Gå til fastlegen tidlig nok
Innbyggere i Innlandet er dårligere enn resten av landet til å oppsøke fastlegen når de oppdager forandringer i huden. Nå oppfordrer Sykehuset Innlandet og fastlegene befolkningen til å ta hudforandringer på alvor og oppsøke fastlegen tidligere.
Mange venter for lenge med å ta opp føflekker, sår som ikke gror eller andre forandringer i huden, med fastlegen. Det kan få konsekvenser. Hudkreft er blant kreftformene som øker mest i Norge.
Dette var hovedbudskapet da 80 fastleger nylig deltok på et fullbooket emnekurs i regi av Hedmark Legeforening, i samarbeid med Sykehuset Innlandet. Kurset hadde særlig fokus på hvordan hudkreft kan oppdages enda tidligere – allerede på fastlegekontoret.
Kompetanseheving
Samhandlingslege i Sykehuset Innlandet og fastlege, Kristine Gaarder, var med i programkomiteen for kurset.
– Vi satte sammen et program med informasjon om ulike hudkrefttyper, om diagnostikk og behandling. Med bidrag fra Kreftregistret, leger ved sykehuset og hudleger, fikk vi to dager med bred og relevant kunnskapsdeling, sier Gaarder.
– God samhandling er helt avgjørende. Vi ønsker effektive og trygge pasientforløp, fra fastlege, til eventuell hudlege eller poliklinisk kirurgi på sykehuset, og raskt hjem igjen.
Tidlig oppdagelse er avgjørende for behandling og omfang
– Vi skal ha respekt for hudkreft. Jo tidligere vi oppdager den, desto mindre inngrep trenger pasienten, og desto bedre blir forløpet, sa Trine Krog, avdelingsoverlege ved øre-nese-hals ved Sykehuset Innlandet i Elverum. Der har de om lag 660 kirurgiske inngrep relatert til hudkreft hvert år. Antallet har vært økende over tid.
– Noe av økningen handler om at det blir flere eldre. Mange har ikke hatt samme fokus på solvett som i dag. Samtidig er det viktig å huske at hudkreft er et helårstema, ikke bare noe som angår oss på sommeren, sier Krog.
Nyttig
Fastlege Karoline Rasmussen Aase beskriver kurset som svært relevant.
– Dette var et veldig nyttig kurs. Det er viktig at fastleger får oppdatert kunnskap og økt kompetanse i å oppdage hudkreft tidlig, sier hun.
Aase trekker særlig fram kunnskap om og bruken av dermatoskopi som et viktig verktøy for fastlegene.
– Det gjør oss tryggere i vurderingene våre og hjelper oss å skille ulike typer hudforandringer tidlig, sier Rasmussen Aase.
Samtidig understreker hun at ikke alle endringer i huden trenger å være hudkreft, men at de likevel kan være viktige å følge opp.
Still spørsmål
Et viktig poeng som ble løftet fram, er pasientens egen rolle. Fastlegene er også avhengige av at pasientene selv tar opp bekymringer.
– Ikke vær redd for å vise fram hudforandringer. Still spørsmål til oss. Det er mye bedre å gjøre det én gang for mye enn én gang for lite, sier Karoline Rasmussen Aase.
Forskjell mellom fylker
Tall fra Kreftregisteret viser altså at pasienter fra Innlandet har kommet lengre i sykdomsforløpet når kreft blir oppdaget og behandling kan starte, enn i andre deler av landet.
– Andre fylker som har fått tilsvarende tall fra Kreftregisteret har gjort endringer og sett en bedring. Det er ingen grunn til at Innlandet skal ligge dårligere an enn resten av landet, sier direktør for medisin og helsefag i Sykehuset Innlandet, Ellen Henriette Pettersen.
– Men vi klarer ikke å endre dette alene, verken sykehuset eller fastlegen. Slike kursdager, der vi sammen deler kunnskap og erfaring mellom fastleger og spesialister i sykehuset, er derfor ekstra viktig.
– Dette er læring og dialog begge veier, og det er helt avgjørende for å sikre god helsetjeneste framover, sier Pettersen.
Fakta
- Kurset samlet fastleger i Innlandet, sammen med fagfolk fra sykehuset og avtalespesialister.
- Temaene spente fra diagnostikk og bruk av verktøy i fastlegepraksis, til kirurgi, pasientforløp og hvordan sykehuset jobber med hudkreftpasienter i dag.
- Sykehuset Innlandet har fem samhandlingsleger som jobber tett med fastlegene og holder dialogmøter og fagdager, alene eller sammen med Legeforeningen.
- Dermatoskopi er undersøkelse av huden ved hjelp av et dermatoskop. Et dermatoskop er en håndholdt linse som forstørrer om lag ti ganger og som har en integrert lyskilde. Kilde: Dermatoskopi – Store medisinske leksikon (snl.no)