Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Biopsitakning av føflekker og suspekte nevus

I den senere tid har det vært økende forekomst av henvisninger med ønske om reeksisjon/eksisjon av hudnevus, hvor det initialt er foretatt stansebiopsi av suspekte nevus på fastlege-/hudlegekontorer.

Fra fagmiljøene kirurgi og patologi / Kristine Gaarder, samhandlingslege
Publisert 04.12.2023
Sist oppdatert 24.01.2024

Dette er problematisk av flere årsaker: 

På generelt grunnlag anbefales det ved mistenkt patologisk hudnevus å foreta eksisjonsbiopsi, jamfør nasjonalt handlingsprogram for malignt melanom kapittel 6.2:

Eksisjonsbiopsi av en melanomsuspekt hudlesjon gjøres ved at hele tumor fjernes med en ellipseformet incisjon 2-5 mm ut i normal hud og med en pute av subdermalt fett (Swetter et al., 2019). Dette gjør en histologisk undersøkelse av hele lesjonen mulig, med bestemmelse av Breslow tykkelse, som igjen danner grunnlag for videre kirurgisk behandling. 

Videre anbefales stansebiopsi bare i enkelte tilfeller, jamfør handlingsprogrammet:

Incisjonsbiopsi, stansebiopsi av deler av lesjonen eller overfladisk tangentiell biopsi (shavebiopsi) anbefales ikke (Ng et al., 2010; Swetter et al., 2019). I spesielle situasjoner, for eksempel større lesjoner med lokalisasjon i ansikt eller akralt (fingre og tær), hos eldre, svekkede individer, eller ved mistanke om malignitetsutvikling i en liten del av en stor lesjon uegnet for eksisjon, kan det likevel være aktuelt med en begrenset biopsi (eksempelvis stansebiopsi). 

Rasjonalet for anbefalingen beror på det kirurgiske prinsippet om å unngå «utsåing» av potensielt maligne celler i dypereliggende friskt vev (Swetter et al., 2019). Samtidig vil en stansebiopsi ikke gi patologen tilstrekkelig grunnlag til å vurdere aktuelle lesjon i sin helhet, og pasienten vil i de aller fleste tilfeller ende opp med behov for eksisjon av resterende lesjon inkludert arr, uten at dette kan regnes som en formell re-eksisjon da initiale biopsi ikke var en formell eksisjonsbiopsi.

Dette vil kunne vanskeliggjøre videre vurdering av behov for kirurgi, da man naturligvis nærmest alltid ender opp med resttumor i eksisjonsbiopsi etter primær stansebiopsi. Med andre ord har stansebiopsi lite verdi både som diagnostisk verktøy og behandling i de aller fleste tilfeller hvor man mistenker patologisk hudnevus. 

Vi håper informasjonen over kan bidra til at stansebiopsi av nevus unngås i så stor grad som mulig. Primæreksisjon anbefales foretatt i primærhelsetjenesten – eksisjon i båtform med knapp makroskopisk fri margin og underliggende fettpute er tilstrekkelig. Ved behov for reeksisjon, henvises pasienten til kirurgisk avdeling på sitt tilhørende sykehus.