Mye aggresjon fra beboere mot ansatte på sykehjem

– Forekomsten er noe høyere enn vi trodde, sier overlege og seniorforsker Bjørn Lichtwarck i Sykehuset Innlandet, som har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av studien.

Observasjon av aggresjonshendelser ble gjort på 27 sykehjem over fire uker av samtlige beboere på langtidsplass.

48,5 prosent av beboerne utviste minst én hendelse med aggresjon, verbal og/eller fysisk, i løpet av denne perioden. 

Ren verbal aggresjon (kjefting, utskjelling, trusler og så videre) utgjorde 43 prosent av hendelsene.

Fysisk aggresjon (slag, spark, dytting og så videre) kombinert med verbal aggresjon, og fysisk aggresjon alene, utgjorde til sammen 57 prosent av hendelsene. 

7,2 prosent av beboere utviste alvorlig fysisk aggresjon i form av slag, spark, dytting eller biting flere ganger per uke. De aller fleste av hendelsene var rettet mot personalet. Kun 14,9 prosent var rettet mot medbeboere. 7,5 prosent av aggresjonen ble også rettet mot inventar.

– De fleste aggresjonshendelsene oppstod i kontakt med andre, som under stell, måltider eller i korridorer. Det var en tydelig sammenheng mellom antall hendelser og grad av demens. Hele 80 prosent av beboerne hadde moderat eller alvorlig grad av demens, mens cirka 15 prosent hadde mild demens. Bare vel 10 prosent av hendelsene oppstod uten noen form for samhandling, sier Bjørn Lichtwarck. 

Omgivelsene er viktige

Studien ble gjort i samarbeid mellom Forskningssenter for aldersrelatert sykdom og funksjonssvikt (AFS) ved Sykehuset Innlandet, Aldring og helse og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT-studien) på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Funnene viser at det fysiske miljøet på sykehjemmene har stor betydning for hvor ofte aggresjon skjer.

– Et av de viktigste funnene er betydningen av at beboerne har enkel tilgang til trygge uteområder, som hager eller gårdsplasser. Da kan de komme seg ut uten hjelp fra personale i et trygt vandreområde, sier Bjørn Lichtwarck.

Trenger kompetanseheving

Hvordan sykehjemmene er utformet, har også mye å si:

• Brede korridorer gjør det lettere for beboere med rullator eller rullestol å passere hverandre.
• Teknologi kan hindre at beboere går inn på andres rom.

De fleste hendelsene skjedde i samhandling med personalet. Det støtter tidligere forskning som har vist at bedre kompetanse er viktig. 

Den norske TID-modellen for kompetanseheving av personalet, er et eksempel på en modell som har vist betydelig reduksjon av psykiske symptomer, uro og aggresjonshendelser i sykehjem.

– God nok bemanning er viktig, men det trengs også kompetansehevende tiltak, sier Bjørn Lichtwarck.

Les hele forskningsrapporten:

Forekomststudie av beboeraggresjon i sykehjem (PDF, afs-si.no)