Forutsetninger for å oppnå integrerte tjenester for personer med store og sammensatte problemer i det psykiske helsefeltet

Integrerte helsetjenester på tvers av tjenestenivå og fagfelt for personer med omfattende og sammensatte behov, oppleves komplekse og fragmenterte og ikke godt nok koordinerte.

Samfunnsendringer i Norge og den vestlige verden, spesielt endringer i demografi (befolkningsnedgang særlig i rurale strøk), mer sammensatte sykdomsbilder (komorbiditet) og økt levealder, fordrer at helsevesenet må bli mer effektivt – dagens driftsmodell er ikke bærekraftig.

Integrerte tjenester er derfor et uttalt helsepolitisk mål både nasjonalt og internasjonalt (Anvik et al 2019; Raus et al 2020). Integrerte helsetjenester til brukere med flere komorbiditeter er særlig komplisert siden de trenger tjenester fra flere tilbydere samtidig og over lengre perioder (Lawless et al 2020).

I tillegg er det økende søkelys på, og en forventning fra pasientene, at helsetjenestene skal tilpasses den enkelte pasients ønsker og behov (Helsedirektoratet 2019).   

Hovedmålet med studien er å utvikle kunnskap om hvordan samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for personer med psykiske lidelser og store sammensatte tjenestebehov faktisk foregår. Formålet er å utvikle kunnskap om sentrale mekanismer for samhandlingen som må være til stede for at helsetjenestene for denne pasientgruppen skal oppleves som integrerte av brukerne.

Delstudie 1

Undersøker om og hvordan samhandling foregår for personer i Valdresmodellens gruppe 2 der samhandling ikke er satt i system.

Delstudie 2

Uundersøker hvordan samhandling foregår for pasientene i Valdresmodellens gruppe 1 som mottar tjenester fra FACT-teamet.

Delstudie 3

Sammenligner datamaterialet og funn fra delstudie 1 og 2 og undersøker om og på hvilke ulike måter det operasjonelle organiseringsarbeidet kommer til uttrykk i de to settingene, hva deres rolle er og hva som er sentrale mekanismer for samarbeid for integrerte helsetjenesteforløp.

Kvalitativt utforskende, etnografi.

Mai 2022 - mai 2026

Sykehuset Innlandet og NTNU

Anne Signe Landheim

Forskningsleder og seniorforsker

Anne.Landheim@sykehuset-innlandet.no

40 84 75 77

• Utdanningsbakgrunn: Cand.polit. i sosiologi og dr.philos. ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, i psykiatrisk epidemiologi og helsetjenesteforskning
• Primære forskningsfelt: Helsetjenesteforskning for personer med rus- og psykiske helseproblemer, integrerte tjenester og samhandlingsmodeller, inkludert ACT og FACT, psykiatrisk epidemiologi og forløpsstudier 
• Tilknytning: Sykehuset innlandet og Universitetet i Innlandet, seksjon for psykisk helsearbeid og rehabilitering

Aud Obstfelder, NTNU

Gry Cecilie Lunder Høiland, NTNU