Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Habilitering ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir kommunen anledning til å fatte vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Bruk av tvang og makt kan da gjelde i konkrete og beskrevne situasjoner hvor en person utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunen i dette arbeidet.

Tvang vurderes å foreligge når en tjenestemottaker motsetter seg tiltaket, når tiltaket er så inngripende at det uansett må regnes som tvang eller makt, eller at det benyttes teknisk innretning med inngripende varslingssystem.

Dersom du har en utfordrende atferd som innebærer fare for vesentlig skade, må kommunen forsøke å tilrettelegge tjenestetilbudet ditt bedre. Det må også undersøkes hva atferden kan skyldes, som for eksempel sykdom eller smerter. Årsakene er ofte mange og sammensatte. De som følger deg opp i det daglige må ofte endre måten de møter deg på. Dette kalles miljøterapeutisk behandling. Helt unntaksvis kan de bruke tvang for å forhindre at atferden din fører til skader, men da stiller Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 mange krav. Først og fremst må det være dokumentert at andre løsninger og tiltak basert på frivillighet er forsøkt og funnet utilstrekkelig. 

Bruk av tvang kan bare skje som en siste utvei for å avverge vesentlig skade. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å bistå kommunen i dette arbeidet. Ved behov for slik bistand kan det henvises til habiliteringstjenesten.

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer
  • Navn, adresse og telefonnummer til pårørende, primærkontakt og/eller verge
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet
  • Pasienten (eventuelt pårørende/verge) sitt samtykke til henvisningen
  • Aktuelle problemstillinger. Det må komme tydelig frem:
    • hva som ønskes utredet
    • hva henviser er bekymret for/mistenker
    • hvilke tiltak som er satt i gang i kommunen
    • ved behov for veiledning – på hvilke arena det er ønskelig
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser
  • Rapporter fra tidligere utredning
  • Legemidler som er i bruk
  • Fastlegens navn, telefonnummer og adresse
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser
  • Navn og kontaktinformasjon til aktuelle samarbeidspartnere (kommunal koordinator, skole/arbeidsgiver, fysio-/ergoterapitjeneste, annen spesialisthelsetjeneste, Nav)
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan?
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven? (kapitel 9 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)
  •  Navn og kontaktinformasjon til overordnet faglig ansvarlig
  • Er behov for tolk; hvilket språk/dialekt?

Henvisningsskjema skrives ut, fylles ut o​g sendes pe​​r ​​post:

Habiliteringstjenesten, Lillehammer

Postadres​se​
Habiliteringstjenesten, Lil​le​​hammer
Maihaugveien 4
2629 Lillehammer

Kontakt
Telefon 61 05 92 50

Habilit​​​eringstjenesten,​ Sanderud

Postadresse
Habilit​​​eringstjenesten,​ Sanderud
Postboks 68
2312 Ottestad

Kontakt
Telefon 91 57 16 20​​

Før

Beskyttelse gjennom bruk av tvang og makt kan bare skje overfor personer med psykisk utviklingshemming. Dette krever at det er gjort en kognitiv utredning, og at det er fastsatt en diagnose av spesialisthelsetjenesten. 

Du skal ha fått oppnevnt verge som skal være personlig rådgiver og ivareta dine interesser knyttet til situasjoner med vedtak om bruk av makt og tvang.

Før vedtak om tvang og makt kan fattes, skal andre løsninger som ikke innebærer tvang og makt være prøvd og vurdert.

Under

Vedtak om bruk av tvang og makt fattes av en vedtaksansvarlig i kommunen hvor du bor. Habiliteringstjenesten er rådgivende samarbeidspartner i kommunens arbeid med vedtak. Dette samarbeidet skal også involvere deg, dine pårørende og din verge. 

Habiliteringstjenesten vil som regel ha behov for å observere deg sammen med tjenesteyterne i kommunen for å kartlegge årsaker til den utfordrende atferden. Det kalles funksjonelle analyser. 

Det kan være aktuelt å kartlegge om du har somatisk sykdom, et spesielt syndrom eller psykiske lidelser som påvirker symptombildet. Dersom det er tvil om graden av utviklingshemming, kan psykologen foreta en evneutredning. Dette er viktig for at du skal få mest mulig tilpasset hjelp.

Det kan bli aktuelt at psykolog foretar en vurdering av om du har beslutningskompetanse. Dersom du har beslutningskompetanse kan du selv samtykke til tiltak som ikke er veldig inngripende, uten at vedtak om tvang og makt er nødvendig. Kommunen må i stor grad vektlegge om du ønsker slike tiltak, eller ikke, og habiliteringstjenesten vil delta i en helhetsvurdering av dette.

Når kommunen har fattet vedtak om bruk av tvang og makt, skal vedtaket overprøves hos Fylkesmannen før tiltakene iverksettes. Habiliteringstjenesten gir en skriftlig uttalelse om kommunens vedtak til Fylkesmannen. Denne uttalelsen gir en vurdering av om lovens krav er oppfylt, og om tvangstiltakene er faglig og etisk forsvarlige. 

Etter

Når Fylkesmannens overprøving foreligger, vil habiliteringstjenesten gå gjennom denne med kommunen, og avklare videre samarbeid med deg, pårørende, verge og kommunen i vedtaksperioden. Det er hjemkommunen din som har ansvaret for gjennomføring av tiltakene.

Det kan i løpet av en vedtaksperiode være aktuelt å gjenta undersøkelse og vurdering av deg og din livssituasjon. Videre kan behandling eller veiledning/opplæring av deg og kommunale tjenesteytere være aktuelt. Samarbeidet skal evalueres og tilpasses underveis.

Ved slutten av vedtaksperioden deltar habiliteringstjenesten på sluttevaluering. Da tas det beslutning om vedtak kan avvikles, eller om det skal fattes vedtak for bruk av tvang og makt for en ny periode.

Sist faglig oppdatert 13.10.2025

Kontakt

  • Kontakt Habiliteringstjenesten, Lillehammer

    Lillehammer (habilitering)

    Maihaugvegen 4

    2609 Lillehammer

    Transport

    Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. 

    Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss). 

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    ​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

    Praktisk informasjon

    Du får dekket deler av utgiftene dine når du får behandling hos lege, på poliklinikk eller ved andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

    Når du har betalt egenandeler over et fastsatt beløp i løpet av ett år, får du frikort for helsetjenester. Det betyr at du slipper å betale egenandel resten av året.

    Hvor mye du må betale i egenandel, varierer etter hvilken type helsehjelp du får. I noen tilfeller er du fritatt fra å betale egenandel for poliklinisk behandling.

    Les mer om egenandel og frikort 

    Du kan betale med bankkort eller kontanter ved poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

    Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

    Vi gjør oppmerksom på følgende:

    • Respekter personvernet
      Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.
    • Respekter helsepersonellets arbeid
      Opptak kan være forstyrrende.

    • Gjør ikke opptak av samtaler
      Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

    • Deling uten samtykke er ulovlig
      Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

    Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

    Habiliteringstjenesten i Lillehammer har ikke egen kantine. Det serveres kaffe, te, vann og saft. Det er kantine ved sykehuset i Lilleham​mer, men vi anbefaler at du tar med deg matpakke.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Les mer om rett til tolk

  • Kontakt Habiliteringstjenesten, Sanderud

    Oppmøtested

    Bygg 40
    Sykehuset på Sanderud sett fra oven.

    Sykehuset på Sanderud

    Peter Skredders veg 34

    2312 Ottestad

    Transport

    ​​​​Nærmeste busstopp er Sanderud sykehus​, som ligger på sykehusets område, om lag 150 meter fra hovedinngangen (2 minutter normal gange). 

    Bybuss 1 går hvert 15. minutt på dagtid og hver halvtime på kveld og helger.

    Informasjon om rutetider (entur.no)

    Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området. Følg skiltanvisning.

    Besøkende som skal parkere ved bygg 7, ved akuttmottaket eller steder som krever tillatelse, må henvende seg i Servicetorg for å få parkeringstillatelse.

    Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant. 

    Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Les mer om pasientreiser (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    ​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

    Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

    Vi gjør oppmerksom på følgende:

    • Respekter personvernet
      Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.
    • Respekter helsepersonellets arbeid
      Opptak kan være forstyrrende.

    • Gjør ikke opptak av samtaler
      Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

    • Deling uten samtykke er ulovlig
      Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

    Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Ved de fleste sykehusene er det ansatt sykehusprester. Hvis du ønsker å snakke med en sykehusprest, kan du si fra til de ansatte på avdelingen. De hjelper deg med å formidle kontakt.

    For mange er tro og livssyn en viktig støtte i livet. På sykehuset har vi respekt for alle religioner og livssyn. Prestetjenesten kan bidra til at du får utøve din tro, og kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

    Samtaler (sjele​​​s​​​org)

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, der samtale med deg som er pasient er det viktigste. I slike samtaler snakker man ofte om spørsmål og temaer som kan oppstå når man er syk og får behandling.

    Dette kan for eksempel være tanker om mening og meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, samt følelser som sorg, skam, ensomhet og håp.

    Seremonier og ritu​​​aler 

    Sykehuspresten kan også bidra med religiøse seremonier og ritualer på sykehuset, for eksempel ved ulykker, alvorlig sykdom eller brå dødsfall. 

    Dette kan blant annet være kirkelige ritualer som bønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter. Slike seremonier og ritualer planlegges og tilpasses ofte i nært samarbeid med pasient og pårørende.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Les mer om gjeldende smittevernregler

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Les mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".