Muskelsparende kirurgi ved lårhalsbrudd
Lårhalsbrudd hos eldre behandles oftest med innsettele av en sementert delprotese. I denne studien undersøker vi om en muskelsparende kirurgisk tilgang til hofteleddet kan gi mindre smerte og bedre funksjon enn den tradisjonelle kirurgiske tilgangen.
Om studien
Lårhalsbrudd hos eldre opereres oftest med innsettelse av en sementert delprotese i hoften. Ved den tradisjonelle kirurgiske tilgangen til hofteleddet løsnes et muskelfeste som sys på plass igjen etter at protesen er satt inn. Dette er i dag den mest brukte tilgangen til hofteleddet ved lårhalsbrudd, men studier har vist at mange pasienter har problemer med halting etter operasjonen.
Hofteproteser brukes også som behandling av slitasje i hofteleddet. Da benyttes i økende grad en muskelsparende tilgang. Dette synes å redusere risikoen for halting etter operasjonen sammenliknet med den tradisjonelle tilgangen til hofteleddet. Tilgangen har til nå vært lite brukt ved lårhalsbrudd.
Vi ønsker å finne ut om en muskelsparende tilgang til hofteleddet ved innsettelse av sementert delprotese etter lårhalsbrudd gir bedre funksjon og mindre smerter sammenliknet med den tradisjonelle kirurgiske tilgangen.
Vitenskapelig tittel
Anterolateral versus direkte lateral tilgang til hofteleddet ved operasjon med sementert hemiprotese etter lårhalsbrudd: En prospektiv randomisert studie
Les mer om studien
Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)Informasjon om deltakelse
Rekrutteringen er avsluttet
Hvem kan delta?
Pasienter med lårhalsbrudd som skal behandles med sementert delprotese.
Du må være i stand til å møte til oppfølgende undersøkelser og besvare et spørreskjema ved sykehuset på Gjøvik etter 3 og 12 måneder. Deltakelse i studien må ikke forsinke behandlingen av lårhalsbruddet ditt. Du bør derfor behandles ved det sykehuset du først kommer til.
Hva innebærer studien?
Om du samtykker til å delta i studien opererer vi deg med en sementert delprotese så snart som mulig. Det avgjøres tilfeldig om du opereres med en muskelsparende kirurgisk tilgang eller med den tradisjonelle kirurgiske tilgangen.
Oppfølgingen er lik uansett hvilken behandling du får.
Det er kontroll på sykehuset etter 3 og 12 måneder. Ved disse kontrollene må du fylle ut spørreskjema og svare på hvordan hoften fungerer og hvor vondt du har. En fysioterapeut vil også vurdere hvor godt hoften din fungerer. Vi tar røntgenbilder av hoften.
Røntgenundersøkelsene tar rundt 30 minutter. Undersøkelsen hos fysioterapeut tar rundt 45 minutter.
Du får dekket reiseutgifter.
Fordeler ved deltakelse
Ved å delta i studien får du tett og helhetlig oppfølging.
Vær oppmerksom
Det er fordeler og ulemper ved begge behandlingene.
Ved den tradisjonelle kirurgiske tilgangen får kirurgen god oversikt og klarer oftest å feste protesen i god posisjon. Ulempen er at risikoen for halting etter operasjonen er ganske stor.
Ved en muskelsparende tilgang tror vi det er mindre risiko for halting etter operasjonen. Ulempen er at metoden er lite utprøvd ved behandling for lårhalsbrudd, og vi vet ikke nok om hvordan resultatene blir.
Uansett hvilken kirurgisk tilgang som benyttes er det en liten risiko for ulike komplikasjoner som infeksjon, brudd rundt protesen eller skade på blodkar og nerver. I sjeldne tilfeller kan en protese gå ut av ledd.
Etter operasjonen er det en økt risiko for blant annet blodpropp, lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Det er ikke kjent om risikoen for komplikasjoner er større ved den ene kirurgiske tilgangen sammenliknet med den andre.
Relevant for
Kontaktinformasjon
Audun Bøhn
Telefon: 611 57 516
E-post: Audun.Dybvik.Bohn@sykehuset-innlandet.no
Håvard Furunes
Telefon: 611 58 254
E-post: Havard.Furunes@sykehuset-innlandet.no