Tillit, empati og trygghet

Solen skinner fra skyfri himmel når hospitanten ankommer Reinsvoll. For pasientene hun skal møte har ikke hverdagen vært like skyfri. 

Tverrfaglig oppfølging 

– Velkommen til oss, smiler enhetsleder Camilla Engen, og slipper Alice Beathe inn i lokalene i andre etasje i den såkalte gamlesentralen på Reinsvoll. 

Enhet for korttidsbehandling er en del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og har ti døgnplasser for pasienter over 18 år med rusavhengighetsproblematikk. 

– Vi har planlagte innleggelser der målet er å hjelpe pasientene til å komme ut av sin avhengighet og tilbake til en mer stabil og funksjonell tilværelse, forteller Camilla. 

På vaktrommet møter Alice Beathe øvrige fra personalgruppa, bestående av ansatte med ulik fagkompetanse. Leger, psykologer, psykologspesialister, vernepleiere, sykepleiere og sosionomer er blant profesjonene som utgjør det tverrfaglige teamet. 

– I tillegg jobber vi tett med andre instanser for å legge til rette for god oppfølging av pasientene også etter innleggelse. Det er helt avgjørende at pasientene får den oppfølgingen de trenger i hjemkommunen, både før, under og etter en innleggelse, forteller de. 

Ulike rusutfordringer 

De ansatte forteller om stor pågang til behandlingstilbudet. 

– Vi har stort sett fullt belegg, men vi har heldigvis klart å redusere ventetiden for behandling, sier Camilla. 

De ansatte forteller at det er stor variasjon i pasientgruppen, både med tanke på utfordringsbildet, type avhengighet, kjønn og alder. 

– Det har imidlertid vært en endring de siste årene med stadig flere yngre pasienter, sier de. 

I tillegg har de sett en endring ved at rusutfordringene endrer seg. 

– Mens det tidligere var mye langvarig alkoholmisbruk ser vi stadig mer av ulike former for blandingsrus, nyoppstått rusmisbruk og avhengighet knyttet til sterke legemidler, forteller de.

Omsorg og respekt

Enheten har hele Innlandet som opptaksområde, og de har både frivillige innleggelser og innleggelser med bakgrunn i tvangsvedtak. 

– Rent bygningsmessig gir det noen utfordringer å ha de ulike pasientgruppene sammen i enheten. Vi har for eksempel ikke egne arealer for skjerming, men vi løser det så godt vi kan, forteller de, og legger til at også selve tvangsparagrafen ofte er krevende å forholde seg til. 

– Det er både etiske og praktiske dilemmaer knyttet til tvangsparagrafen i helse og omsorgstjenesteloven kap.10, ettersom skjønnsmessige vurderinger må legges til grunn. I alle tilfeller krever tvangsbruk kontinuerlig vurdering, dokumentasjon og oppfølging for å sikre at den skjer i tråd med lovens krav og pasientens rettigheter, sier de.

Etter en innholdsrik dag takket hospitanten for seg, takknemlig for interessante samtaler med de ansatte og et godt innblikk i aktiviteten ved enheten. 

– Der mange ser håpløshet og utfordringer, ser dere kun muligheter og håp og en ekte tro på at alle kan endre seg. I alt dere sier og gjør ligger en viktig påminnelse om at alle er like mye verdt, har de samme rettighetene og forutsetningene for å nå sine mål om å komme ut av sin avhengighet. Dere utviser en empati og raushet som det står respekt av, sier hun.