Personlighetsforstyrrelser forekommer langt hyppigere blant innsatte i fengsel enn i befolkningen ellers. I denne episoden utforskes årsaker til at det er slik og hvordan det påvirker de ansatte.
Omtrent 70 prosent av innsatte i fengsel oppfyller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse, mens tilsvarende andel i befolkningen ellers anslås til rundt 10 prosent. En viktig forklaring på denne forskjellen er at innsatt-populasjonen ikke er et tilfeldig utvalg av befolkningen. De har brutt lover og regler på en måte som er vurdert av rettssystemet, og dette kan i seg selv være uttrykk for alvorlig funksjonssvikt.
Antisosial atferd
Et av kriteriene for personlighetsforstyrrelsen som kalles antisosial er at man er i konflikt med samfunnets normer og regler. Dette kan vise seg ved at man bryter regler, skader andre eller andres eiendom eller viser manglende respekt for andres grenser. Terapeutene løfter frem at det jo er nettopp denne typen atferd som kan gjøre at man havner i fengsel. Dersom en person ikke i tilstrekkelig grad kjenner ubehag, skyld eller anger når andre blir skadet eller redde, får heller ikke skyldfølelsen den korrigerende funksjonen den er ment å ha. Dette kan gjøre det lettere å fortsette med handlinger som skader andre.
I episoden beskriver både de fengselsansatte og terapeutene hvordan innsatte kan bortforklare eller bagatellisere egne handlinger, eller skyve ansvar over på andre. Terapeutene forklarer at dette kan handle om et behov for å beskytte eget selvbilde. Mange mennesker forsøker å forklare feilgrep på måter som bevarer opplevelsen av å være et godt menneske. Forskjellen er at personer med mer alvorlige personlighetsmessige vansker i større grad kan fornekte realiteter eller gjøre seg selv til hovedoffer. Dette fordi det kan være vanskelig å erkjenne feil og samtidig bevare en grunnleggende opplevelse av egen verdi, forklarer terapeutene.
Svart-hvitt-tenkning
Terapeutene trekker frem at grad av empati kan variere, også hos de med antisosial personlighetsforstyrrelse. Enkelte kan vise sterk omsorg for egne barn, familie eller utvalgte personer, samtidig som de viser liten eller ingen empati for andre grupper. Dette forklares blant med at noen mennesker kan «skru av» empatien i bestemte situasjoner.
Innen kriminelle miljøer kan enkelte personer eller grupper defineres som legitime ofre. Da kan vold eller krenkelser oppleves som fortjent, særlig dersom offeret anses å ha brutt en intern kodeks eller tilhører en sterkt fordømt gruppe.
Uhensiktsmessige overlevelsesstrategier
En annen grunn til at en stor andel av innsatte har en uhensiktsmessige personlighetstrekk er at mange innsatte har hatt vanskelige oppvekstvilkår. Personlighetsforstyrrelser kan forstås som strategier som en gang har vært utviklet for å overleve eller håndtere krevende livsbetingelser, men som senere kan skape betydelige problemer i relasjoner, hverdagsfungering og samfunnstilpasning.
Rammene i fengselet
Terapeutene trekker også frem at fengselets rammer kan påvirke hvordan personlighetstrekk kommer til uttrykk. Innsatte mister råderett over eget liv og valgmuligheter, og kontakten med familie og nettverk innskrenkes dramatisk. Dette kan forsterke uhensiktsmessige trekk.
Samtidig kan fengselets tydelige rammer, faste struktur og klare regler også bidra til bedre fungering for noen. For personer med alvorlige relasjonelle og emosjonelle vansker kan tydelige rammer noen ganger virke stabiliserende. I behandling av personlighetsforstyrrelser vektlegges ofte struktur, forutsigbarhet, grenser og klare avtaler. På samme måte kan fengselets rutiner gi en ytre regulering som enkelte ikke har klart å etablere i livet utenfor murene.
Rusfrihet
Terapeutene peker også på betydningen av rus i kombinasjon med personlighetsmessige utfordringer. Mange innsatte har rusmiddelproblemer, og fengselsoppholdet kan bidra til at de blir rusfrie etter langvarig bruk. Dette kan påvirke personlighetsfungering på ulike måter.
For noen blir fungeringen bedre når rusen forsvinner, fordi rusen har vært en viktig årsak til kaos, impulsivitet og konflikter. For andre kan rusfrihet gjøre det tydeligere hvor store reguleringsvanskene er. Dersom rusmidler tidligere har vært brukt for å dempe følelser eller håndtere indre uro, kan fraværet av rus føre til sterkere følelsestrykk, mer ubehag og økt risiko for utagering.
