Høreapparattilpassing, Gjøvik

Et høreapparat er et teknisk hjelpemiddel som kan hjelpe deg å høre bedre. Høreapparatet kan ikke erstatte normal hørsel, men om det er godt tilpasset kan det gi en bedre hverdag.

I forkant av denne timen har du vært til høreapparatvurdering. Da får du informasjon om ulike høreapparattyper, og i samråd med audiograf kan du velge hvilken variant du skal få.

NAV har avtaler med ulike høreapparatleverandører, og hørselssentralen har tilgang på de samme høreapparatene som private aktører. NAV dekker høreapparater inntil en gitt sum. Enkelte apparater vil derfor ha en egenandel. Du vil få informasjon om egenandel dersom det er aktuelt.

 

Høreapparat - nav.no  

Før

Det kan være lurt å tenke over din egen situasjon når det gjelder hørsel før du kommer til den første timen.

  • Er du motivert for å få høreapparat eller annet hørselsteknisk hjelpemiddel dersom det viser seg at du hører dårlig? 
  • I hvilke situasjoner kjenner du at du sliter med å høre?
  • Hvilke forventninger har du?

Du må gjerne spørre familie eller venner om de har lagt merke til endringer i hørselen din.

I samarbeid med audiografen skal du finne ut hvordan høreapparatene kan justeres for å få maksimalt utbytte av dem. Du skal også lære deg hvordan du skal ta vare på dem.

For å klare overgangen til å bli høreapparatbruker er det en fordel at du har rett motivasjon og kunnskap.

Under

Du vil treffe både lege og audiograf ved ditt første møte på øre-, nese-, halsavdelingen. Legen undersøker ørene dine, og en audiograf vil utføre ulike hørselsmålinger. Deretter vil behovet for høreapparat bli vurdert. 

Tilpassing av høreapparat

Audiografen tilpasser høreapparatet basert på hørselstestene. Først kan lyden virke sterk og påtrengende. Spesielt kan egen stemme virke fremmed eller ubehagelig. Noen synes lyden er metallisk.

Det er viktig at du setter ord på opplevelsen du har av den nye lyden. Eventuelt ubehag kan tas bort ved å justere lyden, men det handler i aller størst grad om tilvenning. Hjernen din trenger tid til å venne seg til det nye lydbildet.

Du kan være en av de som ikke kjenner noe slags ubehag, eller du kan trenge litt tid. Om du blir sliten av lyden fra høreapparatene kan det være positivt, på lik linje med at man blir sliten av annen type trening. Erfaringene dine vil fortelle deg når det er lurt å ta en pause.

Husk at audiografen trenger tilbakemeldinger fra deg for å kunne gi deg råd og veiledning.

Du får nødvendig informasjon om bruk og stell av apparatet. For en førstegangsbruker dukker det ofte opp mange spørsmål. Ta gjerne med deg en pårørende som kan hjelpe deg å huske informasjonen du får.

Hvor lang tid tar behandlingen/undersøkelsen?

Hvor lang tid det tar, vil variere. Ta kontakt med avdelingen for informasjon om timen din.

Etter

Den første tiden med nytt høreapparat

Det er viktig å bruke prøveperioden godt. Bruk høreapparatene så mye som mulig og i ulike situasjoner. Noter deg de utfordringene som oppstår. Stikkord her er lydene du hører og samtalene du har, men også hvordan det er å sette dem på. Graden av komfort og om de gir kløe eller smerte. Merk at du ikke skal bruke høreapparatene om de gjør vondt.

Mange som tar i bruk høreapparater overraskes over hvor mange lyder de hører. Hverdagslyder som man kanskje ikke har hørt på lenge. Slike lyder kan virke forstyrrende, spesielt når det er vanskelig å høre hva folk sier. Da er det viktig å vite at slike lyder er spesielt viktig å høre for en med svekket hørsel. De bidrar til å vekke tanker og følelser man uten høreapparatene vil gå glipp av. Tanker og følelser bidrar til økt hjerneaktivitet, noe som er viktig for din hjernehelse. Det er en viktig del av tilvenningen å bli trygg og vant med alle lydene som er rundt oss.

Kontroll og oppfølging

Du blir fulgt opp med høreapparatkontroller hos audiograf i utprøvingsperioden. Fortell audiografen om erfaringene dine på kontrolltimen. Hvor mange kontroller du trenger, er avhengig av hvordan utprøvingsperioden går.

Etter tildeling av høreapparat kan du ta direkte kontakt med hørselssentralen om du får problemer med høreapparatet, hvis du skal bestille time eller om det trenger justering.

Har du fått høreapparat hos en privat audiograf eller avtalespesialist, må du kontakte denne spesialisten for servicetime.

Nav dekker utgifter til nye høreapparat hvert sjette år. Din audiograf hjelper deg med søknad og videre prosess.

Det er ditt ansvar å forsikre høreapparat.

Vær oppmerksom

Om det oppstår problemer under utprøving, ta kontakt med oss. Vi vil forsøke å hjelpe deg, enten med forslag til å løse problemet, eller med en framskyndet time.

Kontakt

Sykehuset i Gjøvik Øre/nese/hals, Gjøvik
Ventetid: Ikke oppdatert

Ventetid: Ikke oppdatert

Kontakt Øre/nese/hals, Gjøvik

Oppmøtested

Inngang 6, plan 0

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
Besøkstider
  • I dag
    • 12:00 - 13:00
    • 18:00 - 20:00
Sykehuset på Gjøvik sett ovenfra.

Sykehuset i Gjøvik

Kyrre Grepps gate 11

2819 Gjøvik

Finn frem

Transport

​Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.   

Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no)​ 

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 08.00-16.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset. Betaling skjer forskuddsvis med mynt eller i parkeringsselskapets app​, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Parkering koster 35 kroner per time / 99 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes i sykehusets parkeringshus (parkering mot avgift).​
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Ventetid

Ikke oppdatert ventetid for utredning

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Sykehuset i Gjøvik har eget apotek. Apoteket ligger i 1. etasje. Bruk inngang 5 eller gå via hovedinngangen.

Sykehusapoteket Gjøvik (sykehusapotekene.no)

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. 

Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Serv​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt  

​Kan​​​tine 

Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

​​K​iosk 

Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i etasje 0. 

Åpni​ngs​tider 

  • Mandag til fredag: 07.00-20.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Mer informasjon om pasientverter​

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

​Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset. 

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende​

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".