Sommer, sol og akuttberedskap
Mens morgensola varmer opp til en av årets fineste sommerdager, går administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard inn døra til akuttmottaket på Lillehammer. Der forbereder de seg til en ny, travel dag.
For det er travle dager det er flest av. Sommeren er bare en av mange høysesonger for akuttmottaket ved sykehuset på Lillehammer.
Med ansvar for et stort opptaksområde, inkludert områdefunksjoner innen flere spesialiteter, tar avdelingen også imot et stort antall feriegjester, hyttefolk og aktivitetsglade besøkende.
Akutt sykdom, skader etter trafikkulykker, sykkelulykker og skader i fjellet er bare noen av hendelsene som preger sommerukene.
PULS
Idet klokken slår ni samles leger og sykepleiere i gangen til sitt daglige såkalte PULS-møte.
– Det er et viktig samlingspunkt der vi gjennomgår aktivitet siste døgnet. Her diskuteres pasientforløp, ansvarsfordeling, spesielle hendelser og aktuelle tema for dagen. Vi har også fokus på ulike kvalitetsindikatorer, som et ledd i det kontinuerlige arbeidet med pasientsikkerhet og forbedring, forteller Karianne.
Påtavla vises oversikten over avvik – eller snarere fraværet av dem.
De benytter verktøyet «Det grønne korset» daglig, en enkel metode for risikostyring i det daglige. Sammen vurderer de ansatte gårsdagens drift, og markerer med grønt når alt har gått bra, eventuelt i rekkefølgen gult, oransje og rødt hvis det har oppstått uønskede hendelser eller nesten-hendelser.
Tavla viser at det meste går som det skal. Det er en viktig påminnelse om alt som faktisk fungerer i en hverdag preget av tempo og kompleksitet.
– Det er lett å huske det som ikke har fungert optimalt og situasjoner og perioder som oppleves kaotisk, men dette hjelper oss å se hele bildet og at det meste fungerer veldig bra, sier hun.
Aktiv beredskap
Etter møtet er det fortsatt rolig i mottaket denne formiddagen. Noen pasienter har møtt til planlagt innleggelse, og ansatte benytter tiden til rutinearbeid.
Skadestuer og undersøkelsesrom gjennomgås, utstyr sjekkes og forbruksmateriell etterfylles.
Alt skal være klart – til enhver tid.
– Alle skal vite at det de trenger, er tilgjengelig når det trengs. Det er helt avgjørende i akutte situasjoner, forklarer en av sykepleierne.
Men stillheten i korridoren kan brått endre seg. Når alarmen går, ved traume -, slag- eller stans alarm, fylles rommene raskt av folk fra flere avdelinger med ulik kompetanse.
Samspillet må sitte når sekundene teller. Alle har definerte arbeidsoppgaver, for å sikre at pasientene skal få ulike undersøkelser raskt, for å få riktig behandling fortest mulig.
Under hospitantens vakt går ingen alarmer. En og annen pasient tar de likevel imot i akuttmottaket. En pasient kommer på egen hånd, henvist fra fastlege for innleggelse og videre vurdering.
Gode samtaler
Hospiteringsdagen ble ikke bare en observasjon av rutiner og praksis, men også en anledning til refleksjon og gode faglige samtaler.
– Det var spennende og nyttig å få bedre innsikt i hverdagen i akuttmottaket, og møte så mange ansatte med høy kompetanse og faglig engasjement. Jobben i akuttmottaket handler om mye mer enn akuttmedisin. Det handler om møter med mennesker, både pasienter og pårørende, tett samhandling med andre avdelinger og samarbeidspartnere, og rutiner og systemer som gjør det mulig å være forberedt på alle typer kriser og hendelser, sier Alice Beathe.