Diagnose

Kronisk utmattelse hos barn og unge (CFS/ME)

CFS/ME er en tilstand som vi ikke vet årsaken til. Barn og unge med CFS/ME har det til felles at de over lang tid og i betydelig grad har vært svært utmattet. Utmattelsen og andre symptomer blir forverret av fysisk, psykisk eller sosial anstrengelse, og det blir i liten grad bedre av å hvile.

CFS/ME er en sykdom som rammer i ulik grad og er uten kjent årsak. Hovedsymptomet er langvarig utmattelse.

Les mer på helsenorge.no

Prognose

De aller fleste barn og unge med CFS/ME blir mye bedre, og mange blir friske.

Henvisning og vurdering

Fastlege henviser barn og unge til lokal barneavdeling for utredning. Diagnosen stilles av spesialist i barnesykdommer. Det er anbefalt å involvere Psykisk helsevern barn og unge for å kartlegge andre aktuelle sykdommer, tilleggslidelser og psykososial belastning.

Personalia pasient
  • Navn, personnummer
  • Adresse
 

Telefonnummer

  • Kontakopplysningner henviser
  • Fastlege, legesenter
  • Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)
 

Henvisningsårsak

  • Hva ønskes av oss, hvilken utredning
  • Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?
  • Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
  • Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
  • Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
  • Nåværende behandlingstilbud?
  • Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)
 

Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå

  • Vekt, høyde, (BMI)
  • Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
  • Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
  • Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
  • Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet
 

Hvordan er pasientens skolesituasjon?

  • Har pasienten tilrettelagt undervisning?
  • Hvor mye er han/hun på skolen?
 

Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?

  • Hvem bor pasienten sammen med?
  • Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?
 

Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses om

  • Nasjonalitet
  • Språk
  • Kjønn
  • Behov for tolk

Utdrag fra den nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet (juni 2015, (PDF) 

Barn og unge bør utredes og få diagnosen stilt av spesialist i pediatri. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk/psykisk helsetjeneste for barn og unge bør involveres for kartlegging av differensialdiagnostikk, kormorbiditet og psykososial belastning. 

Se den faglig veilederen for barne- og ungdomspsykiatri, (4. utgave 2019) 

 

Utredning

Før diagnosen kan stilles, må vi utelukke at det er andre årsaker til symptomene dine. Dette gjøres ved å ta røntgenbilde av brystet, ultralyd av magen, MR av hodet, og EEG, i tillegg til en rekke blodprøver.

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene du har, og ikke biologiske funn. Det er viktig å ha et helhetlig perspektiv på sykdommen. Det betyr at både medisinske og psykososiale forhold som skole, fritid eller følelsesmessige forhold, blir tatt med i betraktningen ved utredning og oppfølging.


Behandling

Det finnes behandlinger og strategier som kan lindre ubehagelige symptomer, bidra til mestring, og gi deg bedre funksjon og livskvalitet.  Eksempler på dette kan være aktivitetsregulering og psykologisk støttebehandling.

Aktivitetsregulering

Aktivitetsregulering handler om å være bevisst hva du bruker kreftene dine på, og finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Målet er at du skal være i aktivitet, men samtidig unngå at symptomene dine blir betydelig verre.

CFS/ME blir ofte verre dersom aktivitetsnivået ditt blir for høyt. Hvis du gjør mye på gode dager kan det bety at du får mer symptomer og økt behov for hvile de neste dagene. Slike svingninger medfører en uforutsigbarhet som får konsekvenser for hverdagen din. Det er lurt å prøve å unngå store svingninger og planlegge slik at du har noenlunde likt aktivitetsnivå fra dag til dag.

Psykisk støtte/veiledning

Å få en sykdom der du i kortere eller lengre tid ikke har anledning til å leve som før kan kjennes tungt. Sykdom krever ofte omstillinger og at du finner gode måter å ta vare på og å hjelpe deg selv. Å finne det positive når du har det slik kan være utfordrende. Det er mulig å ha det bra til tross for begrensninger livet setter.  Det henger ofte sammen med en opplevelse av trygghet og gode følelser.

Hvordan du aksepterer sykdommen kan også få betydning for hvordan du har det. Noe av det som påvirker denne prosessen kan være hvorvidt behandlere eller andre mennesker rundt viser forståelse. Mange må også endre egne holdninger og vaner. Hvordan du forstår, respekterer og tar hensyn til deg selv kan ha innvirkning på hvordan du har det og lever også med CFS/ME.

