Behandling
Fødsel - igangsetting
Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.Introduksjon
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.
Hvor lang tid tar det?
Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer.
Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.
Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.
Henvisning og vurdering
Du må alltid ha henvising fra fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten for å bli vurdert ved fødeavdelingen om fødselen bør settes i gang. Ved akutte situasjoner kan du kontakte fødeavdelingen direkte. Om mulig - ring alltid til fødeavdelingen før du drar.
Et svangerskap blir definert som overtidig fra og med dag 294 (fullførte 42 uker). Helsedirektoratet anbefaler terminkontroll hos spesialist i fødselshjelp når svangerskapet har nådd 41 uker. Du vil få time til terminkontroll av jordmor eller legen som følger deg i svangerskapet.
Om det oppstår sykdom eller komplikasjoner i svangerskapet, vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Fødselen kan bli satt i gang dersom undersøkelsene viser at det er den beste behandlingen for mor og / eller barnet.
Før
Terminkontroll (uke 41-kontroll)
Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er cirka 4 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.
Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd.
Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.
Overtidskontroll (> 42 uker)
Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.
Under
Ulike metoder for å sette i gang fødsel
Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.
For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.
Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.
Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.
Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i gang tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.
Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).
Hva skjer under behandlingen?
Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen.
Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.
Hvordan virker kateteret?
Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Hvor lenge varer behandlingen?
Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse på sykehus bli vurdert.
Det er vanlig at ballongen blir liggende i ca. ett døgn. Legen vil vurdere hvor lenge ballongen bør ligge inne hos deg, og vil informere deg om dette. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.
Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.
Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin kan bli gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.
Hva skjer under behandlingen?
Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).
Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye dose med prostaglandin blir gitt. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.
Ved stikkpille/kapsel som blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen/kapselen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.
Hvor lenge varer behandlingen?
Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
Det blir gitt ny dose med prostaglandin hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange doser som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i gang tiltak.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.
Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.
Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.
Hva skjer under behandlingen?
Jordmoren legger inn venekanyle i en av blodårene oppå hånden din. Venekanyle er et tynt plastrør som blir liggende inne i blodåren, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.
Via venekanylen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.
Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervannet
Når fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.
De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.
Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.
I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.
Etter
Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.
Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.
Om fødselen ikke starter
Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.
Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.