Med blålys - på begge sider av E6

Det ble en hektisk dag og mange mil på hjul denne hospiteringsdagen. 

Da Alice Beathe ankom stasjonen, litt forsinket som følge av et møte tidlig på morgenen, var dagvakta allerede godt i gang, og de første ambulansene var allerede sendt av gårde på oppdrag.

Hit eller dit

Sammen med makkerparet for dagen, Hilde og Espen, rekker de så vidt en kort utstyrssjekk i garasjen, før alarmen går. 

– Kode 1. Brystsmerter, lyder det i radioen. I det de får oppgitt adressen og setter kursen sørover, får hospitanten beskjed om at hun nå skal få lære seg betydningen av det interne begrepet «på venstre side av E6». 

Det er nemlig avgjørende for om pasienter med medisinske problemstillinger i Stange skal kjøres til sykehus på Hamar eller Elverum. 

– Det er altså ikke slik at pasienten alltid skal til det nærmeste sykehuset. Det betyr at vi ofte må kjøre pasienter lenger, i dette tilfellet, til Elverum, som følge av hvordan grenseoppgangen er definert. Det medfører igjen at den aktuelle ambulanseressursen blir opptatt lenger enn hvis vi kunne levert til nærmeste sykehus, forteller de. 

Prehospitalt samspill 

På vei tilbake fra Elverum registrerer de at det er høy aktivitet på nødnettet. Ambulanser kalles ut til oppdrag rundt om i hele fylket. Ambulansetjenesten er dynamisk. 

– Akkurat som oss, ler Espen og Hilde, som begge er stasjonert på Hamar, men kommer fra Gudbrandsdalen. 

Etter kort tid får også de beskjed om å sette kursen mot en oppgitt adresse, der tilstanden er alvorlig for et lite barn. Blålysene skrus på, og de manøvrerer seg framover i trafikken så raskt det går. 

Framme på adressen møter de legebilen, bemannet med paramedic og anestesilege, som også er sendt til stedet. 

Barnet undersøkes og stabiliseres, barnets foreldre og søsken ivaretas, og transporten til sykehus klargjøres. 

Denne gangen går turen nordover, da pasienten skal til Lillehammer. Anestesilegen blir med pasienten i ambulansen, mens hospitanten tar hans plass i legebilen som kjører bak. 

Fra de forlot garasjen på morgenkvisten sto oppdragene i kø helt til vakta gikk mot slutten. 

Tilbake på stasjonen etter en lang dag på hjul, slo hospitanten fast at dagen hadde vært både variert og hektisk. De hadde utført flere akuttoppdrag, som inkluderte både brystsmerter, et alvorlig sykt barn, infeksjoner og andre alvorlige medisinske tilstander. 

Oppdragene varierte i både alvorlighetsgrad og type, og pasientene ble fraktet til både legevakt og akuttmottak ved sykehusene både i Elverum, Hamar og Lillehammer.  

– Til å være en «bystasjon» var oppdragene spredt over et overraskende stort område. Det er mye kjøring utover selve byområdet, påpekte hospitanten. 

– En ganske vanlig dag, uten de mest krevende hendelsene, oppsummerte de drevne ambulansearbeiderne. 

Selv om dette var Alice Beathe sin fjerde hospitering i ambulansetjenesten, har ingen av dagene vært like. 

– Jeg får innblikk i nye sider av de prehospitale tjenestene hver gang. Ambulansepersonellet gjør en fantastisk jobb. De møter pasientene med empati, samtidig som de har høy faglig kompetanse. Det er imponerende å se hvordan de jobber tett sammen med annet helsepersonell, både prehospitalt, i sykehusene, legevakter og øvrige institusjoner, sier hun, og takker for en innholdsrik dag.