Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Forbedret demensomsorg gjennom forskning og innovasjon

I dag lever over 110 000 nordmenn med demens. I Innlandet jobbes det systematisk og forskningsbasert med å forbedre utredning, behandling og oppfølging av eldre pasienter med demens og andre alderspsykiatriske tilstander.

Frank Roar Byenstuen
Publisert 10.06.2025
Sverre Bergh, portrett.

Foto: Sykehuset Innlandet

STYRKET: Sverre Bergh mener SAM-AKS har styrket samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Han er prosjektleder og forskningsleder ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) i Sykehuset Innlandet.

SAM-AKS-prosjektet representerer et banebrytende samarbeid mellom alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet og ulike sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet. 

Gjennom årene har SAM-AKS bidratt til forbedringer i klinisk praksis. En av innovasjonene er den systematiske kartleggingen av pasienter ved innleggelse og årlig oppfølging. Dette inkluderer vurdering av kognitiv svikt, depresjon, medikamentbruk, somatisk sykdom, livskvalitet og nevropsykiatriske symptomer. Denne kartleggingen gir helsepersonell et omfattende bilde av pasientens helsetilstand, noe som legger grunnlaget for mer målrettet og effektiv behandling.  

Data fra kartleggingene samles inn til bruk i forskning, dersom sykehjemspasientene samtykker til dette. Fra starten i 2010 og fram til utgangen av 2023, har over 3 000 deltakere blitt inkludert i forskningsdatabasen. 1 400 av dem har levert DNA-prøve. Det rekrutteres nye deltakere til SAM-AKS kontinuerlig, i størrelsesorden 300-350 nye deltakere hvert år. 

Nytte for pasientene 

For pasientene har SAM-AKS ført til bedre behandling og omsorg. Studier viser at systematisk bruk av kartleggingsverktøy, felles utredning og refleksjon basert på TID-modellen, har redusert bruken av unødvendige medisiner og forbedret livskvaliteten for pasienter. En studie fant at bruken av legemidler for psykiske lidelser økte de første seks månedene etter innleggelse, men stabiliserte seg deretter.

Deltakere i SAM-AKS, gruppebilde.

Foto: Sykehuset Innlandet

SAMARBEID: Avdelingsleder Jeanette Evensen Olsen (f.v.) og helsefagarbeider Ingunn Otten Jensen, fra Stange helse- og omsorgssenter, Hege Merete Svingen Grønvold, psykiatrisk sykepleier i SAM-AKS prosjektet i Sykehuset Innlandet, og Silje Gillund, demenskoordinator i Stange kommune, samarbeider til beste for pasientene.

SAM-AKS har også sett på smertebehandling hos sykehjemspasienter. En studie fra 2020 viste at 36 prosent av pasientene hadde klinisk relevant smerte ved innleggelse, og at dette var assosiert med dårligere livskvalitet. Bruken av smertestillende medisiner økte fra 50 prosent ved innleggelse til 71 prosent etter to år. Paracetamol var det hyppigst foreskrevne smertestillende medikamentet. 

Innenfor rammene av SAM-AKS er det også gjort studier som kan bidra til å forstå hvordan sykehjemstjenesten bør organiseres i framtiden. I et større delprosjekt som så på helseøkonomi i forløpet av en demenssykdom, fant forskerne at et demensforløp på sykehjem varte i cirka 2,2 år med en årlig dødelighet på 33 prosent. Kostnaden ved behandling og omsorg av personer med demens, var i hovedsak knyttet til sykehjemsinnleggelsen. I 2020 kroner kostet en sykehjemsplass om lag en million kroner. 

Samarbeid og kunnskapsoverføring 

SAM-AKS har styrket samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Regelmessig kontakt og faglige diskusjoner mellom samarbeidspartnerne, har bidratt til kunnskapsutveksling og kompetanseheving blant både helsepersonell i sykehjemmene og i spesialisthelsetjenesten. Dette har gjort personalet tryggere i sin rolle og bedre rustet til å håndtere komplekse alderspsykiatriske tilstander.

– Gjennom SAM-AKS har vi kunnet tilby helsepersonell den nødvendige veiledningen og opplæringen for å håndtere komplekse alderspsykiatriske tilstander på en bedre måte, sier prosjektleder Sverre Bergh, som også er forskningsleder ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) i Sykehuset Innlandet.

Fakta

Kort om prosjektet

Samhandling mellom avdeling for alderspsykiatri og kommunale sykehjem (SAM-AKS) ble etablert i 2010, som et samarbeid mellom alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet (SI) og sykehjem i 12 kommuner i Gudbrandsdalen. 

Gjennom årene har SAM-AKS blitt utvidet, og alle sykehjem i alle kommuner i Innlandet tilbys nå deltakelse i prosjektet. 

Prosjektets kliniske del, der fagfolk fra spesialisthelsetjenesten regelmessig og forutsigbart er til stede i sykehjemmene og gir veiledning, deltar i kartlegging av pasientene, og undervisning av personalet, finansieres av alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet.

Forskningen knyttet til SAM-AKS-prosjektet er blitt finansiert av tildelinger fra Sykehuset Innlandet, Sykehuset Østfold, Helse Sør-Øst RHF, Norges forskningsråd, og Norsk fysioterapiforbund. 

Kort om forskningsgruppen

Prosjektleder for SAM-AKS er forskningsleder Sverre Bergh. Overlege Bjørn Lichtwarck, PhD, er medisinsk ansvarlig for SAM-AKS-prosjektet, og leder for den kliniske delen av SAM-AKS er enhetsleder og sykepleier Sissel Midtlund Møller. Ingvild Hjort Feiring og Lisbeth Høgseth er studiesykepleiere i SAM-AKS. 

SAM-AKS samarbeider med 56 sykehjem i 33 kommuner på Innlandet. Forskningen basert på SAM-AKS er gjort i samarbeid med forskere ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Universitetet i Oslo, NTNU, Stavanger universitetssykehus, King’s College i London og Universitetet i Exeter.  

Referanser

Vossius C, Selbaek G, Saltyte Benth J, Bergh S. Mortality in nursing home residents: A longitudinal study over three years. PLoS One. 2018;13(9): e0203480.

Callegari E, Saltyte Benth J, Selbaek G, Gronnerod C, Bergh S. Do prescription rates of psychotropic drugs change over three years from nursing home admission? BMC geriatrics. 2021;21(1):496.  

Les mer på afs-si.no/sam-aks