Mikro-detektivene jakter svar
En stor del av laboratoriets magi er fortsatt et mysterium for administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard, selv om hun fikk et dypdykk i DNA, PCR, bakterier og virus under hospiteringen hos Medisinsk mikrobiologi.

Alice Beathe startet dagen på prøvemottaket. Her mottar vi og sorterer prøver fra alle rekvirenter ved sykehusene og primærhelsetjenesten i hele Innlandet, forteller seksjonsleder for prøvemottaket, Lise Merete Ebbessen Andreassen.
Her er også et kundesenter for eksterne rekvirenter.

– Gode og riktige rekvisisjoner og prøvebestilling er helt avgjørende for å unngå at pasienter må ta prøver på nytt og diagnostisering og behandling forsinkes. Kundesenterets oppgave er å bistå og veilede rekvirentene best mulig, i tillegg til å besvare spørsmål knyttet til svartider og annet, forklarer hun.
Nylig innførte avdelingen elektronisk rekvisisjon for bakteriologiske prøver, noe som gjør logistikken mer effektiv.
– Nye rutiner krever imidlertid grundig opplæring, så vi bruker mye tid på dette nå i starten, sier Lise Merete.
Høy aktivitet
Medisinsk mikrobiologi har om lag 70 ansatte fordelt på 52 årsverk.
I laboratoriet analyserer bioingeniørene prøver av pasienter fra hele Innlandet for å avdekke ulike mikroorganismer som forårsaker sykdom.

Overbioingeniør Toril Storgjelten gir hospitanten en omvisningen i de nye lokalene mikrobiologen flyttet inn i under pandemien.
Avdelingen utfører diagnostikk innen bakteriologi, mykologi, parasittologi, molekylærbiologi og infeksjonsimmunologi. Det innebærer komplekse prosedyrer og avanserte maskiner, og inkluderer håndtering og ekstraksjon av DNA og RNA, molekylærbiologiske analyser som PCR og sekvensering, samt dyrking og testing av bakterier og virus.
– Hver prøve er et lite puslespill der vi nøster i ulike tråder for å finne riktige svar. Presisjon og kvalitetssikring er avgjørende for at pasientene skal få korrekt diagnose og behandling, forteller seksjonsleder for molekylærbiologi og infeksjonsimmunologi Lise Mette Mosand .

Teknologisk utvikling
Nye metoder og avansert teknologi innenfor laboratoriefagene er i rask utvikling, og gir stadig nye muligheter med tanke på diagnostikk, behandling og forskning.
Muligheten til stadig å finne flere svar raskere, gir også økt aktivitet i laboratoriet.
For avdelingen på Lillehammer ble pandemien en krevende periode med svært høy aktivitet, nye rutiner og arbeidsmetoder når uendelig mange koronaprøver skulle analyseres på kortest mulig tid gjennom uker, måneder og år.
– Det krevde mye av avdelingen, men ga oss mye viktig erfaring å ta med videre, forteller Mosand.

Gjennom pandemien fikk avdelingen også nye og utvidede lokaler og en del nytt utstyr.
Avdelingen har de siste årene tatt del i det omfattende arbeidet med å få hele laboratorietjenesten i Sykehuset Innlandet akkreditert etter den internasjonale ISO-standarden, som er et kvalitetsstempel som dokumenterer høy nøyaktighet og pålitelighet. Akkrediteringen ble innvilget i fjor vår.

Da hospiteringen var over kunne Alice Beathe slå fast at hun hadde lært masse nytt.
– Jeg har fått et godt innblikk i et veldig spennende fagfelt som er så avansert og komplekst at jeg nok aldri vil klare å forstå alle prosesser og detaljer fullt ut. Det er imponerende å se hvordan kompetansen, nysgjerrigheten og ikke minst tålmodigheten deres, bidrar til å finne svar på de mange gåtene som ligger i de mikroskopiske prøvene dere analyserer, avslutter hospitanten.