Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Habilitering
Støtteordninger for barn og unge med særlige behov og deres familier
Familier som har barn med særlige behov kan ha rett til ulike støtteordninger. Det kan være krevende å finne fram i informasjonen. Her får du en oversikt over noen aktuelle ordninger fra NAV og kommunen, samt hvor du kan få mer hjelp og veiledning.
Navs støtteordninger
Navs støtteordninger skal sikre økonomisk kompensasjon for økte hjelpebehov og faste ekstrautgifter på grunn av av skade eller sykdom/funksjonsnedsettelse hos barnet, samt sikre rettigheter ved fravær fra arbeid for foreldre/foresatte.
Omsorgspenger gis til foreldre/foresatte som må være borte fra arbeid på grunn av omsorg for barn.
Ved ett eller to barn, har hver forelder 10 omsorgsdager i året. Har du tre eller flere barn, har hver forelder 15 dager. Arbeidsgiver betaler lønn ved fravær fra arbeid. De ordinære omsorgsdagene gjelder ut året barnet fyller 12 år.
Hvis barnet ditt har kronisk/langvarig sykdom eller funksjonshemming, og det er økt risiko for fravær fra arbeid for foreldre/foresatte, kan du søke om 10 ekstra omsorgsdager for hver forelder som er i arbeid. De ekstra dagene som benyttes, utover vanlig ordning, får arbeidsgiver refundert av Nav.
Er du alene om omsorgen (barnet bor fast med én forelder), kan du få alle omsorgsdagene.
Du kan bruke omsorgsdager når barnet skal til legekontroller, eller når du deltar i samarbeidsmøter eller veiledning. Nav gir også mulighet for å dele opp dager med omsorgspenger. Oppsamling av enkelttimer til en halv/hel dag kan bare skje hvis det er avtalt med arbeidsgiver på forhånd.
Ekstra omsorgsdager som er innvilget kan maks gjelde ut kalenderåret barnet eller ungdommen fyller 18 år, forhold deg til vedtaket fra Nav. Når du søker om ekstra omsorgsdager, må en lege bekrefte barnets sykdom eller funksjonsnedsettelse i en legeerklæring.
Hjelpestønad kan gis til barn som har et ekstra hjelpebehov. Ytelsen kan innvilges etter fire ulike satser, avhengig av hvor omfattende hjelpebehovet er.
Stort hjelpebehov er naturlig for alle små barn. Når du søker, er det viktig å beskrive den ekstra tiden du bruker på å hjelpe barnet ditt sammenlignet med andre barn på samme alder. Det kan være utfordrende å sette ord på dette. Tenk gjerne gjennom en hel dag og vurder situasjoner, som for eksempel:
mat- og spiseutfordringer
behov for ekstra tilsyn for å unngå farlige situasjoner
at barnet bruker lengre tid på innlæring eller språk
at overganger mellom aktiviteter tar mer tid eller krever ekstra støtte
Fagpersoner som kjenner barnet kan ofte hjelpe med å beskrive hva barnet trenger hjelp til i forhold til barn på samme alder. Lege må bekrefte diagnose og hjelpebehov i en legeerklæring som legges ved søknaden.
Hjelpestønaden revurderes hvert tredje år, og Nav vil da be om oppdatert informasjon. Dersom du mener at stønaden bør vurderes tidligere, kan du ta kontakt med Nav.
Ordinær hjelpestønad (sats 1) kan også gis etter fylte 18 år, dersom ungdommen fortsatt bor hjemme og det er et privat pleieforhold.
Grunnstønad kan gis for å dekke faste ekstrautgifter som følge av en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Stønaden har seks satser, avhengig av hvor store ekstrautgiftene er. Utgiftene gjelder:
økt klesslitasje
diett anbefalt av spesialist
drift av tekniske hjelpemidler
transportutgifter eller drift av bil
Vi anbefaler at du samler kvitteringer i noen måneder før du søker. Dette gjør det enklere å vise hvilke ekstrautgifter du har sammenlignet med andre barn på samme alder. Nav viser blant annet til SIFOs standardbudsjett som et grunnlag for sammenligning. For økt klesslitasje ønsker Nav vanligvis kvitteringer for minst tre måneder.
Ekstrautgiftene må være nødvendige, komme av den medisinske tilstanden og være faste hver måned. For å få innvilget grunnstønad må de totale utgiftene minst tilsvare sats 1. Du kan slå sammen eventuelle ekstrautgifter på klesslitasje, diett, drift av tekniske hjelpemidler og transport for å se om utgiftene samlet sett er tilstrekkelig for å få innvilget grunnstønad.
Noen utgifter dekkes ikke av grunnstønad. Dette gjelder blant annet madrasser, dyner, puter, håndklær og kluter, som ikke regnes som «klær eller sengetøy». Inventar som blir ødelagt, for eksempel TV, nettbrett eller telefon, dekkes ikke. Sjekk gjerne om dette må bekrefte diagnose og dokumentere at det er en sammenheng mellom barnets tilstand og ekstrautgiftene.
Pleiepenger kan gis når du ikke kan gå på jobb fordi du pleier et sykt barn. Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom gjennom hele dagen, ikke bare i enkelte situasjoner der barnet trenger ekstra støtte.
Pleiepenger kan brukes i forlengelse av et sykehusopphold, eller når barnet får eller nylig har fått behandling i spesialisthelsetjenesten. Noen barn følges opp i spesialisthelsetjenesten uten at de har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie utover det som er vanlig for friske barn. I slike tilfeller har du ikke rett til pleiepenger, men du kan bruke omsorgsdager.
Pleiepenger kan graderes dersom barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud, som barnehage eller skole, og du som forelder er delvis i arbeid. Foreldre kan dele pleiepenger mellom seg. Den laveste gradering er 20 %. Hvis barnet har 100 % barnehageplass, har du i utgangspunktet ikke rett til pleiepenger.
I noen tilfeller kan tiden barnet er i barnehage eller skole ses bort fra når Nav beregner graden av pleiepenger. Det kan gjelde hvis:
du må være i beredskap
barnet har store søvnvansker i et omfang som gjør at du ikke kan gå på jobb dagen etter
Det er kun lege i spesialisthelsetjenesten som kan skrive legeerklæring til bruk i søknad om pleiepenger. I særskilte tilfeller kan legen også vurdere om to omsorgspersoner samtidig kan ha rett til pleiepenger og være hjemme til samme tid.
Arbeidsgiver må sende inntektsmelding til Nav. Arbeidsgiver kan enten utbetale lønn til deg og søke refusjon, eller pleiepenger kan utbetales direkte fra Nav.
Opplæringspenger kan gis når du som forelder eller en annen nær omsorgsperson deltar på kurs eller opplæring arrangert av en godkjent helseinstitusjon eller et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.
Ordningen gjelder når det er viktig å få nødvendig kunnskap om barnets diagnose og behov, for å gi best mulig støtte og oppfølging i hverdagen. Opplæringspenger utbetales fra første dag du deltar.
Kommunale støtteordninger
Kommunen tilbyr flere tjenester og ordninger som kan gi støtte i hverdagen for barn med særlige behov og resten av familien.
Når et barn har sammensatte og langvarige hjelpebehov, er det ofte flere fagpersoner som følger barnet. Det kan for eksempel være ansatte i barnehage eller skole, spesialpedagog, PPT, helsesykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, avlastningstjenesten eller kommunens tildelingskontor.
For å få hjelp til å koordinere og samarbeide tverrfaglig rundt barnet, kan du søke om at kommunen oppretter en koordinator. Koordinatoren skal være et bindeledd mellom foreldre og de ulike fagpersonene.
En koordinator kan også gi informasjon og veiledning om aktuelle tjenester og støtteordninger, og kan bistå med å opprette en individuell plan (IP). Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til individuell plan dersom det er ønskelig. Koordinatoren skal sikre framdrift i arbeidet med individuell plan.
Familier som har - eller venter - barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til en barnekoordinator.
Barnekoordinator er en utvidet koordinatorordning ved at den tildeles hele familien, og har et bredere ansvar enn en ordinær koordinator.
Kommunen gjør en individuell vurdering av om vilkårene for barnekoordinator er oppfylt. I vurderingen kan blant annet familiesituasjonen og sosioøkonomiske forhold inngå, som en del av helhetsbildet av barnets og familiens behov for sammensatte eller koordinerte tjenester.
Barnekoordinatorens oppgave er å sørge for at barnet/ungdommen og familien får nødvendig informasjon, og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
Avlastning kan være en aktuell hjelpeordning når omsorgsoppgavene er krevende over tid. Avlastning kan være begrunnet med foreldrenes behov, men også med hensynet til søsken.
Avlastning kan organiseres på ulike måter, for eksempel:
avlastning i privat regi noen timer i uken
opphold hos en besøksfamilie
opphold i avlastningsbolig
Avlastning kan gis på ettermiddag, i helger eller som døgnbasert tilbud, avhengig av familiens behov.
En fritidskontakt/støttekontakt kan bidra til deltakelse på sosiale aktiviteter. Fritidskontakten/støttekontakten kan følge til fritidsaktiviteter, være med på kultur-/idrettsarrangementer eller andre sosiale aktiviteter.
Støttekontakt kan gis individuelt, i grupper eller i samarbeid med en frivillig organisasjon.
Ledsagerbevis gir en ledsager mulighet til å komme inn gratis på ulike arrangementer og aktiviteter samt reise gratis med kollektivtransport sammen med et barn eller en voksen som har særskilte behov.
