Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Korsbåndoperasjon - bakre

Bakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, og er også kjent som Posterior Cruciate Ligament(PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn for eksempel skader på fremre korsbånd.

Årsaker

Bakre korsbåndskader er ofte forårsaket av et kraftig traume mot kneet. Vanlige årsaker er at forsiden av kneet eller leggen treffer noe hardt, for eksempel dashbordet i en bil ved en bilulykke, eller at noen blir taklet på fotballbanen og man treffer forsiden av leggen med stor kraft. Man kan også få en slik skade dersom man faller på kneet mens det er i en bøyd posisjon.

Dersom bakre korsbånd er røket, vil man kunne kjenne symptomer som

  • problemer med start og stopp bevegelser i kneet

  • problemer med å gå ned bakker og trapper

  • problemer med vridninger i kneet

  • smerter i fremre deler av kneet

En bakre korsbåndskade diagnostiseres med kliniske tester, røntgenbilder og ofte MR-undersøkelse. Mange bakre korsbåndskader kan være i kombinasjon med andre skader i kneet.

En isolert bakre korsbåndskade kan i mange tilfeller behandles uten operasjon. Hvis man kan få diagnostisert skaden tidlig, kan man gjennom bruk av en spesialtilpasset skinne og opptrening ofte få et svært godt resultat.

Vi klassifiserer bakre korsbåndskader utifra graden av instabilitet

  • Grad 1: En liten, delvis ruptur av ligamentet

  • Grad 2: En nesten komplett ruptur av ligamentet

  • Grad 3: En total ruptur av ligamentet. Dette skjer oftest i kombinasjon med andre skader i kneet, vanligvis da med skade av strukturer på utsiden av kneet(posterolateral skade).

De fleste grad 1 og 2 skader blir behandlet uten operasjon. Grad 3 skader av bakre korsbånd, og eventuelt med tilleggsskader, behandles med operativ rekonstruksjon av de skadde strukturene.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • om pasienten ønsker operativt tilbud
  • vekt og høyde, dersom operasjon kan være aktuelt
  • akutt skade eller snikende debut
    • Symptomer og varighet
    • Detaljert angivelse av smerter (lokalisering, utstrålende, eventuelle smerter andre steder)
    • eventuelle tidligere operasjoner
    • funn ved klinisk undersøkelser: bevegelsesutslag, svikt, låsning, stabilitet, hevelse, kraft, nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
    • Pasienter over 50 år med smerteplager
      • røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
      • MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Utredning

For å utrede din skade vil du bli undersøkt av ortoped, med røntgen og ofte med MR. Husk å ha på deg shorts når du skal undersøkes. Under undersøkelsen vil det bli gjort forskjellige tester for å gradere instabiliteten i kneet ditt, og derfra sammen bestemme den beste behandlingen for det. Dersom du har stor instabilitet i kneet, og eventuelt også tilleggsskader, vil du bli anbefalt operasjon. Du vil under denne undersøkelsen fylle ut spørreskjemaer om din knefunksjon. Dersom det har gått lang tid siden skaden, har du ofte muskelsvinn i den skadde beinet, og det er nødvendig med en treningsperiode hos fysioterapeut før operasjonen kan gjennomføres.

Røntgenundersøkelse
MR-undersøkelse

Før operasjonen vil du bli innkalt til en forundersøkelse på sykehuset. Du vil da møte sykepleier, fysioterapeut, lege og anestesilege.

Operasjonsdagen møter du fastende. Du vil så bli klargjort for operasjon.

Behandling

Selve operasjonen foregår som regel i narkose, og med tilleggsbedøvelse av nerver i låret.

Under operasjonen undersøkes kneet med leddkikkert, og man verifiserer diagnosen. Man fjerner så det skadde korsbåndet, og frilegger der det har festet i lårbeinet og leggbeinet. For å lage det nye korsbåndet, brukes sener enten fra deg eller fra donor. Det kan være nødvendig å hente sener fra begge knær for å lage det nye korsbåndet tykt og sterkt nok. Det nye leddbåndet blir så trukket inn i borrekanaler i beinet, og festet. Ved eventuelle tilleggsskader blir disse også behandlet samtidig.

Oppfølging

Etter operasjonen blir du liggende på sykehuset til du er godt mobilisert på krykker, og har kun moderate smerter. Dette tar vanligvis 1-3 dager etter operasjonen.Du vil bli grundig informert om opptrening, og få utlevert oversikt over hvilke øvelser du skal gjøre. De første to ukene kan du bøye kneet til 90 grader, etter dette kan du bøye så mye du klarer. Du bruker krykker de første 6 ukene. For å gi det nye leddbåndet optimale forhold til å gro, bruker vi en spesialskinne (PCL Jack Brace) de første 3 månedene etter operasjonen. Fra 3 til 6 måneder bruker du skinnen kun ved aktivitet.

Ved utreise vil du få henvisning til fysioterapeut for videre opptrening.

De fleste pasienter med denne typen skader må vente rundt 12 måneder før de går tilbake til idrettsaktiviteter.

Sist faglig oppdatert 16.09.2024

Kontakt

Sykehuset på Tynset Kirurgisk avdeling, Tynset

Kontakt Kirurgisk avdeling, Tynset

Oppmøtested

Henvend deg til Servicetorget ved hovedinngangen.

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Besøkstider

  • I dag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
Sykehuset på Tynset sett fra oven.

Sykehuset på Tynset

Sjukehusveien 9

2500 Tynset

Finn frem

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.  

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)

Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange). 

Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).​​

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
  • Handikap-parkering​​ finnes nær inngangen til sykehuset.​ HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.

Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant. 

Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Les mer om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.​​

Du får dekket deler av utgiftene dine når du får behandling hos lege, på poliklinikk eller ved andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

Når du har betalt egenandeler over et fastsatt beløp i løpet av ett år, får du frikort for helsetjenester. Det betyr at du slipper å betale egenandel resten av året.

Hvor mye du må betale i egenandel, varierer etter hvilken type helsehjelp du får. I noen tilfeller er du fritatt fra å betale egenandel for poliklinisk behandling.

Les mer om egenandel og frikort 

Du kan betale med bankkort eller kontanter ved poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.

Vi gjør oppmerksom på følgende:

  • Respekter personvernet
    Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.

  • Respekter helsepersonellets arbeid
    Opptak kan være forstyrrende.

  • Gjør ikke opptak av samtaler
    Samtykke må alltid innhentes på forhånd.

  • Deling uten samtykke er ulovlig
    Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.

Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Serv​eri​ng 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt  

K​an​tine 

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Varmmat fra 10.30.​​ 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

Aut​​o​​mater 

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

Ved de fleste sykehusene er det ansatt sykehusprester. Hvis du ønsker å snakke med en sykehusprest, kan du si fra til de ansatte på avdelingen. De hjelper deg med å formidle kontakt.

For mange er tro og livssyn en viktig støtte i livet. På sykehuset har vi respekt for alle religioner og livssyn. Prestetjenesten kan bidra til at du får utøve din tro, og kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Samtaler (sjele​​​s​​​org)

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, der samtale med deg som er pasient er det viktigste. I slike samtaler snakker man ofte om spørsmål og temaer som kan oppstå når man er syk og får behandling.

Dette kan for eksempel være tanker om mening og meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, samt følelser som sorg, skam, ensomhet og håp.

Seremonier og ritu​​​aler 

Sykehuspresten kan også bidra med religiøse seremonier og ritualer på sykehuset, for eksempel ved ulykker, alvorlig sykdom eller brå dødsfall. 

Dette kan blant annet være kirkelige ritualer som bønn, nattverd, dåp, skriftemål og båreandakter. Slike seremonier og ritualer planlegges og tilpasses ofte i nært samarbeid med pasient og pårørende.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Les mer om gjeldende smittevernregler

​Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende. 

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Sykdom og ulykker kan føre til praktiske og personlige utfordringer. For mange kan dette være vanskelig å håndtere alene – både for pasienter og pårørende. 

Som en del av behandlingen ved Sykehuset Innlandet kan du få hjelp fra sosionomtjenesten. Sosionomen gir råd, veiledning og støtte til pasienter og pårørende som ønsker det. 

Målet er å hjelpe deg og dine nærmeste til å mestre en krevende livssituasjon som følge av sykdom eller skade. 

Sosionomen kan blant annet hjelpe med:

  • å kartlegge hvilke behov for hjelp du har
  • råd og veiledning om økonomi, bolig, arbeid, studier, familiesituasjon og andre praktiske forhold
  • kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • informasjon om rettigheter og aktuelle hjelpeinstanser/støtteordninger
  • veiledning om pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • støttesamtaler ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker (gjelder også pårørende)

Sosionomer kan også undervise og gi informasjon om sosiale og praktiske spørsmål til pasienter, pårørende og helsepersonell.

Ønsker du kontakt med sosionom, kan du ta dette opp med de ansatte på avdelingen. De hjelper deg med å formidle kontakt.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".