Forsker på hockeyskader

Toppidrettsutøvere i ishockey kan bli satt ut av spill av skader. Hvilke helseproblemer de har og hvor vanlige de er, har vært lite utforsket i Norge.

Spesialist i ortopedi og idrettsmedisin i Sykehuset Innlandet, Anine Nordstrøm, har kartlagt skadeomfanget blant elitespillere i norsk ishockey på både junior- og seniornivå. Hun ble overrasket over hvor stort skadeomfanget var. 

40 prosent av spillerne i Fjordkraftligaen oppga et helseproblem. Én av fem hadde et betydelig helseproblem til enhver tid. 

– Det betyr at nesten halvparten av spillerne i Norges øverste liga går rundt med en eller annen form for skade eller sykdom hver uke gjennom sesongen. Én av fem er så plaget at det går ut over prestasjonene og fører til at de må redusere treningsmengden, sier Nordstrøm. 

En tøff idrett vi mangler kunnskap om 

Nordstrøm har selv vært laglege i en flere ulike idretter siden 2009, blant annet fotball, håndball og ishockey. I dag er hun medisinsk ansvarlig i Vålerenga ishockey.

– Jeg ønsket innsikt i noe som manglet i norsk idrettsmedisin. Lars Engebretsen anbefalte meg å se nærmere på ishockey, fordi det ikke fantes noen norske studier på skader i denne idretten fra før.

Engebretsen er professor emeritus og forskningssjef ved Ortopedisk senter, Ullevål universitetsykehus. Han er også professor emeritus og co-leder ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole.

Resultatet ble to omfattende kohortstudier, av profesjonelle spillere og av elitespillere på videregående nivå. 

I en kohortstudie følger forskerne en gruppe mennesker over tid for å se hva som påvirker helsen.

Spillerne rapporterte ukentlig om alle typer helseplager. Dette inkluderte skader som ikke førte til fravær fra trening eller kamp, og dermed ikke vanligvis ville bli lagt merke til i annen skadestatistikk.

– Vi brukte en metode for skaderegistrering som fanger opp hele omfanget av helseproblemer, inkludert sykdom og belastningsskader.

Akutte skader 

Metoden fanget også opp mindre plager og belastningsskader. En skadeform pekte seg ut:

– Akutte skader representerte det største problemet blant både junior- og seniorspillere, sier Nordstrøm.

Blant de vanligste helseplagene var hodeskader, samt skader i kne, ankel, skulder og hofte/lyske.

For juniorspillerne var det særlig ankler, knær og hender som skapte problemer. Både junior- og seniorspillere ofte rapporterte om overbelastning i hofte, rygg og kne. 

Det som overrasket, var at økt belastning gjennom flere treningsøkter eller kamper blant juniorspillere ikke viste seg å føre til økt skaderisiko.

– Vi fant ingen sammenheng mellom trenings- eller kampbelastning blant juniorspillere og risiko for skader i noen av våre modeller.

Forskerne så på både kortsiktige og mer langvarige belastninger over perioder på 2 til 6 uker, men fant ingen tydelig sammenheng mellom belastning og skader.

Fysisk form har liten betydning å unngå helseproblemer

Forskerne så også på om den fysiske formen før sesongstart påvirket risikoen for skade blant seniorspillere.

– Vi fant ingen sammenheng mellom dårligere fysisk form og antall helseproblem, sier Nordstrøm.

Det var likevel noen nyanser i dataene.

– Vi fant en sammenheng mellom dårligere fysisk form og større belastning av alle helseproblem ved justering for tid på is, posisjon og alder, forklarer hun.

Trenger vi mer detaljerte registreringer?

Metoden ga verdifull innsikt, men Nordstrøm mener det fortsatt ikke er nødvendig å endre skaderegistreringen i norsk ishockey.

– Når vi sammenlikner alle typer skader med skader som fører til fravær, ser vi at det stort sett er snakk om de samme typene skader. Skaderegistrering med fravær fra trening eller kamp som definisjon på skade, er derfor antakeligvis tilstrekkelig ved registrering av skader i ishockey, sier hun.

Det betyr ikke at dagens praksis er tilstrekkelig for å forebygge skader.

Forebyggende trening må være målrettet

For å redusere skader i norsk ishockey, mener Nordstrøm at det trengs målrettet forebygging.

– Forebyggende trening bør fokusere på korsrygg, hofte/lyske og kne, sier hun.

Dette gjelder både for junior- og seniorspillere. Belastningsskader i disse områdene blir ofte ikke fanget opp fordi spillerne ikke nødvendigvis står over trening eller kamper når de opplever smerter.

– Mange fortsetter å spille videre, selv om de har plager, og det kan gi langvarige konsekvenser, sier hun.

Foto: Eivind F. Ekrem

Skal bruke video for å analysere skader

I et nytt, femårig forskningsprosjekt skal Nordstrøm og kollegene analysere hvordan skadene faktisk oppstår. Det gjør de gjennom videoopptak av mannlige ishockeyspillere i Elitehockeyligaen.

De tar i bruk AthleteMonitoring, en programvare som hjelper trenere og lag med å overvåke utøvernes helse, trening og prestasjoner. Programmet kan brukes for å forebygge skader og få frem de best mulig prestasjoner.

– Med dette systemet registrerer vi alle skader som skjer i kamp som fører til fravær fra trening og kamp. Vi analyserer skadesituasjoner ved hjelp av video fra kampene, forteller hun.

Forskerne ønsker å avdekke skademekanismer som ikke nødvendigvis fanges opp i annen statistikk.

– Vi vil analysere hvordan skadene skjer, og hvordan spilleradferd og tolkning av regler påvirker skaderisiko. Endringer i regelverk eller hvordan regler håndheves kan være aktuelle tiltak for å redusere risiko, sier hun.

Det vil alltid være noen skader i en sport som ishockey. Nordstrøm mener det er nødvendig med bedre overvåkning og mer målrettet forebygging.

– Målet er å skaffe kunnskap som kan gjøre ishockey tryggere og redusere skader i fremtiden, sier Anine Nordstrøm.