Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Å leve livet mens rehabiliteringen pågår

På Granheim lungerehabilitering lærer pasientene å mestre hverdagen med lungesykdom ved å delta i poliklinisk rehabilitering. Tilbudet kan være et godt alternativ for flere.

Publisert 27.10.2026
Sist oppdatert 29.10.2026
Kvinne på ergometersykkel og helsepersonell følger med.
Trening under veiledning er en viktig del av det polikliniske rehabiliteringstilbudet på Granheim.

– Mange pasienter har stor nytte av døgnopphold. Samtidig ser vi at poliklinisk rehabilitering passer veldig godt for andre, sier assisterende seksjonsleder og sosionom ved seksjon lungerehabilitering på Granheim, Karin Damstuen. 

– De får mulighet til å bruke det de lærer hjemme med en gang, samtidig som de er pasienter hos oss. Det gjør overgangen til hverdagen mindre brå. De finner raskere gode løsninger som fungerer hjemme, på jobb og sammen med familie. 

2 dager i 6 uker

Pasientene kommer til Granheim etter henvisning fra lungeavdeling, andre spesialister eller fastlege. Før oppstart blir det gjennomført en grundig vurdering for å finne ut om døgnrehabilitering eller poliklinisk rehabilitering passer best.

Pasientene blir testet grundig i starten av behandlingen. 

Det polikliniske tilbudet går over seks uker. Pasientene møtes to ganger i uken og følges opp av fysioterapeuter, sykepleiere, helsefagarbeidere, ergoterapeut, lege, klinisk ernæringsfysiolog og sosionom. 

Det blir gjennomført undervisning og trening i gruppe, samt individuelle samtaler etter behov.

I løpet av de første dagene får pasientene, med veiledning av fagpersonell, hjelp til å formulere egne mål og forventninger til rehabiliteringen. I det ligger også tanker om mer langsiktige mål knyttet til egen helse og hverdag. Sammen blir pasienten og teamet enige om mål som skal følges opp hjemme.

Det er oppfølging seks og tolv uker etter at behandlingsopplegget er ferdig på telefon eller video. Målet med samtalen er å gi pasienten råd og veiledning i den videre rehabiliteringsprosessen.

Muligheten til å kombinere hverdagsliv med rehabilitering gir ekstra effekt for mange, mener assisterende seksjonsleder og sosionom ved seksjon lungerehabilitering på Granheim, Karin Damstuen.

– Du blir ikke nødvendigvis frisk av en kronisk lungesykdom. Men du kan lære å leve godt med den. Det er viktig at vi styrer forventningene og er åpne om det fra starten av. Sammen finner vi strategier som gjør hverdagen enklere og tryggere, sier Karin Damstuen.

Trening gjør godt 

Fysisk aktivitet er en viktig del av rehabiliteringen. Men for mange lungepasienter oppleves trening som utfordrende.

– Når du føler at du ikke har nok pust, kan det være lett å tenke at du bør unngå anstrengelser. Mange synes det er skummelt å presse seg fysisk fordi de opplever ubehag ved at pusten kjennes tyngre der og da, forteller fysioterapeut Merete Sustad Lien.

Pasientene er i ulik alder. Noen er i arbeid, andre er pensjonister. De er på ulike stadier i sin lungesykdom, men erfaringene er ofte de samme. Gjennom veiledning og tester lærer pasientene hva kroppen faktisk tåler.

– Målet er ikke at alle skal prestere mest og best mulig. Målet er at de skal forstå egen kropp og bruke kreftene på en god måte. Det skal også være energi igjen til familie, jobb og det vanlige livet hjemme, sier Sustad Lien. Hun gjennomfører både gangtester og fysisk trening med pasientene.

Grupper på seks til ti personer møtes to ganger i uken til behandling i seksukersperioden.

Plass til flere

Tilbudet har eksistert i flere år, og flere hundre pasienter har gjennomført rehabilitering ved Granheim. Noen kommer tilbake for en ny periode ved behov. Andre har sporadisk kontakt i etterkant. 

Granheim lungerehabilitering har kapasitet til flere pasienter. 

– Dette er et tilbud som passer godt for mange. Derfor ønsker vi at både fastleger, sykehusavdelinger og andre behandlere kjenner til muligheten og vurderer rehabilitering tidlig i pasientforløpet, sier Karin Damstuen.

– Det er et fullverdig alternativ til døgnrehabilitering, men er mindre ressurskrevende. Det betyr at vi i større grad kan gi pasienter som trenger døgnbehandling et bedre opplegg. Samtidig kan pasienter som har mulighet, få vel så god effekt av å kombinere rehabilitering med en aktiv hverdag eller arbeid.