Søvn

Har du problemer med søvn kan enten medisiner eller andre strategier være til hjelp. Å få på plass en god døgnrytme er noe av det viktigste for å bli bedre. 

Kosthold

Noen får det bedre med et kosthold som gir lite svingninger i blodsukkeret. Da er små og hyppige måltid ofte å foretrekke.

Sanseintrykk

Noen opplever til tider overfølsomhet for sanseinntrykk som lys og lyd. I kortere perioder kan det være nødvendig å bruke solbriller og øreklokker. Det er viktig at dette ikke blir permanente tiltak, da det på sikt vil gjøre at du blir mer sensitiv for sansestimuli. Det er derfor viktig at du vurderer tiltakene og ikke skjermer deg for mye og over for lang tid. 

Individuell plan

Dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenesten som du skal ha.

Les mer om individuell plan på helsenorge.no

Du kan be kommunen om å få utarbeidet en individuell plan og at det blir etablert en samarbeidsgruppe knyttet til deg.

Å leve med kronisk utmattelse

Prøv å legge opp dagen slik at du kan oppleve mest mulig mestring og livskvalitet. Dette vil virke lindrende på symptomene du har.

Husk at en metode som passer for en person passer ikke nødvendigvis for alle. Det er også slik at ulike hjelpetiltak kan ha bedre effekt på ulike tidspunkt. For eksempel kan noen ha behov for å endre kosthold, mens andre vil ha nytte av avspenning og stressmestringsteknikker eller hjelp til å regulere aktivitet eller døgnrytmen. Det er viktig at du finner ut hva som hjelper for deg.

Oppfølging

Det er helsetjenesten i hjemkommunen din (primærhelsetjenesten) som har ansvaret for at du får oppfølging. Primærhelsetjenesten kan få bistand fra lokalsykehuset der det er nødvendig.  Du kan også følges opp av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk dersom du har behov for det.

Prognose

De aller fleste barn og unge med CFS/ME blir mye bedre, og mange blir friske.

Kontakt

Sykehuset i Lillehammer Barne- og ungdomsavdelingen, Lillehammer

Kontakt Barne- og ungdomsavdelingen, Lillehammer

Oppmøtested

  • Sengeposten ligger i 7. etasje.
  • Nyfødtintensiv ligger i 9. etasje.
  • Barne- og ungdomspoliklinikken, Lillehammer ligger i 2. etasje. 
  • Barne- og ungdomspoliklinikken, Gjøvik ligger i 1. etasje.

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm. Besøk utenom oppgitt besøkstid etter avtale med avdelingen.
Besøkstider
  • I dag 09:00 - 21:00
  • Mandag 09:00 - 21:00
  • Tirsdag 09:00 - 21:00
  • Onsdag 09:00 - 21:00
  • Torsdag 09:00 - 21:00
  • Fredag 09:00 - 21:00
  • Lørdag 09:00 - 21:00
  • Søndag 09:00 - 21:00
Sykehuset på Lillehammer sett ovenfra.

Sykehuset i Lillehammer

Anders Sandvigs gate 17 (atkomst via Langes gate)

2609 Lillehammer

Sykehuset på Gjøvik sett ovenfra.

Sykehuset i Gjøvik

Kyrre Grepps gate 11

2819 Gjøvik

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)

Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

  • Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 08.00-17.00 og lørdag klokka 08.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller med mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering ​koster 22 kroner per time / 88 kroner per døgn (med forbehold om endringer). 
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger ved inngangen til Blodbanken (inngang 10), innerste bakgård, på baksiden av skiltene. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset. Betaling skjer forskuddsvis med mynt eller i parkeringsselskapets app​, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Parkering koster 22 kroner per time / 88 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes i sykehusets parkeringshus (parkering mot avgift).​
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Sykehuset i Lillehammer har eget apotek.

Sykehusapoteket Lillehammer (sykehusapotekene.no)

Barn under 16 år betaler ikke egenandel på sykehus. Det er gratis.

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. 

Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Se​rv​​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt 

Kanti​​ne​ 

Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ ​

​K​iosk 

Narve​sen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpningstider

  • Mandag til fredag: 07.30-20.00
  • Lørdag: 10.00-18.00
  • Søndag: 12.00-19.00
Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

​Automat​er 

Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".

Det er mulighet for undervisning ved sykehuset for barn og ungdom i skolealder fra 4. innleggelsesdag. Spør avdelingen dersom dette er aktuelt for deg.

Les mer om undervisningstilbudet (lillehammer.vgs.no)