Behandling

Habilitering ved spastisitet hos barn og unge

Spastisitet og annen økt muskelspenning (nedenfor velger vi å skrive spastisitet) kan forekomme ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd og kan være plagsomt og smertefullt.

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.      

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Bekreftelse på foresattes samtykke til henvisning
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger og ønsket målsetting med henvisningen.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
  • Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og telefonnummer.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og telefonnummer til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
    Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Henvisningsskjema skrives ut, fylles ut o​g sendes pe​​r ​​post:

Habiliteringstjenesten, Lillehammer

Postadres​se​
Habiliteringstjenesten, Lil​le​​hammer
Maihaugveien 4
2629 Lillehammer

Kontakt
Telefon 61 05 92 50

Habilit​​​eringstjenesten,​ Sanderud

Postadresse
Habilit​​​eringstjenesten,​ Sanderud
Postboks 68
2312 Ottestad

Kontakt
Telefon 915 71 620​​

Før

Før dere kommer, bør barnet/ungdommen og de som følger tenke gjennom, og gjerne notere, det som er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • bevegelse og lek
  • dagliglivets aktiviteter – slik som forflytning, sitting, spising og påkledning
  • søvn
  • smerter
  • tidligere sykdommer

Dersom barnet eller ungdommen har tekniske og/eller ortopediske og/eller kommunikasjonshjelpemidler som er i jevnlig bruk, ta dem med til undersøkelsen.
Undersøkelse kan innebære at barnet eller ungdommen er mest mulig avkledd. Det kan derfor være fint å ha på/ta med for eksempel en shorts og en ermeløs trøye.

Under

Utredningen inneholder samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen, med fysioterapeut og/eller ergoterapeut og lege. Vi snakker med barnet/ungdommen og ledsager(e) om våre funn og vurderinger og kommer sammen fram til hvilken behandling som passer best.

Behandling med Botulinumtoksin

Barn eller ungdom med spastisitet som følge av for eksempel cerebral parese får tilbud om behandling med Botulinumtoksin A når denne behandlingen vurderes som hensiktsmessig. Toksinet hemmer overføring av signal fra nerveende til muskelfiber. Muskelen slapper da lettere av.

Behandlingen skal være del av en helhet:

  • Målsetting for behandlingen: å bedre funksjon, lette forflytning og stell, lette av - og påkledning, bedre hygiene eller redusere smerter.
  • Opplegg for intensivert trening og tøyning, for å sikre maksimal effekt av behandlingen.
  • Oppfølging hos lokal fysio- og/eller ergoterapeut.
  • Ortoser er ofte del av behandlingen. Noen ganger brukes "støvelgips" i kombinasjon med behandling i leggen.

Toksinet virker i ca tre måneder, men effekten av behandlingen varer ofte lenger. Behandlingen kan gjentas etter behov, med minst tre måneders mellomrom. For barn og ungdom som går, bør det minst gå 6, helst 12 måneder mellom behandlinger i bena.

Botulinumtoksin sprøytes inn i utvalgte muskler. Det brukes først lokalbedøvelseskrem på huden og vanlig smertestillende medisin. Beroligende medisin eller lystgass hjelper barnet å slappe av under prosedyren. Noen ganger brukes narkose i stedet.

Bivirkninger kan oppstå i løpet av de første dagene etter injeksjonen og er forbigående. Ømhet på injeksjonsstedet er den vanligste bivirkningen, forbigående feber og/eller tretthetsfølelse kan forekomme.

Behandling med Baklofen

Barn og unge med spastisitet i mange store muskelgrupper kan ha nytte av behandling med Baklofen. Medisinen kan gis som tabletter eller som væske gitt gjennom en pumpe som legges inn under huden med en tilførsels-slange inn i ryggmargskanalen.

Råd, veiledning og opplæring

Barn og unge med spastisitet og deres fysio-/ergoterapeut i kommune/bydel kan få råd, veiledning og opplæring med tanke på tilrettelagt trening og behandling som kan virke dempende på plagene.

Etter

Rapport etter vurdering/behandling blir vanligvis sendt pasient/foresatte, henviser, fastlege og andre fagpersoner som er sentrale for barnet.

Etter behandling med botulinumtoksin vil barnet vanligvis bli kalt inn til kontroll etter 6-10 uker, der vi sammen vurderer effekten og planlegger videre behandling og oppfølging.

Det er kommunen eller bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging, ofte i samarbeid med HABU.

Kontakt

Lillehammer (habilitering) Habiliteringstjenesten, Lillehammer

Kontakt Habiliteringstjenesten, Lillehammer

Lillehammer (habilitering)

Maihaugvegen 4

2609 Lillehammer

Transport

Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

Det er parkeringsplasser på området.

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Praktisk informasjon

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Habiliteringstjenesten i Lillehammer har ikke egen kantine. Det serveres kaffe, te, vann og saft. Det er kantine ved sykehuset i Lilleham​mer, men vi anbefaler at du tar med deg matpakke.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk