Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Kloke valg

Færre blodprøver – bedre flyt og mer målrettet bruk

Arbeidet med Kloke valg-tiltaket «Ikke stikk meg uten grunn» har ført til tydelige endringer i rekvirering av blodprøver ved Sykehuset Innlandet. Aktiviteten i foretaket har vært økende, samtidig som antall analyser og prøvetakinger er redusert.

Publisert 02.06.2026
En gruppe mennesker som står rundt et bord med krukker med rød væske
Tidligere i år fikk blant andre helseministeren en presentasjon av tiltaket for å reduserer unødvendige blodprøver ved Sykehuset Innlandet.

I 2025 ble det tatt om lag 120 000 færre laboratorieanalyser hos inneliggende pasienter sammenlignet med året før. Antall prøvetakinger ble redusert med rundt 9 500. Også poliklinisk ble det registrert færre analyser og prøvetakinger.

– Kloke valg handler ikke om å slutte å bruke laboratoriet. Tvert imot er gode laboratorieprøver helt avgjørende for moderne medisin, sier avdelingsoverlege i medisinsk biokjemi ved Sykehuset Innlandet, Magnus Andreas Rognlien Husøy. Han har vært ansvarlig for å få Kloke valg-tiltaket ut i sykehusets avdelinger.

– Målet er heller ikke at leger skal bli redde for å rekvirere prøver. Vi må fortsatt ta de prøvene pasientene faktisk trenger, og noen ganger også flere prøver enn vi gjør i dag. Problemet oppstår når prøver tas av vane, rutine eller fordi "det alltid har vært gjort slik", uten at resultatet forventes å påvirke kliniske beslutninger, sier Rognlien Husøy.

"Gjør kloke valg" er en nasjonal kampanje som tar sikte på å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade.

Mer målrettet bruk

Tallene tyder på en mer nøktern og målrettet bruk av laboratorieprøver. Resultatene har kommet samtidig som antall innlagte pasienter har vært stabilt og 11 000 flere polikliniske konsultasjoner er gjennomført. Avdelingsoverlegen advarer likevel. 

– Kloke valg må ikke bli redusert til et mål om bare å få tallene ned. Da mister kampanjen sin hensikt. Dette handler om bedre medisinsk vurderingsevne. God diagnostikk krever fortsatt at vi bruker laboratoriet aktivt og klokt.

Sykehuset Innlandet har mange avdelinger og pasientgrupper, der behovet for laboratorieoppfølging varierer. Noe variasjon er naturlig, men reduksjon av unødvendig variasjon er også en viktig del av arbeidet med Kloke valg.

Bedre flyt i laboratoriet

Parallelt med redusert prøvemengde har laboratoriet også oppnådd kortere svartider. Andelen morgenprøver som ble analysert og besvart før klokken halv ni, økte fra 58 til 61 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Ved enkelte avdelinger var forbedringen enda større, særlig i starten av kampanjen. 

– Når færre prøver tas uten tydelig indikasjon, får laboratoriet bedre kapasitet til de prøvene som faktisk er viktige. Det kan bidra til raskere svar og bedre pasientflyt.

Mindre belastning for pasientene

Reduksjonen tilsvarer også færre stikk for pasientene. Grovt estimert ble det spart om lag 800 arbeidstimer knyttet til prøvetaking og rundt 90 liter blod.

Arbeidet videreføres nå med ytterligere gjennomgang av rekvireringspraksis innen blant annet indremedisin, kirurgi og akuttmottak.

– Målet er å gjøre det enklere å ta gode valg i en travel klinisk hverdag, sier Magnus Andreas Rognlien Husøy.

Sykehuset Innlandet ble et “Kloke valg-sykehus” høsten 2025 og har satt i gang flere tiltak. Direktør medisin og helsefag i Sykehuset Innlandet, Ellen Henriette Pettersen mener arbeidet er viktig på flere nivåer.  

– Å være et Kloke valg-sykehus forplikter. Vi skal utvikle helsetjenesten slik at pasientene får behandling som er nyttig, trygg og faglig godt begrunnet. Vi skal unngå tiltak som ikke gir merverdi. Vi er godt i gang med flere initiativer, og nå er det viktig å følge med på hva som virker. Det er bra for pasienten, og det er nødvendig for å utvikle en bærekraftig helsetjeneste i framtida, sier Pettersen. 

Mer om Sykehuset Innlandets arbeid og tiltak for å gjøre kloke valg