Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kari-Anne Hoel disputerer

Spesialsykepleier og universitetslektor Kari-Anne Hoel forsvarer sin doktorgrad 27. april.

Publisert 24.04.2023

​Kari-Anne Hoel er tilknyttet Forskningssenter for Aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom i Sykehuset Innlandet.  

I sitt doktorgradsarbeid har Hoel forsket på hjemmetjenester til personer med demens. ​

– Vi har sett på erfaringene til både personalet i hjemmetjenesten og pasienter som mottar hjemmetjenester. Vi har også gjort en pilotstudie på bruk av Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende adferd ved demens (TID) i hjemmetjenesten, forteller Hoel. 

​​Erfaringer 

Kari-Anne Hoel har jobbet mange år i hjemmetjenesten som sykepleier, og har de siste årene også undervist sykepleierstudenter ved OsloMet i praksis i hjemmebaserte tjenester. 

– Min erfaring er at dette er  en svært viktig arena for sykepleie med mange utviklingsmuligheter, sier hun.  

Forskningsarbeidet består av tre artikler der de har forsket på hjemmetjenester til personer med demens. 

– Vi har samlet viktige erfaringer både fra personell som yter hjemmetjenester til personer med demens, og fra pasienter som mottar slike tjenester. Piloteringen av TID i hjemmetjenesten gir også verdifull erfaring av komplekse intervensjoner i en tjeneste med komplekse pasienter og tidspress, sier Hoel.

Interessante funn 

Forskningsarbeidet har gitt flere funn som er interessante. 

– Vi ser blant annet at personer med demens ønsker å bo i eget hjem, og forsøker å tilpasse seg tjenesten uten å be om endringer ut fra egne ønsker og behov. I tillegg opplever mange hjemmetjenesten som en tjeneste som er svært vanskelig å forstå, sier Hoel. 

Erfaringene fra de som yter hjemmetjenester er også viktige å ta med seg. 

– Personalets erfaringer er at det er utfordrende å tilpasse tjenesten til den enkelte pasient. De føler et stort ansvar for kvaliteten på tjenesten de gir, men tidspress og begrensede ressurser gjør det vanskelig å tilpasse hjelpen til hver enkelt pasient, forteller hun. 

TID-modellen ble imidlertid erfart av personalet som en systematisk og nyttig arbeidsmåte for en mer individuelt tilpasset tjeneste.

Kari-Anne Hoel mener det er viktig med økt forskning i hjemmetjenesten for å bidra til bedre kvalitet i  tjenestene både for personalet, pasienter og pårørende. Hun håper dette forskningsarbeidet kan benyttes i utvikling av nye forskningsprosjekter og i forskning på TID i hjemmetjenesten i prosjektet PRACTIC, og at hun selv kan fortsette sin forskning i Sykehuset Innlandet. 

Disputas: Kari-Anne Hoel (med.uio.no)​