Antibiotikaresistente bakterier - screening

Kriterier for ESBL-, MRSA- og VRE-screening 

Pasienter henvist til sykehus testes for resistente bakterier hvis de i løpet av siste 12 måneder har

• vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden (inkluderer også norske helseinstitusjoner i utlandet)
• vært innlagt ved norsk eller nordisk helseinstitusjon med pågående utbrudd med en av de overstående mikrobene (screenes for aktuell mikrobe)
• bodd i samme husstand som ESBL, MRSA eller VRE positiv (screenes for aktuell mikrobe)
• bor/har bodd i flyktningleir, mottakssenter, asylmottak (også i Norge) i løpet av de siste 12 måneder

Tilleggskriterier for MRSA-screening

Pasienter henvist til sykehus testes for resistente bakterier hvis de i løpet av siste 12 måneder har

• fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver

eller siste 12 måneder har

• fått påvist MRSA selv om senere kontrollprøver har vært negative
• bodd i samme husstand som MRSA-positive
• hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr
• arbeidet i asylmottak

Alle som har vært utenfor Norden de siste 12 måneder og der har

• fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste (at undersøkelsen/behandlingen har vært langvarig (flere timer) sårbehandling, eksempelvis suturering eller stell av større sår, at fremmedlegemer har blitt ført gjennom hud eller slimhinner eller lagt inn gjennom kroppsåpninger, eksempelvis kirurgiske inngrep (tannbehandling, dialyse, innleggelse av venekateter, urinkateter, dren, tube, scopi, innvendig ultralyd, røntgen med kontrast o.l)
• arbeidet som helsearbeider eller oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir
• Alle som har sår-/hudinfeksjon, kronisk hudlidelse eller medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinne, og har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden

Referanser

Screeningprøver: ESBL og VRE (Laboratoriehåndboka) 

Prøvetaking MRSA-screening (Laboratoriehåndboka)

ESBL-produserende gramnegative bakterier, herunder karbapenemaseproduserende bakterier (CPO) - veileder for helsepersonell (fhi.no)

Enterokokkinfeksjon (inkludert vankomycinresistente enterokokker, VRE) - veileder for helsepersonell (fhi.no)

Prøve tas ved førstegangs svangerskapsundersøkelse eller på første undersøkelse etter at den gravide har vært i en situasjon som møter kriteriene for MRSA-testing. 

MRSA spres lett på føde- og barselavdelinger. Det er viktig for smittevernet på sykehuset at fastlege eller jordmor før innleggelse kartlegger om gravide har vært utsatt for MRSA-smitte. Den gravide bør undersøkes for MRSA dersom hun fyller kriteriene for undersøkelse ved innleggelse. Dette betyr ikke at alle gravide skal undersøkes rutinemessig for MRSA.

Kriterier for undersøkelse av gravide

Pasienter som

• tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver

 eller som i løpet av siste 12 måneder har

• fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative)
• bodd i samme husstand som MRSA-positive
• hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr
• arbeidet i asylmottak

eller som i løpet av siste 12 måneder har vært i land utenfor Norden og der har

• vært innlagt i helseinstitusjon
• fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste
• arbeidet som helsearbeider
• oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir

I tillegg tas MRSA-prøve av alle gravide som har kliniske symptomer på hud-/sårinfeksjon, kroniske hudlidelser eller innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner, og som i løpet av siste 12 måneder har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden. 

Eventuell sanering av bærerskap hos gravide vurderes individuelt og i samråd med gynekolog, infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog.

Referanser

Prøvetaking MRSA-screening (Laboratoriehåndboka)

Stafylokokkinfeksjoner (inkludert MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell (fhi.no)

Fastlegen skal ved påvisning av MRSA hos en pasient

• informere pasienten om MRSA
• avgjøre nødvendigheten av smitteoppsporing
• vurdere sanering og eventuelle andre smitteverntiltak
• ta kontrollprøver

Smitteoppsporing og sanering er spesielt anbefalt for hele husstanden når pasienten eller andre i husstanden

• arbeider i helsetjenesten
• er bruker av hjemmesykepleie eller er innlagt i sykehus eller sykehjem
• er planlagt innlagt i sykehus eller sykehjem eller henvist til poliklinikk
• har nedsatt immunforsvar eller har individuelle risikofaktorer for bærerskap

Det tas prøver 1, 2 og 3 uker etter at saneringen og eventuell systemisk antibiotikabehandling ble avsluttet. Det tas kun ett prøvesett ved hver kontroll, det vil si én prøve fra hvert prøvetakingssted.

Nye kontrollprøver anbefales tatt 3, 6 og 12 måneder etter sanering. Flere kontroller bør vurderes hvis pasienten får antibiotikabehandling eller det oppstår sår eller oppbluss av eksem.

Referanse

Prøvetakning MRSA-screening (Laboratoriehåndboka

MRSA veileder smittevern 16 (fhi.no)