Valdres-modellen: Hva har vi lært?

Modellen, som er utviklet i samarbeid mellom Sykehuset Innlandet og de seks kommunene i Valdres, skal gi pasientene mer tilgjengelig hjelp og mer sammenhengende oppfølging gjennom tettere samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

En ny evaluering fra Forskningssenter for rus- og psykiske lidelser (ROPforsk) viser både positive erfaringer og utfordringer. Den gir også viktige innspill til hvordan framtidens psykiske helsetjenester kan utvikles.

Mer hjelp nærmere hjemmet

Valdres-modellen innebærer en dreining fra mer døgnbehandling ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) til økt bruk av polikliniske, ambulante og lokale tjenester.

I modellen er det etablert flere viktige tiltak.

FACT-team: Et tverrfaglig team fra kommunene og spesialisthelsetjenesten som gir oppsøkende og koordinert oppfølging til personer med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte behov.

To lokale døgnstøtteplasser: Plassene ved det interkommunale Valdres lokalmedisinske senter (VLMS), eid og drevet i samarbeid mellom de seks Valdreskommunene, er en del av spesialisthelsetjenesten og driftes av Sykehuset Innlandet. De skal gi mulighet for kortvarig stabilisering, hvile, observasjon og støtte i forbindelse med poliklinisk behandling.

Styrket poliklinisk og ambulant tilbud: Flere polikliniske konsultasjoner, et styrket akuttambulant tilbud og mulighet for legevakten til å få faglige vurderinger fra overlege ved DPS Gjøvik.

Beslutningsstøtte til legevakt: Legevakten kan kontakte overlege ved DPS Gjøvik for faglige vurderinger.

Samarbeidsrutiner: Det ble utviklet bedre rutiner og strukturer for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Et viktig mål er at tjenestene skal arbeide «sammen og samtidig» rundt pasienten, med utgangspunkt i den enkeltes behov.

Pasientene positive

Evalueringen viser at pasientene setter pris på å ha et døgntilbud nærmere hjemstedet. De opplever lavere terskel for innleggelse, kortere vei til hjelp og større mulighet til å planlegge oppholdet slik at det passer bedre med arbeid og familieliv.

Døgnstøtteplassene har blant annet blitt brukt til stabilisering, hvile og medikamentjustering.

– Samtidig etterlyser pasientene mer kompetanse innen psykisk helsearbeid blant de ansatte, bedre tilpassede lokaler og aktivitetstilbud under oppholdet, forteller forskningsleder Anne Signe Landheim.

Belegget på plassene har vært lavere enn planlagt, blant annet som følge av utfordringer med henvisningsrutiner og avgrensningen av målgruppen.

– Erfaringene viser at lokale døgnplasser kan gjøre hjelpen mer tilgjengelig, men at det må følge med tilstrekkelig kompetanse, faglig støtte og gode rammer for behandling. Et slikt tilbud kan også bidra til å forebygge forverring av tilstanden og forebygge innleggelser på døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten, sier hun.

FACT-teamet gir viktig støtte

Brukerne beskriver FACT-teamet som en viktig støttespiller og trekker fram tilgjengelighet og tett oppfølging.

Også ledere i kommunene og spesialisthelsetjenesten vurderer teamet som et viktig tilbud. 

–  Kommunene mener målgruppekriteriene til dels har vært for snevre, mens spesialisthelsetjeneste har etterlyst flere henvisninger. Erfaringene viser at partene må ha en felles forståelse av hvem som skal få tilbudet, og hvilke behov teamet skal dekke, sier forskningslederen.

Evalueringen understreker også at FACT ikke erstatter behovet for døgnbehandling. Ambulante tjenester og tilgang til nødvendig spesialisert døgnbehandling må ses i sammenheng.

Samarbeidet kan bli bedre

Et sentralt funn i evalueringen er at målet om at tjenestene skal arbeide «sammen og samtidig», ennå ikke er godt nok realisert.

Kommunene etterlyser tidligere informasjon om pasienter som legges inn eller skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, og større involvering i planleggingen av behandling og oppfølging. Det er også behov for felles behandlingsplaner og tydeligere fordeling av ansvar og oppgaver.

Ulike journalsystemer som ikke kommuniserer med hverandre, gjør informasjonsutvekslingen vanskelig.

– Det viser at samarbeidsavtaler og faste møteplasser ikke er nok. Samhandlingen må fungere i det daglige arbeidet rundt den enkelte pasient, sier Landheim.

Færre innleggelser

Året etter at døgnstøtteplassene ble etablert, gikk antallet innleggelser og oppholdsdøgn i psykisk helsevern ned. Det samme gjaldt tvangsinnleggelser.

Samtidig opplevde ledere i kommunene, legevakten og spesialisthelsetjenesten at det var blitt vanskeligere å få lagt inn personer med alvorlige psykiske lidelser ved DPS og sykehus.

De opplevde også at pasientene som fikk oppfølging i de ordinære tjenestene, hadde mer alvorlige symptomer og større hjelpebehov.

– Tettere oppfølging fra FACT og muligheten for lokale opphold ved VLMS kan ha bidratt til å forebygge forverring og behov for innleggelse. Evalueringen gir imidlertid ikke grunnlag for å fastslå årsaken til nedgangen. Færre innleggelser betyr derfor ikke nødvendigvis at tilbudet er blitt bedre. Erfaringene reiser også spørsmål om omstillingen har ført til for liten døgnkapasitet for personer med de mest alvorlige lidelsene, sier Landheim.

Viktige lærdommer for framtiden

Helsereformutvalget anbefaler blant annet at DPS utvikles som arenaer for tettere samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og at ACT- og FACT-team videreutvikles. Utvalget viser også konkret til døgnstøtteplassene i Valdres som et eksempel på en lokal løsning.

Erfaringene fra Valdres peker særlig på fire viktige forutsetninger:

• Lokale tilbud må komme i tillegg til nødvendig spesialisert behandling. Bedre hjelp nær hjemmet må ikke føre til at personer med alvorlige lidelser mister tilgang til nødvendig døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten.
• Samarbeidet må fungere rundt pasienten. Felles vurderinger, behandlingsplaner, tydelig ansvarsfordeling og god informasjonsflyt er avgjørende.
• FACT-team trenger tydelige rammer. Kommunene og spesialisthelsetjenesten må være enige om målgruppen og oppgavene, og tilbudene må ha forutsigbar finansiering.
• Lokale tilbud krever kompetanse og faglig støtte. Det må sikres tilstrekkelig bemanning, tilpassede lokaler og et behandlingstilbud som møter pasientenes behov.

Fra utprøving til varig utvikling

Valdres-modellen viser at det er mulig å utvikle psykiske helsetjenester nærmere der folk bor. FACT-teamet og døgnstøtteplassene ved VLMS har gitt pasientene nye muligheter for oppfølging og behandling lokalt.

Samtidig viser evalueringen at nye organisasjonsmodeller ikke automatisk gir mer sammenhengende tjenester.

Det krever godt samarbeid i praksis, tydelig ansvarsfordeling, tilstrekkelig kompetanse og kapasitet – både i kommunene og spesialisthelsetjenesten, og ikke minst felles informasjons- og kommunikasjonssystemer.

– At Helsereformutvalget trekker fram Valdres-modellen, viser at erfaringene er relevante for utviklingen av framtidens psykiske helsetjenester. Den viktigste lærdommen er likevel at det ikke er organisasjonsmodellen alene som avgjør om tilbudet lykkes, men hvordan tjenestene samarbeider rundt pasienten, og om nødvendig behandling er tilgjengelig når den trengs, sier Anne Signe Landheim.