Sårt, sterkt og stemningsfullt
I kontorfellesskapet til FACT-teamet på Gjøvik var stemningen like varm som sommersola da administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard møtte opp til hospitering.
Line Fuglehaug, kommunikasjonsavdelingen
Publisert 01.09.2025
Over en kaffekopp fikk hun en orientering om Regionalt FACT-team Gjøvik, før turen gikk ut for å møte pasienter.
Fire kommuner
Det regionale FACT-teamet har et stort opptaksområde og dekker kommunene Gjøvik, Nordre Land og Østre og Vestre Toten.
– Vi møter mennesker i alle livets ytterkanter. Noen er takknemlige for hjelpen, mens andre ikke ønsker hjelp selv om de trenger den, forteller de ansatte.
Rundt bordet sitter fagpersoner fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. I teamet jobber psykiater, psykolog, musikkterapeut, sykepleiere, miljøpersonell – og en brukerspesialist. Sistnevnte har selv kjent systemet fra innsiden og klarer ofte å bygge broer der andre møter stengte dører.
FACT-teamet (Fleksibel, aktiv oppsøkende behandling) jobber med pasienter over 18 år som har alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Mange av dem lever med diagnoser som gjør hverdagen uforutsigbar, kaotisk og ofte ensom.
Flere er underlagt TUD – tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. De bor hjemme, men får behandling med tydelige rammer. En stor kontrast til tidligere tider, da disse pasientene ofte var innlagt over lange perioder.
– En viktig oppgave for oss er å etablere tillit og bygge relasjoner med pasientene. Mange er alvorlig syke og vi må hele tiden balansere dette opp mot sikkerhet for både oss og pasientene, forteller de ansatte. De jobber mye med å dele erfaringer og har stor trygghet og støtte i hverandre i teamet.
Regionalt FACT-team på Gjøvik følger i dag opp 67 pasienter, hvorav 12 er underlagt TUD. Noen får besøk flere ganger i uka, andre sjeldnere. Arbeidet foregår i hovedsak der pasientene er, om det er hjemme, på institusjon eller en aktivitet som å gå tur og lignende. Opptaksområdet er stort og det kjøres mange mil hver uke.
– Vi bruker mange timer i bil, men tiden brukes godt både til planlegging, refleksjon, kollegial støtte og samtaler med pasienter på telefon, forteller teamet, og legger til at de gleder seg til å få DIPS Arena Mobil.
– Det er et etterlengtet verktøy som vil gjøre det lettere å dokumentere og følge opp arbeidet i felt, sier de.
Tonesetter tankene
Etter en erfaringsdeling rundt lunsjbordet får hospitanten slå følge med musikkterapeut Ola Moe. Han skal på hjemmebesøk til en svært syk TUD-pasient, men som er i bedring med riktig medisinering og musikkterapi.
– Da vi møtte han første gang var det umulig å ha dialog med han. Men han sang en setning om og om igjen. Den setningen har vi holdt fast med, og etter hvert ble det en strofe, og strofen ble til en sang. Etter hvert kom flere tekster, flere toner og etter hvert gode samtaler, forteller Ola, mens de kjører gjennom byggefeltet til pasientens kommunale bolig.
Pasienten slipper Ola og Alice Beathe inn i den spartanske leiligheten med et bredt smil.
Allerede mens Ola pakker opp keyboardet begynner pasienten å nynne. Ola forteller at møtene deres har ført til mange tekster etter hvert, og at de to sammen har deltatt i et prosjekt der elever ved Musikkfolkehøgskolen Viken framførte sangene hans.
– For eksempel har han endret ordet urettferdighet til rettferdighet den siste tiden. Det vitner om et mer optimistisk utgangspunkt, sier Ola når de har takket for seg og er på vei til bilen.
– Det var et sterkt og rørende besøk. Å høre han synge ordene og se han leve seg inn i teksten, rytmen og musikken var som å få et glimt inn i en annen verden, sier Alice Beathe, mens de setter kursen mot neste pasientbesøk.
Lys i mørket
Neste stopp er DPS døgn, hvor en pasient teamet følger opp for tiden er innlagt. Hun viser tydelig at hun har gledet seg til besøket, og ikke minst at det er «publikum» med.
Alice Beathe blir tatt imot med et hjertelig håndtrykk og vist til en framsatt stol. På veggen henger en egen velkomstplakat pasienten har tegnet.
Mens Ola gjør seg klar forteller pasienten han hun har hjemmelekse mellom hver gang Ola kommer.
– Jeg skal skrive en ny tekst som vi sammen kan lage melodi til når han kommer, sier hun med et stort smil, og viser fram en tettskrevet notisbok.
Hun har gjort hjemmeleksa også til i dag, men de blir enige om å framføre noen av sangene de allerede har komponert.
Idet Ola legger fingrene på tangentene fylles rommet av sang og sterke følelser. Pasienten smiler, ler og gråter samtidig. Mellom sangene forteller hun om barndom, savn og håp. Besøket avsluttes med en barnesang hun nylig har skrevet om maur. En fengene melodi med en morsom og tankevekkende tekst, om stå-på-viljen til de små innsektene.
Rørende øyeblikk
Når de parkerer bilen tilbake ved FACT sine lokaler på Gjøvik slår hospitanten fast at dagen har gjort inntrykk.
– Jeg er så imponert over det arbeidet FACT-teamet gjør. Det krever faglig styrke, personlig mot og et stort hjerte, og innsatsen deres er svært viktig for veldig mange, sier hun.
Mange av pasientene som følges opp av FACT har utfordringer med å ta imot hjelp på institusjon, i sykehus eller møte opp på et legekontor.
– Ved å følge opp disse pasientene, på deres premisser der de er, hjelper dere mange som ellers ikke hadde fått nødvendig oppfølging, sier Alice Beathe.