logo Sykehuset Innlandet

Sengevæting og daginkontinens hos barn

Hvordan fungerer den normale urinblæren og hvilke forstyrrelser ser vi i barnealderen?

Praktiske råd

Informasjon og praktiske råd om sengevæting og daginkontinens hos barn.

Informasjon og råd om sengevæting og daginkontinens
En baby med et papir på brystet

Urinblæren er som en tøyelig sekk og består av muskelvev (kalles detrusor eller detrusor-muskel). Den er annerledes enn musklene i for eksempel armene og leggene våre ved at den ikke kontrolleres direkte av hjernen, men indirekte via reflekser. Dessuten finnes det en delvis viljestyrt ringmuskel (sfinkter) rundt urinrøret som er sammentrukket for å kunne holde tett. Ved 5–6 års alder vil de nedre urinveiene fungere på følgende måte:                                                                          

  1. Når blæren fylles opp og den avslappede detrusor-muskelen tøyes ut, blir man gradvis mer tissetrengt (men det er ingen hast).
  2. Barnet finner et toalett og forbereder tissing. Detrusor er fortsatt avslappet.
  3. Når barnet bestemmer seg for å tisse, settes detrusor i gang via reflekssignaler fra hjernen.
  4. Detrusor presser ut urinen, samtidig som sfinkter-muskelen slapper av.
  5. Sfinkter er avslappet så lenge detrusor arbeider, og detrusor fortsetter å arbeide inntil blæren er tom.

Vanlige forstyrrelser i blærefunksjonen

Den vanligste blæreforstyrrelsen i barnealderen er overaktiv blære, det vil si at detrusor-muskelen har tendens til å trekke seg sammen uten forhåndsvarsel, og kanskje uten å være mer enn halvfull. Dette resulterer i at barnet føler en plutselig, uventet og sterk trang til å tisse (urge-følelse). Noen ganger kommer en mindre eller større mengde urin ut i klærne. Det kan være lett å tro at barnet ikke merker når det er tid for å gå på toalettet, men sannheten er at blæra ikke forteller barnet at den er i ferd med å trekke seg sammen.

Noen barn får som vane å utsette blæretømmingen så lenge som mulig ved å bruke forskjellige slags manøvre, som for eksempel å sitte sammenkrøket med hælene presset opp i skrittet. 

Forstoppelse kan også forårsake overaktiv blære. Årsaken er at den utvidete endetarmen kan trykke på blæra bakfra. Hele 30 prosent av barn med urininkontinens blir tørre ved hjelp av god behandling mot forstoppelse. 

Et annet vanlig problem er at blæra ikke blir helt tømt. Dette er vanligst hos barn som trekker sammen sfinkter-muskelen mens de tisser, eller at de av gammel vane venter for lenge før de går på toalettet. Hvis blæra ikke er tilstrekkelig tømt, er det en klart økt risiko for blærebetennelse. 

Enkle tiltak for å bedre barnets evne til å få kontroll på vannlatingen sin

Blæreproblemer kan ofte behandles ganske enkelt – det handler om å hjelpe barnet til å få kommandoen over hans/hennes egen blære. Her er noen grunnleggende råd:

  • Gå ofte på toalettet: hver andre time eller om​trent seks ganger hver dag (når barnet står opp om morgenen, midt på formiddagen, omkring lunsj, midt på ettermiddagen, sent på ettermiddagen og før sengetid).
  • Ikke ha hastverk når du tisser! Gi blæra tid til å tømme seg fullstendig. Sitt med god støtte for begge lår og føtter.
  • Ikke drikk for lite. Omtrent én liter med væske (mest vann) per dag er nok.
  • Gutter kan stå eller sitte. Det er anbefalt at de sitter, for da slapper de bedre av i bekkenbunnen.
  • Vær oppmerksom på tegn til forstoppelse.
  • Forklar for barnet hvordan blæra virker. Dette vil øke hans / hennes evne til samarbeid.
  • Unngå å presse urin ut med bekkenmuskulatur. La strålen renne fritt uten å trykke.

Blæretrening

Blæretrening er utgangspunktet i all behandling av barn med tisseproblemer på dagtid. Målet er at barnet skal tisse ofte, regelmessig og fullstendig, og på denne måten lære å kjenne tissetrang og ta kontroll over blæren og tissingen. 

Hva skal barnet gjøre?

  1. Gå på do og tiss når du kjenner trang, aldri gå og ”hold” deg.
  2. Tiss til faste tider, selv om du​​ ikke kjenner trang. Hvor lang tid det skal gå mellom hver gang du tisser avtaler du med helsesykepleieren, uroterapeuten eller legen.
  3. Den letteste delen av jobben er å tisse rett etter at du har stått opp, og like før du legger deg. For resten av dagen må du velge faste tider.
  4. Tissetidene må være tilpasset rutinene dine på skolen, SFO, hjemme og på fritidsaktiviteter. Sett deg ned med mamma og pappa og lag en plan.
  5. Det er ikke lett å huske klokkeslett. Derfor bør tissetidene knyttes til bestemte rutiner i hverdagen.
  6. Du må skrive de avtalte tidene på et skjema som du lærer deg utenat, eller som du har med deg. Du kan bruke et skjema som du får av legen, eller lage ditt eget.
  7. Det er ditt ansvar å passe tidene. Mamma, pappa, lærer på skolen eller voksne på SFO kan gjerne hjelpe deg å huske tidene, men de kan ikke gå på do for deg!
  8. Prøv å tisse på riktig måte slik at du tømmer blæren. Ta deg god tid. Dette er viktig, alt annet kan vente. Sitt godt på doen med beina på gulvet eller på en skammel. Hvis du står, må du ta buksene helt ned. Øv på å slappe godt av, og la tisset renne av seg selv.

Til mamma og pappa: Ikke mas på barnet. Nøkkelord er pedagogikk og psykologi.

Treningsprogram for å oppnå god blærefunksjon

  • Barnet må ikke holde seg, men tisse så snart det kjenner trang.
  • Barnet bør tisse til bestemte tider, uansett om det føler trang eller ikke. Om dagen bør det ikke gå mer enn 3 timer mellom hver gang barnet tisser.
  • Barnet bør tisse like før det legger seg om kvelden og like etter at det står opp om morgenen, selv om det har blitt vått i sengen.
  • Tissetidene må tilpasses barnets dagsprogram/skolens timeplan. Noen barn vil helst gå på do i et friminutt, noen vil heller gå i en time. Læreren kan gjerne være orientert slik at det blir enkelt å gå på toalettet på skolen.
  • Blæretrening er kognitiv trening, og barnet bør «eie» treningen selv. Det betyr at barnet må være med på planlegging og være ansvarlig for gjennomføringen selv. Foreldre/lærer kan oppmuntre/minne på, men må ikke selv overta treningen. 
  • Barnet bør ta seg god tid når det tisser. Målet er en avslappet bekkenbunn. Det bør sitte med god hvile for lårene, ha føttene hvilende på gulv eller skammel og gjerne bøye seg litt framover.
  • Det kan være lurt å la en vannkran renne. Barnet kan også prøve å tisse flere ganger ved hvert dobesøk.
  • Gutter bør sette seg ned på do, spesielt hvis de væter seg om dagen.

Daginkontinens barn

Daginkontinens er gjentatt urinlekkasje på dagtid etter at barnet har fylt 5 år. Opp mot 20 prosent av ellers friske 5-åringer opplever episoder med inkontinens på dagtid. Blant 7-åringer regner vi med at 6–9 prosent opplever dette. Informasjonen under gjelder for barn som er 5 år eller eldre, og som opplever lekkasje av urin på dagtid.

Hva skyldes daginkontinens?

Inkontinensproblem hos barn er vanligere enn mange tror. Lenge trodde man at det hovedsakelig var psykososiale grunner til at barn ikke ble «tørre» til forventet alder. Noen ganger er dette tilfellet, men hovedårsaken til urinlekkasje hos ellers friske barn skyldes sen modning av den delen av nervesystemet som styrer blæren. «For bra» bleier (bleier som absorberer all fukt), manglende pottetrening og dårlig toalettmiljø på skolen kan bidra til å forsinke barnets evne til å få kontroll på blæren. 

Sengevæting

Barnet ditt tisser i sengen. Selv om barnets egen innsats er nødvendig og avgjørende, kan du gi god hjelp i form av støtte, trøst, oppmuntring og praktisk hjelp. Her finner du råd for hvordan du kan hjelpe barnet ditt. Ikke alle rådene er aktuelle til enhver tid for ethvert barn. Du bør selv og sammen med terapeuten tilpasse rådene etter ditt barns behov.

​​Selvtillit ved oppmuntring

Sengevæting er relativt vanlig blant skolebarn. At barnet ditt væter sengen er ikke hans/hennes feil. Ikke kjeft, prøv å ikke vise irritasjon, selv om det kan være vanskelig midt på natten. Prøv å ikke vise at du er skuffet, men vis når du er fornøyd og gi ros. Premiering kan hjelpe enkelte, men kan også virke mot sin hensikt: det å ikke få noe man har håpet på, kan oppleves som urettferdig eller som et nederlag.

Gjør barnet bevisst på utfordringen, og la barnet ta ansvar

Resultatet er i stor grad avhengig av barnets egen innsats. For at barnet skal føle ansvar og involvere seg i behandlingen, bør foreldrene trekke seg litt tilbake og la barnet ta initiativ og ansvar for de ulike tiltakene: blæretømming før leggetid, registrering av tørre/våte netter, forberedelser av alarmsystem, inntak av medikament, snakke hos legen, osv.

Så lenge barnet bruker bleier, er det liten sjanse for fremskritt. Man kan avtale at det er barnet selv som velger dagen han/hun vil begynne uten bleie.

Uansett hvilken metode som velges, vil det bli en del våte netter. Det er viktig at barnet blir bevisst arbeidet dette innebærer ved at barnet gjør sin del av arbeidet, tilpasset alderen: barnet kan for eksempel ta av det våte lakenet og pysjen, og bære dette til vaskerommet. Dette må ikke presenteres og oppfattes som straff, men heller som en rettferdig arbeidsfordeling.

Å registrere tørre/våte netter er en del av behandlingen. For at barnet skal bli mer bevisst og ta ansvar, må det selv føre listen. Foreldrene kan hjelpe ved for eksempel å gå gjennom listen med barnet en gang i uken.

Å redusere væskeinntaket om kvelden kan redusere antallet våte netter. Denne metoden hjelper likevel ikke barnet å bli varig tørr, og anbefales i prinsippet ikke. Reduksjon av sengevæting kan likevel i noen tilfeller være positivt for barnets selvtillit og styrke motivasjonen.

Å vekke barnet for å tisse når foreldrene legger seg eller om natten, lærer ikke barnet å være tørr. Hvis barnet ikke er helt våken, kan man til og med risikere å lære ham/henne å tisse mens han/hun sover.

Mange sengevætere sover tungt. Det er viktig at de får nok søvn, spesielt når de får avbrutt søvn i forbindelse med sengeskift eller alarm. 

Rådene er hentet fra Norsk enureseforum: Sengevæting: Råd til foreldrene (PDF)

Alarmbehandling er en effektiv og trygg behandling mot sengevæting. En føler som reagerer på fuktighet plasseres i trusen, og denne er koblet til en bærbar enhet med alarm. Det finnes også stasjonære alarmer som kan plasseres ved siden av sengen.

Hvordan virker alarmen?

Hensikten er å lære barnet å reagere på følelsen av en full urinblære. Når barnet våkner av alarmen, strammes bekkenmuskulaturen og stopper urinstrømmen. Etter hvert våkner barnet tidligere og kan stoppe vannlatingen tidligere. Deretter våkner barnet før vannlatingen er i gang, og til slutt klarer barnet å hemme vannlatingen uten å våkne. Slik vil det etter hvert få kontroll over blæren.

Praktisk gjennomføring

Både foreldre og barnet må være motivert for å gjennomføre behandlingen, det krever en skikkelig innsats.

  • Det er lurt å la barnet selv bestemme når han/hun skal begynne.
  • Unngå ferier og perioder der det er vanskelig å følge rutiner.
  • Registrer våte/tørre netter 2 uker før oppstart, under behandlingen og i minst 4 uker etter at alarmen er fjernet.
  • Ikke bruk bleier i behandlingsperioden, men beskytt madrassen på andre måter. Barnet skal heller ikke tas opp eller vekkes på andre måter for å tisse.
  • Barnet skal selv koble til alarmen og skru av alarmen raskest mulig. Barnet skal selv gå på do og tisse (selv om det ikke føles nødvendig), skifte til tørre klær og gjerne hjelpe til med å skifte på senga. Det er tilstrekkelig med én alarm per natt, det er ikke nødvendig å koble alarmen til på nytt.
  • Mange barn våkner ikke selv av alarmen i begynnelsen. En av foreldrene bør da ligge på samme rom, vekke barnet og hjelpe med at det kommer seg opp, får av alarmen og går på toalettet. Etter en uke må barnet ta ansvar selv og klare seg uten hjelp.
  • Det er en fordel at rommet ikke er helt mørkt. Da er det lettere å finne alarmen, og det virker mindre skremmende. Søsken bør ikke sove på samme rom.
  • Alarmbehandlingen kan forstyrre søvnen. Er barnet svært trett, kan det ha problemer med å våkne. Derfor er det viktig å passe på at barnet får nok søvn.

Hvor lenge skal behandlingen pågå?

I mange tilfeller ser man bedring allerede etter 2–3 uker. