Behandling
Habilitering ved demens hos personer med psykisk utviklingshemming
Demens er en fellesbetegnelse for en kronisk funksjonssvikt som skyldes ulike hjernesykdommer eller skader. Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens, men det finnes mange flere.
Demens kjennetegnes ved kognitiv svikt, redusert evne til å fungere i dagliglivet slik en har gjort tidligere, og endring av atferd, inklusiv kontroll av følelser.
Det viktigste kjennetegnet er redusert hukommelse, men det fins former av demens hvor andre kognitive symptomer er mer utpreget. Dette kan være språktap, sviktende evne til å orientere seg eller sviktende evne til å planlegge og utføre handlinger etter en plan.
Demens er en vedvarende og oftest progredierende tilstand som påvirker hele livssituasjonen både for de som er syke og deres pårørende.
Personer med utviklingshemming har større risiko for å utvikle demens enn resten av befolkningen. Dette gjelder i særlig grad personer med Downs syndrom.
Henvisning og vurdering
Når det foreligger mistanke om demensutvikling hos en person med utviklingshemming, kan fastlege eller lege ved sykehus henvise til habiliteringstjenesten (HAVO) for utredning.
Før
Før du møter til første avtale bør du tenke gjennom, og gjerne notere ned, hva som er aktuelt med hensyn til endringer i atferd og funksjon når det gjelder:
- språk, kommunikasjon, forståelse og samhandling med andre
- orienteringsevne
- bevegelse; både grov- og finmotorikk
- dagliglivets aktiviteter – slik som forflytning, spising og påkledning
- følelsesuttrykk/følelsesregulering
- søvn
Har det blitt gjort en basiskartlegging med «Tidlige tegn» tas denne med til undersøkelsen.
Det er også nyttig å få kjennskap til eventuell familiehistorikk med hensyn til demensutvikling.
Det er nødvendig at nærpersoner som kjenner deg godt følger til avtalen, enten det dreier seg om konsultasjon i avdelingen eller et møte som blir gjennomført på hjemstedet.
Hjelpemidler som brukes jevnlig, kan gjerne tas med til avtalen i HAVO. Dette kan være hjelpemidler for forflytning, kommunikasjon eller annet. Hvis du bruker faste medisiner, kan du ta med oppdatert medisinliste.
Under
Dere vil kunne møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege, vernepleier, ergoterapeut, fysioterapeut eller psykolog.
Utredningen vil være satt sammen av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser av deg.
I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. HAVO vil i så fall sørge for en videre henvisning.
Etter
Henviser og medhenviser vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Du vil få tilpasset informasjon om din egen helsetilstand.
Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HAVO i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging blir vurdert i samråd med deg og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.
Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HAVO vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til deg og den som har henvist.