Ved tegn på psykose bør utredning komme i gang raskt. Hensikten med en utredning er å finne ut hva som skal behandles. En utredning varierer noe fra pasient til pasient. Utredningsløp foregår i ulikt tempo, men alle skal gjennom punktene under.
Målet med en forvernsamtale er å finne ut om:
- Pasienten trenger TIPS-Innlandet sitt helsetilbud
- Det er et annet helsetilbud som passer bedre
- Pasienten ikke trenger hjelp (på dette tidspunktet)
I en forvernsamtale er det to fagpersoner til stede. Pasienten anbefales å ta med en person de stoler på, enten foreldre, søsken eller andre i familien.
Samtalen kan være strukturert, ved bruk av ulike kartleggingsredskaper. Den kan også være ustrukturert, som betyr at en diskuterer de spørsmål som dukker opp underveis. Det er fagpersonene og pasienten selv som finner ut hva som er den beste beslutningen.
Strukturerte kartleggingsskjemaer inneholder spørsmål som angår pasientens psykiske helse. Skjemaene hjelper fagpersonene å stille spørsmål om det de trenger å vite for å gi den beste hjelpen. De bidrar til at alle pasienter får lik behandling. Vi bruker kun de skjemaene vi mener er relevante for den aktuelle pasienten.
Mange unge opplever en slik samtale som positiv, da spørsmålene kan sette ord på det de synes er vanskelig å forklare selv. Noen spørsmål som kan oppleves som lite interessante (og tåpelig) for en pasient, kan virke meningsfulle for en annen.
Psykisk og fysisk helse henger sammen. Derfor er det viktig å kartlegge pasientens fysiske helse. Det er spesielt viktig for pasienter som får medisiner.
Det tas det blodprøver, MR/CT av hjernen, måling av høyde og vekt, urinprøver med mer. Dette for å utelukke andre sykdommer. Det er viktig at behandlerne får kjennskap til sykdomshistorien, fra fødsel og frem til nåtid.
En nevropsykologisk undersøkelse kartlegger ulike funksjoner hjernen utfører. En slik undersøkelse sier mye om pasientens styrker og svakheter. Funksjonskartlegging legges ofte til grunn for tilrettelegging hjemme, på skolen eller på jobb.
En funksjonskartlegging kartlegger blant annet:
- Oppfatning av sanseinntrykk og motorikk
- Språkfunksjoner
- Visuell og romlig oppfatning
- Oppmerksomhet/konsentrasjon
- Hukommelse
- Abstrakt tenkning og problemløsning
- Evnen til å strukturere, planlegge, igangsette og kontrollere sammensatte handlinger
- Atferdsmessig og emosjonell fungering
En slik samtale kan gjøres ved hjelp av kartleggingsskjemaer eller mer uformelt. Noen pasienter synes det er uvant og ubehagelig å snakke om det de sliter med. Tempoet på samtalen tilpasses alltid pasienten. Det er viktig for behandlingen at det oppstår tilltt mellom pasient og behandler.
De nærmeste har ofte viktig informasjon om pasientens fysiske og psykiske helse. De har ofte sett forandringer i oppførsel og personlighet som er relevant for å forstå pasienten tilstand.
- Avklare om det dreier seg om en primærpsykotisk lidelse, type og omfang og alvorlighetsgrad
- Utelukke andre årsaker til symptomene pasienten opplever
- Observere utvikling av psykosesymptomene for å vurdere behandlingseffekt
- Kartlegge andre typer symptomer og komplikasjoner som er vanlige ved psykoselidelser
- Observere og tilrettelegge for behandling av andre symptomer og forebygge videre komplikasjoner for å bedre tilrettelegge for rehabiliteringstiltak
- Følge opp faktorer som kan utgjøre risikomomenter for enkelte behandlingstiltak (særlig legemiddelbehandling) og observere disse faktorene under behandlingsforløpet
- Somatiske undersøkelser: Relevante blodprøver, MR/CT av hjernen, systematisk vurdering av alvorlighetsgrad av symptomer og problemer ved hjelp av spørreskjema til pasienten og skåringskjema som fylles ut av dem som utreder
- Kartlegge sosial og praktisk fungering, livssituasjon, sosialt nettverk og nevropsykologisk utredning