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats for å etablere gode vaner. Dette innebærer daglig påmontering og rengjøring av utstyret. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.
- TarmscreeningDet nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er et offentlig helsetilbud som gis til innbyggere i Norge fra fylte 55 år. Screeningprogrammet har som mål å oppdage tarmkreft tidlig. Screeningmetoden vi tilbyr i starten er test på blod i avføring. Dette blir så gjentatt hvert andre år.
- Tennis- og golfalbueTennis- eller golfalbue kan du få på grunn av gjentatte, ensformige bevegelser, gjerne over flere år. Smertene kommer ofte snikende over tid. For de fleste vil behandlingen være veiledning i trening og tøyninger hos fysioterapeut.
- TestikkelkreftTestikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder, og har en meget god prognose med moderne behandling.
- Testikkelkreft - aktiv overvåkningHvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige kontroller, blodprøver og MR-undersøkelser. Dette gjør vi for raskt å påvise et eventuelt tilbakefall.
- Tidlig intervensjon ved psykose (TIPS)Tidlig oppdagelse eller tidlig intervensjon er både forebyggende arbeid, utredning og behandling. Hovedmålet er å gjøre en innsats tidlig i sykdomsutviklingen. Målgruppen er barn, unge og voksne.
- Tidlig rehabilitering etter ervervet hjerneskadeNår du etter et hjerneslag eller annen traumatisk hjerneskade regnes som medisinsk stabil, blir du søkt overført til tidligrehabilitering dersom du fyller inntakskriteriene.
- Tidlig ultralyd med måling av nakkeoppklaringTidlig ultralyd med vurdering av nakkeoppklaring utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har i denne perioden en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakkeoppklaring eller nakketranslusens. Er oppklaringen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomforandring hos fosteret, for eksempel Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.
- TilvekstkontrollFra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målebånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på livmoren og fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikken for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.
- Tommelrotslitasje (CMC)Tommelartrose er en sykdom der brusken i leddet hvor tommelen møter håndleddet blir tynnere. Det kan gi smerte ved bevegelse i tommelen og nedsatt kraft i tommel- og pekefingergrepet. Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden.
- Trang forhudTrang forhud er en relativt vanlig lidelse. Den kan være medfødt, eller av forskjellige årsaker oppstå i ung eller voksen alder. Det medfører sjelden problemer, krever vanligvis ikke behandling, og bedres ofte i løpet av puberteten. Trang forhud hos voksne blir behandlet dersom den gir plagsomme problemer eller symptomer.
- Trang forhud hos barn - operasjon
- Trang forhud hos voksne - operasjon
- Trange blodårer i beina - operasjonHensikten med behandlingen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes flere behandlingsmetoder og metoden velges ut fra hvilken blodåre som er tett, og hvor omfattende fortetningen er.
- Trange blodårer i beina - undersøkelse, HamarVed Claudicatio intermittens kan du ha smerter i beina på grunn av for dårlig blodsirkulasjon. Du kan kjenne smerter og dovenhetsfølelse i leggene når du går. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke det skyldes at du har trange blodårer i beina.
- Traumer hos voksne - medikamentell behandlingHensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.
- TriggerfingerTriggerfinger er en betennelse (irritasjon) rundt en eller flere av fingerens bøyesener som gjør at det blir for trangt inni senekanalen. Betennelsen kan gjøre at fingeren låser seg i bøyd stilling, at det «knepper» når fingeren bøyes og strekkes, og at det oppstår smerter i fingeren eller i håndflaten ved fingeren. Triggerfinger behandles med kortison eller en enkel operasjon.
- Trombolysebehandling ved hjerneslagTrombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.
- Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beinaTrombolyse betyr at vi bryter ned blodpropper ved hjelp av medisiner.
- Trykkmåling av øyetFor at kuleformen på øyet skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven og føre til dårlig syn.
- TuberkuloseTuberkulose er en infeksjonssykdom forårsaket av en bakterie. Sykdommen smittes normalt via lufta, helst ved at syke hoster og at dråper med bakterier pustes inn av friske. En regner med at en tredjedel av verdens befolkning er smittet, men bare en brøkdel blir syke i løpet av livet. I dag kan så godt som alle tuberkulosesyke helbredes med antibiotika. I Norge er utredning, behandling og kontroll av tuberkulose gratis.
