Selvmordsforebygging i psykisk helsevern

En sentral oppgave ved institusjoner i psykisk helsevern er å forebygge selvmord. Samtidig er selvmord et komplekst og uforutsigbart fenomen, som kan skape stor usikkerhet og kliniske og følelsesmessige utfordringer for helsepersonell i arbeid med selvmordutsatte pasienter. Kontinuerlig utvikling av selvmordrelatert utdanning for studenter som skal arbeide med pasienter i risiko for selvmord er derfor helt sentralt, med mål om å gi helsepersonell best mulig forutsetninger for å forebygge selvmord.

Målet er å undersøke om det er behov for å forbedre utdanning og opplæring innen selvmord og selvmordsforebygging i Norge, for studenter som skal jobbe som helsepersonell ved psykiatriske institusjoner eller som sykehusprest. Og om det viser seg å være behov, hvilke forbedringer dreier det seg om?

Spesialisthelsepersonell og sykehusprester anses som frontlinjen i selvmordsforebyggende arbeid. De møter ofte mennesker i selvmordsrisiko i sitt arbeid og er derfor en viktig målgruppe. Utforskingen baseres på kvalitativt datamateriale innsamlet i et tidligere selvmordsforebyggende prosjekt kalt ELLIPSE (E-Lifelong Learning in prevention of Suicide in Europe. Ref.: 2019-1-SE01-KA203-060571).

Metode

Dette er en kvalitativ studie. Braun & Clarke’s Tematisk Analyse benyttes i analysearbeidet. Metoden tilbyr en åpen utforsking av datamaterialet gjennom seks faser:

1. Bli kjent med data
2. Koding
3. Initierende temaer
4. Utvikle og revidere temaer
5. Definering av temaer
6. Skrive ut funn

Data

Datamaterialet inneholder fem fokusgruppeintervjuer med spesialisthelsepersonell ved psykiatriske institusjoner i Norge og én fokus gruppe med sykehusprester. I lys av målet med studien, utforskes deltakernes selvopplevde erfaringer, ferdigheter, utfordringer og behov i arbeid med pasienter i risiko for selvmord. I tillegg er det et fokusgruppeintervju med journalister med lang erfaring i å skrive om selvmord i media. Denne gruppen kan bidra med viktige perspektiv på selvmord og selvmordsforebygging generelt i doktorgradsarbeidet. 

Forskningsspørsmål

Prosjektets forskningsspørsmål utforskes gjennom tre delstudier/ artikler: 

• Del-studie 1: Hva trenger studenter å bli forberedt på og utdannet i før de skal jobbe med pasienter i selvmordsrisiko i psykiatriske institusjoner?
• Del-studie 2: Hva er holdningene og utfordringene blant sykehusprester overfor pasienter i risiko for selvmord, og hvilken rolle i selvmordsforebyggende har sykehusprester etter deres egen oppfatning?
• Del-studie 3: Kommer eksistensielle og etiske temaer innen selvmord og selvmordsforebygging til uttrykk på noen måte blant helsepersonell og sykehusprester knyttet til deres arbeid med pasienter i risiko for selvmord? I så fall, hvordan identifiseres temaene og i hvilken sammenheng?

PhD-studien gjennomføres i en eksistensiell og etisk kontekst, med en tverrfaglig tilnærming: Medisin, psykiatri, filosofi og helse/omsorg/livskvalitet.

Resultater og anvendelser

Studien kan bidra til å styrke utdanning i selvmord og selvmordsforebygging i Norge for studenter i psykisk helsevern, gjennom å identifisere eventuelle behov som ikke blir møtt i utdanningsløp i dag. Konkretisering av mulige løsninger vil kunne bli et neste forskningssteg.