Barnet eller ungdommen betaler vanlig billett, mens ledsageren får fri inngang fordi barnet trenger en trygg voksen som kan gi støtte, for eksempel hjelp i garderoben, bistand ved forflytning eller generell trygghet i situasjonen.
Ledsagerbevis kan være nyttig både for familien, for en fritidskontakt eller for en avlaster.
Hvis du er bilfører eller passasjer og har store utfordringer med å bevege deg over lengre avstander, kan du søke om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. For å søke trenger du en bekreftelse fra fastlegen din om diagnose og funksjonsevne.
Parkeringsbeviset er personlig, og kan bare brukes når den som har fått tillatelsen er med i bilen. Det skal ikke brukes av andre.
Omsorgsstønad kan gis til foreldre eller andre pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver gjennom døgnet. Kommunen ser ofte hjelpestønad og omsorgsstønad i sammenheng. Derfor må du som regel søke om hjelpestønad først.
Kommunen kan velge å tilby avlastning i stedet for omsorgsstønad dersom det vurderes som mest hensiktsmessig. Omsorgsstønad skal dekke tjenester som kommunen ellers måtte ha utført.
BPA er en alternativ måte å organisere praktisk bistand og opplæring (helse- og omsorgstjenester) på. BPA skal gi støtte til praktiske og personlige gjøremål både i og utenfor hjemmet, slik at brukeren kan leve et aktivt og mest mulig selvstendig liv.
BPA er rettet mot personer som har et langvarig og omfattende behov for personlig assistanse. Med et stort assistentbehov menes minst 32 timer per uke. Du kan likevel ha rett til BPA dersom behovet ligger mellom 25 og 32 timer per uke, så lenge kommunen ikke kan dokumentere at BPA vil være vesentlig dyrere enn andre tjenestetilbud i kommunen.
Det er brukeren selv, eller foreldre når brukeren er et barn, som leder og organiserer arbeidet assistentene utfører. Arbeidsgiveransvaret kan ligge hos kommunen, en privat tjenesteleverandør eller hos brukeren.
Hvis barnet ditt trenger tilrettelegging i hjemmet, kan dere ta kontakt med kommunens ergoterapeut. Ergoterapeuten kan kartlegge behovene og gi råd om hvilke løsninger som kan gjøre boligen mer funksjonell for barnet.
Ergoterapeuten kan også hjelpe med å formidle kontakt til Husbanken, og med å søke om ulike former for boligtilpasning, for eksempel rampe, heis eller takheis, via Navs hjelpemiddelsentral.
Hvis barnet ditt har barneforsikring, kan den i noen tilfeller gi ekstra økonomisk støtte. Hva som dekkes, avhenger av forsikringsvilkårene.
I noen situasjoner kan også foreldres boligforsikring gi støtte, for eksempel ved behov for ombygging eller tilpasning av boligen.
Helserettslig myndig fra 16 år
Når du fyller 16 år, får du rett til å bestemme over egen helse. Det betyr at du selv bestemmer hvem som kan få informasjon om helsen din, og du gir selv samtykke til helsehjelp.
Du kan gi fullmakt hvis du ønsker at noen skal hjelpe deg. På Helsenorge finner du informasjon om både vanlig fullmakt og fullmakt når du har manglende samtykkekompetanse.
Noen tjenester krever egne fullmakter. Det gjelder blant annet:
Helfo - for eksempel ved bytte av fastlege, sjekk av frikort og egenandeler, eller bestilling av europeisk helsetrygdekort
Apotek - hvis noen skal hente ut medisiner for deg
Fra du fyller 16 år, må du betale egenandeler for helsetjenester, helt til du når beløpsgrensen for frikort og får frikort for helsetjenester.
Andre tilbud
I tillegg til offentlige støtteordninger finnes det andre tilbud som kan gi veiledning og bistand til pårørende.
Bufdir og familievernkontorene tilbyr kurs for foreldre med barn med spesielle behov. Kursene skal gi støtte i foreldrerollen og bidra til et bedre samspill i familien. Det finnes både kurs for par («Hva med oss?») og for foreldre som har eneansvar («Hva med meg?»).
Det finnes et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Ombudet kan hjelpe deg med råd, veiledning og informasjon om rettighetene dine som pasient, bruker eller pårørende. Tjenesten er gratis, og du kan ta kontakt direkte uten henvisning.
Hvor finner jeg oppdatert informasjon?
Regler, ordninger, tjenester og ytelser kan endre seg. For oppdatert informasjon anbefaler vi å sjekke de offisielle nettsidene.
Dersom noe er uklart, er det mulig å spørre koordinator og tildelingsenhet i din kommune, Nav eller sosionom ved habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet.