- Tvangslidelser hos barn og ungdomTvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.
- Tvangslidelser hos voksneEr du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.
- Tverrfaglig spesialisert behandlinger av ruslidelser, TSBTverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) er betegnelsen på behandling av rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. Behandlingen er et samarbeid mellom deg og personer med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse.
- Tverrfaglig utredning av langvarige smerterPasienter med langvarige smertetilstander som ikke skyldes kreft kan henvises og vurderes tverrfaglig ved en smertepoliklinikk.
- Tvilling (sacralcyste)Dette er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i "rumpesprekken". Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området. Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at tilstanden stadig kommer tilbake. Sykdommen forsvinner som regel av seg selv og er sjelden hos personer over 40 år.
- Tvilling (sacralcyste) - operasjonTvilling (sacralcyste) er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i «rumpesprekken». Med tiden danner det seg en byll i dette området. For mange er operasjon nødvendig.
- Tvungent psykisk helsevernHar du en psykisk lidelse, skal både undersøkelse og behandling i utgangspunktet skje frivillig. Tvangsinnleggelse eller andre former for tvang er bare tillatt når det er helt nødvendig, og loven stiller strenger krav til når tvang kan brukes.
- Tykk- og endetarmskreftTarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med operasjon. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.
- Tykktarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.
- Tåresekkbetennelse - akuttTåresekkbetennelse gir smertefull, rød hevelse like nedenfor øyekroken inn mot nesen. Det kan også gi sykdomsfølelse og feber. Tilstanden skyldes som regel tette tårekanaler. Hvis betennelsen ikke lar seg behandle med antibiotika, kan det være aktuelt å åpne byllen kirurgisk.
- Ufrivillig barnløshet - infertilitetUfrivillig barnløshet (infertilitet) er noe som rammer hvert syvende par. Vi definerer infertilitet som samliv uten prevensjon i ett år uten å oppnå graviditet. Årsakene kan være mange og er ofte kombinerte. Det finnes ulike behandlingsalternativ, blant annet assistert befruktning.
- Ultralyd av brystUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, og er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.
- Ultralyd av hjertetEkkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.
- Ultralyd rutineundersøkelseRutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.
- UltralydundersøkelseUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.
- Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøretDenne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.
- Urinlekkasje hos kvinnerUrinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor du plages av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.
- UrinprøveEn urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.
- Utposning på hovedpulsårenEt aortaaneurisme er en utvidelse eller utposning av hovedpulsåren som skyldes en svekkelse av veggen i åren (aorta). Aortaaneurisme kan behandles med åpen operasjon eller med innleggelse av stentgraft via lysken.
- Utposning på hovedpulsåren - stentgraftbehandlingStentgraftbehandling av utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme) er en metode som blir stadig vanligere. Inngrepet gir mindre belastning enn ved åpen operasjon, og du kommer raskere tilbake i form etterpå.
- Utposning på hovedpulsåren i brystet og magen - operasjonAortaaneurismer kan behandles med åpen operasjon eller stentgraftbehandling. Ved åpen operasjon erstatter vi den syke delen av hovedpulsåren med en kunstig blodåre (åreprotese).
- Utredning av hypofyseadenom (binyresykdom)Hypofyseadenomer påvises vanligvis ved MR undersøkelse, eventuelt også CT. Dersom adenomet ligger nær synsnervekrysningen, gjøres det undersøkelse av syn og synsfelt hos øyelege. Det blir tatt blodprøver om morgenen.
- Utredning av lungesykdommerUtredning av lungesykdommer er aktuelt for pasienter som mistenker sykdom eller har en kjent diagnose. Utredningen er tilpasset pasienter med symptomer/sykdom i nedre luftveier (luftrøret, bronkier og lungene).
- Utskraping av livmorUtskraping av livmoren er en liten operasjon gjøres for å stille diagnose. Vi kan se etter celleforandringer i livmoren. En utskraping kan også redusere vaginalblødninger dersom det er fortykket slimhinne i livmoren/og eller du har en polypp.
