Ane Inger Bondahl Søberg disputerer

Sykehusprest Ane Inger Bondahl Søberg forsvarer sin doktorgrad 17. april.

Publisert 12.04.2023
Sist oppdatert 26.07.2024
Ane Inger Bondahl Søberg, portrettbilde
Ane Inger Bondahl Søberg disputerer for sin doktorgrad 17. april.

Bondahl Søberg arbeider som sykehusprest ved Sykehuset Innlandet, Reinsvoll, og har forsket på hvordan samtaler om eksistensielle temaer ivaretas i møte med mennesker  som har førsøkt å ta livet sitt. ​

 Som sykehusprest har jeg vært nysgjerrig på hvordan denne pasientgruppen fikk samtale om sin situasjon da de kom til sykehuset etter at de hadde forsøkt å avslutte livet sitt. Hverdagen i sykehuset er travel, og det kan være utfordrende for helsearbeidere å ta seg tid til å sitte ned og møte det som er sårbart hos pasientene. Samtidig er dette nødvendig for den som er i en krisesituasjon, sier Bondahl Søberg. 

Viktige​​​ samtaler

Doktorgradsarbeidet er en kvalitativ studie hvor det er intervjuet behandlere, pasienter i selvmordsrisiko og sykehusprester. Studien er forankret religionspsykologi, men med støtte fra praktisk teologi (fag som ser på presters praksis) ettersom sykehusprestens rolle er vurdert. I tillegg inngår fagområdet suicidologi i studien, fordi den har fokus på mennesker med selvmordsrisiko.

– I studien finner vi at eksistensielle temaer gjerne kunne vært mer fokusert i samtalene med disse pasientene. Behandlerne opplever det viktig, men også krevende. Pasientene sier de gjerne ønsker å prate om eksistensielle temaer. Sykehuspresten har dette som sitt fagområde, men blir noe usynlig i det tverrfaglige samarbeidet, sier Bondahl Søberg. 

Hun mener sykehusene har litt å gå på for å få dette mer formalisert i sine rutiner. 

– Pasientene bør få tilbud om å snakke om eksistensielle temaer, eventuelt i samtale med sykehusprest. Det kan også synes som helsepersonell trenger å styrke sin kompetanse på det eksistensielle fagområdet, sier hun.

Bredere pe​rspek​tiv

Sykehuspresten håper at forskningsarbeidet kan bidra til at vi ser på selvmord som noe mer enn uttrykk for psykisk lidelse og vi søker å finne pasientenes egne ressurser ved å lytte til deres fortellinger. 

– Dette kan gjøres ved å etablere egne prosedyrer som sikrer disse pasientene større forutsigbarhet, både relasjonelt og fysisk, sier hun. 

Bondahl Søberg vil bruke funnene fra studien i undervisning og i møte med kollegaer i klinisk arbeid. 

 Jeg håper at vi sammen kan drøfte temaet. Jeg vil også bruke kunnskapen fra dette doktorgradsarbeidet i min egen tjeneste som sykehusprest ved  å være enda mer fokusert på disse pasientenes situasjon og på helsepersonell som daglig står i disse utfordringene, sier  hun.