Slik kan bygdefolk med psykiske lidelser få bedre behandling
Når avstandene blir store, er det vanskeligere for fagfolk å samarbeide. Men det er mulig å få til på bygda, også.
De trenger hjelp fra mange, og de må koordinere tjenestene selv. Det er krevende å få hjelp for dem som har alvorlige psykiske lidelser.
I spredtbygde strøk er det ekstra vanskelig for fagfolk å arbeide sammen og håndtere kriser raskt. Men det er mulig, konstaterer Kristin Trane.
Hun har tatt doktorgrad på hvordan FACT-modellen kan fungere i det norske tjenestesystemet.
Hjelp fra mange samtidig
– Vi har et godt system med mange spesialister. Men brukere med alvorlige psykiske lidelser trenger gjerne hjelp fra mange av spesialistene samtidig. FACT-team skal gi de fleste tjenester fra teamet. For øvrig skal de koordinere tjenestene de ikke gir selv, sier Trane.
Disse teamene kan inneholde for eksempel psykolog, psykiater, jobbspesialist og sykepleier.
Forskningen viser at denne modellen kan gjøre samhandlingen mellom tjenestene bedre. Det er noe som både ansatte og pasienter ønsker. Trane mener at det er samarbeidsmodellen som er suksessfaktoren.
– Den viktigste grunnen til at modellen forbedrer samarbeidet, er nok at dette er en helt unik tjeneste ved at kommune- og spesialisthelsetjenesten jobber sammen i teamene.
Regjeringen satte i 2024 av omkring 350 millioner til opprettelse av FACT-team. Kommuner og helseforetak må søke tilskudd sammen.
– Kommune- og spesialisthelsetjenesten er nødt til å samarbeide for å få tilskudd til etablering av team. Dette er en klok forutsetning. Min forskning peker på at nettopp det er en av suksessfaktorene for at dette fungerer i Norge, sier Trane.
Tjenester fra mange
Personer med alvorlige psykiske lidelser har ofte behov for mange ulike tjenester fra mange ulike. Fra før må de ofte koordinere disse tjenestene selv. Det er krevende.
– Ved å jobbe sammen skulder ved skulder i teamet går fagfolk i kommune- og spesialisthelsetjeneste fra å snakke sammen i mindre grad til å bli kolleger.Teamene blir en slags mellomting mellom disse to tjenestenivåene. Da kan de både se og følge opp helheten bedre, sier Kristin Trane.
I Norge er tjenestesystemet komplekst. Kommune- og spesialisthelsetjeneste har forskjellige tjenester med ulike lovverk.
– Forskning peker på at de forskjellige lovverkene og systemene er barrierer for samhandling. Å etablere en tjeneste som binder disse sammen ser ut til å redusere barrierene, ifølge Trane.
Kan også fungere på bygda
FACT-team i spredtbygde strøk møter en del vansker. Særlig er det krevende å jobbe intensivt oppsøkende ved lange avstander, få tak i nødvendig spisskompetanse og håndtere kriser raskt. Likevel mener Trane at modellen kan fungere med visse tilpasninger:
– Det er mer krevende å jobbe i tråd med modellen i spredtbygde strøk, men det er mulig. Noen få steder i Norge er nok avstandene for lange, men de aller fleste steder kan få denne type team til å fungere hvis de gjør noen tilpasninger.
Interkommunale samarbeid en forutsetning mange steder i Norge. Kostnadene blir også større når avstanden er lengre. Vi må ta høyde for at FACT-modellen koster mer i spredtbygde strøk, men det gjelder også andre tjenester. Ved lang reiseavstand må teamene ha færre brukere i teamet. Det er en viktig tilpasning, sier Trane.
Digitale verktøy og fysiske treff
Bruk av digitale verktøy er blant de mest interessante tilpasningene for å få modellen til å fungere i spredtbygde strøk. Samtidig er det viktig at dette brukes i kombinasjon med fysiske treff hos brukerne.
– Digitale verktøy kan brukes internt i teamet hvis ansatte har en eller to lokasjoner, og i samarbeid med andre tjenester, sier hun.
Bruk av digitale verktøy for å ha samarbeidsmøter med andre tjenester langt unna kan være nyttig.
– Om en pasient er innlagt en periode langt unna, kan det være nyttig å bruke digitale verktøy i dialog med de andre samarbeidspartnerne der og med brukerne, ifølge Trane.
Tror ikke på tvangsdigitalisering
Hun gjorde denne studien under pandemien. Det preget holdningen til og bruken av digitale verktøy. Samtidig har hun liten tro på noen heldigitalisering.
– Hvis vi kombinerer digitale møter med fysisk kontakt og har en sensitivitet om hva som passer for brukerne og situasjonen, kan det fungere bra. Vi kan ikke alltid bare ta den enkleste løsningen slik at brukerne bare får digitale besøk.
Ofte bor brukerne flere timer unna der teamet er, slik at fysiske møter blir krevende.
– Å kombinere det å noen gang møtes fysisk og ha noen digitale møter kan være et godt grep for brukerne det fungerer for. Bor en bruker langt unna og har behov for hjelp fra flere av de ansatte, kan én av de ansatte møte fysisk. Så kan en eller flere av de andre delta digitalt, slik at ikke alle trenger å reise til brukeren, sier hun.
FACT-modellen kan altså fungere både i byer og mer spredtbygde strøk. Trane håper det fremover blir etablert mange flere team i Norge, både for unge og voksne.
Kristin Trane har avlagt doktorgraden sin knyttet til Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) ved Sykehuset Innlandet.
Dette er FACT
FACT står for Flexible Assertive Community Treatment. Det er tverrfaglige team sammensatt av ulike fagfolk med ulike spesialistroller som tilbyr langvarig og integrert behandling til brukere med alvorlige psykiske helseutfordringer.
Modellen går ut på oppsøkende og individuelt tilpasset behandling. Målet er å unngå sykehusinnleggelser og fremme bedring, mestring og deltakelse i samfunnet.