- Utstående ører, operasjon, GjøvikØrer ser ulike ut fra person til person. Både form og størrelse varierer. Operasjon av utstående ører er et rent kosmetisk inngrep.
- Vaginal ultralydVed vaginal ultralyd undersøker vi livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster ved at vi fører en avlang ultralydprobe inn i skjeden.
- Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barnHvis du er RhD negativ og gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at du bærer et RhD positivt barn, skal du vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første vaksinen får du omkring uke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.
- Vanedannende legemidlerBruken av vanedannende legemidler kan medføre at du utvikler en avhengighet. Langvarig bruk gir økt risiko for dette. Behandlingen vil hjelpe deg med å få kontroll over impulsene og trangen til å bruke legemidlene – uansett årsak. Dette kan gjøres med poliklinisk behandling eller i kombinasjon med døgninnleggelse.
- VannfødselVed vannfødsel ligger du i et badekar eller spesialkar under fødselen. Barnet fødes med hele kroppen sin under vann. Om du kan benytte deg av muligheten for vannfødsel avhenger av din og barnets medisinske tilstand.
- Vevsprøve fra brystBiopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Legen bruker ultralyd eller røntgen ved biopsitaking for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. En nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.
- Vevsprøve fra prostataVevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.
- VideotimeHer er informasjon du trenger for å forberede deg og koble deg opp til en videotime.
- Visuelt fremkalt respons, undersøkelse av synsbanen fra øyetVisuelt fremkalt respons er en undersøkelse av synsbanen fra øyet, gjennom synsnerven og til hjernen. Undersøkelsen kartlegger synsbanenes evne til å lede impulser fra øyet til hjernen og kan påvise sykdom og skade i synsbanene.
- Væskeansamling i testikkelenVæskeansamling i testikkelen (hydrocele testis eller vannbrokk) er en tilstand med væskeansamling rundt testikkelstrengen og selve testikkelen, altså i pungen. Tilstanden er ufarlig, men kan bli plagsom på grunn av trykk og tyngdefølelse i pungen.
- Øredreninnleggelse hos barn, GjøvikDe fleste barn opplever en eller flere episoder med akutt mellomørebetennelse. Det går oftest over av seg selv, eller må behandles med antibiotika. I noen tilfeller blir ørebetennelsen og væskedannelsen i mellomøret kronisk. Barnet kan da få nedsatt hørsel som kan påvirke språkutviklingen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å operere inn et ventilasjonsrør (dren) i trommehinnen.
- Øresus (tinnitus)Øresus er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen. Ved øresus oppfatter du en lyd uten at det finnes en ytre lydkilde. Den hyppigste årsaken til øresus er at sansecellene i det indre øret er skadet, og at det foreligger en ubalanse i samspillet mellom lydsignaler opp og lydsignaler ned hørselsnerven. Lydopplevelsen er av ulik karakter. Den kan oppleves som en tone, som støy og den kan være pulserende og av varierende intensitet.
- ØyedryppingDet er flere årsaker til at man må bruke øyedråper, for eksempel grønn stær, drypping etter operasjon, eller betennelser. Øyedråper er på lik linje med annen medisin og du skal bruke det slik legen har gitt deg beskjed om.
- Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepperBehandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Hvis du venter barn, vil det i de fleste tilfeller være en fordel å bli åpnet i svangerskapet, helst i god tid før fødsel.
- ÅreknuterÅreknuter går vanligvis ikke bort av seg selv. Det finnes metoder for å fjerne åreknutene. Det vanligste er å fjerne åreknutene enten kirurgisk, laserbehandling eller radiofrekvensablasjon.
- Åreknuter - operasjonDu kan bli kvitt åreknutene med en operasjon. Det er sannsynlig at kirurgi vil få bena dine til å se bedre ut, og det kan også hjelpe mot verking eller tunge og trette ben. Kirurgi er den vanligste behandlingsformen ved åreknuter.
- Åreknuter - radiofrekvensablasjonI dag behandles åreknuter ofte med radiobølger. Ved dette inngrepet får du ført inn et radiobølgekateter ved kneleddet som vi fører opp i lysken. De åreknutene du har på leggen blir punktert med en nål før de dras ut med en liten krok. Inngrepet blir utført med lokalbedøvelse og tar som regel bare 20-30 minutter.