Bedre forskning med medforskere
- Medforskning er avgjørende for å lykkes med det vi gjør i mitt nåværende forskningsprosjekt, sier doktorgradsstipendiat Jan Aasen.
Aasen forsøker å finne ut av hvordan virtuell teknologi (VR) kan benyttes for å fremme sosial deltakelse for personer med rus- og psykiske lidelser (ROP). I forskningsprosjektet har han med seg flere medforskere.
Medforskning kan defineres veldig kort som forskning med folk. Det innebærer at forskerne involverer mennesker med egenerfaring som samarbeidspartnere i forskningen.
De seneste 15 årene har denne formen for forskning blitt svært viktig innen helsefeltet, og det stilles ofte krav til medvirkning og samskaping. Forskningsrådet krever eksempelvis en begrunnelse dersom man ikke velger å involvere tjenestebrukere i forskningsprosjekter de finansierer.
Gir et annet innpass
Å ha personer med alvorlige ROP-lidelser som informanter kan være svært krevende. Dette er en brukergruppe med mange sårbare mennesker som det er viktig å ta godt vare også som informanter. Aasen er tydelig på at prosjektet hans har blitt betydelig bedre takket være bistanden fra medforskerne. Han har intervjuet informanter med ROP-lidelser med og uten medforskere.
- Jeg opplever at vi får en annen dialog når jeg har med meg en medforsker under intervjuer. Det gir et annet innpass og jevner ut forskjellene mellom meg som forsker og informantene. Medforskerne er gode samarbeidspartnere. I tillegg synes jeg personlig det har vært superkult og hyggelig å ha med dem med. Vi har hatt det veldig kjekt i lag.
Doktorgradsstipendiaten har aktivt inkludert medforskerne i hele forskningsprosessen, fra design til datasamling og analyse. Han er opptatt av at de skal føle eierskap til forskningen, og at de skal innlemmelse i forskningsprosjektet på en god måte.
- Onboarding er veldig viktig i medforskning. Medforskerne må føle at de blir tatt med på laget. Jeg mener det er viktig at de blir tatt med som en kollega - ikke som en forskningsassistent. De skal føle et eierforhold til forskningen, like mye som meg. Da må de settes inn i, og få muligheten til å forstå hva forskningen handler om.
- Jeg gjør ikke noe annerledes overfor medforskere, enn hva jeg gjør overfor samarbeidspartnere. Jeg må uansett kunne forklare metoden godt nok for alle, og det hjelper også meg til å bearbeide metoden min, sier Aasen.
Givende erfaring
Tone Meisdalen hadde lang erfaring med brukermedvirkning da hun ble rekruttert som medforsker i et evalueringsprosjekt i Valdres. Det ble en god og meningsfull opplevelse.
- Jeg synes det har vært veldig spennende å være medforsker. Tror faktisk det er noe av det mest morsomme og spennende jeg har vært med på. Det å jobbe sammen med forskere og så kompetente folk har vært så givende.
- Vi ble tatt godt imot og fikk bidra inn i hele prosessen. Alt var veldig ordentlig og veldig profesjonelt. Gjort etter boka, og sånn det burde være.
Hun er opptatt av å fronte brukerperspektivet, som hun mener fort kan bli glemt. Erfaringer er noe annet enn det akademikerne går inn i prosjektet med og tilfører nye og utdypende spørsmål.
- Vi har mulighet til å stille andre spørsmål enn forskerne, men da er det også viktig at man føler at man kan ta den plassen. Jeg var litt betenkt i forkant av intervjuene jeg skulle delta i, men opplevde at jeg fikk stor tillit, støtte og mulighet til å bidra. Så er det jo også viktig at man er aktiv og stiller spørsmål, ikke være tause Birgitte, sier hun med et smil.
Avklart forhold til egen fortid
På spørsmål om hvilke utfordringer medforskning kan føre med seg svarer Meisdalen at det kan være lurt at medforskerne har litt avstand til sin egen historie.
- Jeg har sett folk som har blitt kastet inn i prosjekter litt for tidlig og havnet utpå igjen. Det er ikke bra. Så handler det også om profesjonalitet som brukermedvirker. Det kan være lett å tenke - “hva ville jeg ha gjort?”. Litt lenger erfaring med brukermedvirkning på flere områder kan nok derfor kanskje lurt. I tillegg tenker jeg at brukerkunnskapen også bør ha vært av en viss varighet.
Det at medforskere har med seg bagasje er noe Aasen også er opptatt av. Han mener det er viktig at forskere som involverer medforskere følger med på hvordan forskningsprosessen påvirker medforskerne og tar vare på dem.
- Det er viktig å være klar over sårbarhetene og konteksten for medforskerne. De kjenner informantenes hverdag og utfordringer, men har samtidig brukt årevis på å komme seg videre i eget liv. En medforsker kan ha levd livet hardt på gata i 20 år og brukt 10 år på å komme seg videre. Så kommer jeg å inviterer vedkommende tilbake til gamle miljøer. Da føler jeg som forsker at jeg har et ekstra ansvar for å følge med, sier Aasen.
Meisdalen kommer til slutt med noen oppsummerende råd til andre som vil benytte seg av medforskere:
- Ta medforskning på alvor
- Skriv ordentlige avtaler
- Gi veiledning og oppfølging
- Ta vare på medforskeren og følg opp