Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Episode 1

Selvmordsforsøket som kom ut av det blå

Fengselsbetjent Marie forteller om sjokket da hun åpnet celledøra. Du får vite om vanlige reaksjoner etter voldsomme hendelser, og når du bør søke hjelp. Episoden er relevant for alle yrkesgrupper som jobber med mennesker i krise. 

Lytt til episoden der du vanligvis lytter til podkaster. 

Åpne episoden på Acast

Episoden handler om hvordan fengselsansatte påvirkes av innsatte som i ulik grad tar ansvar for egne handlinger og viser. Terapeutene forklarer også hva som skiller antisosial/dyssosial personlighetsforstyrrelse fra psykopatiske trekk, og hvorfor disse begrepene ikke bør brukes synonymt. 

Bakgrunn 

Fengselsansatte møter innsatte med svært ulike måter å forholde seg til egne handlinger på. Noen kan ha erkjent eller tilstått det de er dømt for, men samtidig gi andre forklaringer i hverdagen i fengselet. I episoden beskriver fengselsansatte situasjoner der innsatte bortforklarer eget ansvar og skylder på omstendigheter eller andre mennesker. Dette kan skape forundring og frustrasjon hos de ansatte, særlig når det er stor avstand mellom det som framgår av en dom og måten den innsatte selv framstiller hendelsen på. Betjentene forteller hvordan de da kan få behov for å konfrontere eller ansvarliggjøre den innsatte. 

Skyggesiden av empati

Terapeutene problematiserer en vanlig forestilling om at empati alltid er en positiv egenskap. Evne til å forstå andres følelser er ikke det samme som å ha omsorg, skyldfølelse eller samvittighet. En person kan være god til å sette seg inn i hva andre føler og hvor de er sårbare, uten at vedkommende opplever tilsvarende skyld eller samvittighet. Denne forståelsen av andre kan da brukes instrumentelt, for eksempel til å påvirke, skape allianser, unngå fordømmelse eller presentere egne handlinger på en måte som beskytter eget omdømme. 

Det er denne kombinasjonen av evne til å lese andre mennesker, men liten eller manglende samvittighet som i episoden knyttes til en mørkere side av empati og til psykopatiske trekk. Poenget er ikke at alle som manipulerer, bortforklarer eller viser liten skyldfølelse har psykopatiske trekk, men at ansatte i fengsel kan møte mennesker der empati ikke nødvendigvis ledsages av omsorg eller moralsk tilbakeholdenhet. 

Antisosialitet er atferd, psykopati er personlighet

Terapeutene er i episoden opptatt av at antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati er overlappende, men ulike fenomener.

De beskriver at antisosiale tendenser er sterkt knyttet til atferd: Gjentatte regelbrudd, kriminalitet, manglende læring av straff og vansker med å ta ansvar for egne handlinger. I en fengselspopulasjon vil derfor mange kunne oppfylle slike kriterier nettopp fordi de har en historie med gjentatte lovbrudd.

Begrepet antisosial personlighetsforstyrrelse eller antisosiale trekk er således mindre egnet dersom målet er å identifisere en liten gruppe særlig krevende innsatte med bestemte personlighetstrekk. Psykopatibegrepet derimot, er ifølge terapeutene bedre egnet til å beskrive underliggende personlighetstrekk.

Et viktig skille er evnen til å etablere bånd og kjenne lojalitet eller samvittighet overfor andre. En person med antisosiale trekk kan bryte samfunnets regler og samtidig være lojal mot familie, venner eller en gruppe. Vedkommende kan følge normer og koder innenfor sitt eget miljø, kjenne skyld overfor mennesker som står nær og oppleve angst eller andre former for psykisk ubehag. 

Den klassiske psykopatiske profilen beskrives annerledes. Her fremheves blant annet liten skyldfølelse og empati, svak lojalitet til andre, overflatisk sjarm, grandiositet, bedrag og tendens til å bruke relasjoner for egen vinning. Terapeutene understreker at denne gruppen er liten, også i fengsel. De presiserer også at psykopatiske trekk finnes hos mennesker som ikke begår kriminalitet. 

Risiko for kynisme og raske merkelapper

For fengselsansatte kan møter med mennesker som oppleves manipulerende eller samvittighetsløse føre til kynisme, mener terapeutene. Dersom noen krevende erfaringer blir generalisert, kan man begynne å tolke flere innsatte som manipulerende, uærlige eller uten mulighet for endring.

Terapeutene advarer derfor mot at begreper som antisosial, psykopatisk eller manipulerende blir merkelapper som brukes for raskt. De oppfordrer betjentene til å forsøke å holde to tanker i hodet samtidig. På den ene siden bør de være realistiske og ikke naive i møte med mennesker som kan utnytte relasjoner. Men på den andre siden bør de også unngå å anta at slike trekk er mer utbredt enn de faktisk er. Mange innsatte med antisosial atferd kan fortsatt knytte seg til andre, vise lojalitet og inngå i meningsfulle relasjoner.

Medvirkende 

  • Marie Bergestuen, fengselsbetjent, Kriminalomsorgen Innlandet (tidligere Gjøvik fengsel, nå Hamar fengsel) 
  • Atle Bronkebakken, fengselsinspektør og lokasjonsleder, Kriminalomsorgen Innlandet (Hamar fengsel)  
  • Hege Merete Saglien, psykiatrisk sykepleier, Sykehuset Innlandet med oppfølging i Kriminalomsorgen Innlandet (Gjøvik fengsel)
  • Tryggve Harbo Inderhaug, psykologspesialist i Sykehuset Innlandet med oppfølging i Kriminalomsorgen Innlandet (Hamar og Ilseng fengsel)
  • Camilla Mikkelborg, psykologspesialist ved Akershus universitetssykehus med oppfølging i Romerike fengsel (Ullersmo)

Programleder

Marie Theisen, portrett

Navn

Marie Theisen

Psykologspesialist

92 01 20 68
Marie Theisen er psykologspesialist i Sykehuset Innlandet. Hun er også utdannet journalist og har studert retorikk og språklig kommunikasjon. Før hun begynte i Sykehuset Innlandet for ti år siden, jobbet hun på Modum Bad med par og familier. Som journalist har hun vært programleder og reporter i både TV og radio, og har også arbeidet i magasin og avis.
Sist oppdatert 15.09.2026