Skriver journal med stemmen

– Vi snakker raskere enn vi skriver, så dette verktøyet bidrar til at vi sparer tid og ressurser som vil komme pasientene våre til gode, sier Embjørg Lie, koordinator for innføring av talegjenkjenning i Sykehuset Innlandet.

Bedrer pasientsikkerheten​

Det er tydelige krav til dokumentasjon i spesialisthelsetjenesten, og behandlere og sekretærer bruker mye tid på å sikre god dokumentasjon og oppfylle alle juridiske krav. For å imøtekomme utfordringer med høy arbeidsbelastning, mangel på helsepersonell, negativ økonomisk utvikling og samtidig øke pasientsikkerheten, er Sykehuset Innlandet nysgjerrig på ulike verktøy, muligheter og tiltak.

Verktøyet talegjenkjenning konverterer tale til tekst i sanntid. Pasientjournalen blir til et lesbart dokument for dem som trenger det, mens behandleren snakker. Behandleren ferdigstiller​​ dokumentet direkte og sender til eventuelle mottagere omgående.

– Dette forkorter dokumentasjonsflyten og øker pasientsikkerheten, fordi journalen kommer raskt ut til dem som skal følge opp pasienten, enten på sykehuset eller i kommunen, sier Lie.

Uten talegjenkjenning blir pasientjournalen diktert av en behandler, og lydfilen blir deretter sendt til skriving og kontroll hos en helsesekretær, før dokumentet blir returnert til legen for endelig godkjenning. Etter godkjenning blir dokumentet sendt tilbake til helsesekretær for utsending til aktuelle mottagere. I påvente av skriving og godkjenning, ligger dokumentet i pasientens journal som en lydfil få ansatte har mulighet til å høre på. Det er også behandlere som skriver journaldokumenter selv.

– Dette er både tidkrevende og kostbart. Talegjenkjenning frigjør tid til pasientrettet arbeid, sier Lie.

Kunstig intelligens

Øyeavdelingen og øre/nese/hals-avdelingen i Elverum har allerede brukt talegjenkjenning noen år. Erfaringene har vært positive, men den tidlige versjonen krevde at behandler brukte tid på å sikre at verktøyet gjenkjente ord og uttrykk.

Medisinsk avdelin​​g på Lillehammer har tatt i bruk en ny versjon av verktøyet, som har bedre funksjonalitet og brukervennlighet. Kunstig intelligens gjør at behandleren ikke lenger trenger å trene opp taleprofilen, og opplæringen består kun av et enkelt e-læringskurs.

– Erfaringene og tilbakemeldingene har utelukkende vært positive, og resultatene kom umiddelbart etter at vi tok i bruk verktøyet, sier Kari Mette Vika, direktør divisjon Gjøvik-Lillehammer.

Innføres ved alle kliniske avdelinger

Bruk av talegjenkjenning på medisinsk avdeling i Lillehammer viser følgende gevinster:   

• Frigjort kontorressurs til andre oppgaver i avdelingen. 2,5 årsverk ble omdisponert til andre oppgaver ved medisinsk poliklinikk, og frigjorde dermed tid for sykepleier.   
• Ingen overtid for helsesekretær knyttet til skriving.  
• Bedre drift på kveld og helg ved at epikriser ble skrevet fortløpende, godkjent og sendt, og pasienter kunne skrives ut. 

Sykehuset Innlandet besluttet i april 2024 at talegjenkjenning skulle innføres ved alle kliniske avdelinger i Sykehuset Innlandet. Alle divisjoner i foretaket er nå i gang med forberedelser, inkludert utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan. Erfaringer fra medisinsk avdeling på Lillehammer tas med i det videre arbeidet med innføring.

Styret i Sykehuset Innlandet fikk 19. juni informasjon om innføringen av talegjenkjenning og arbeidet med gevinstrealisering. Styret bemerket at talegjenkjenning er et digitaliseringsprosjekt som frigir tid og ressurser, samtidig som det bidrar positivt for pasientsikkerheten.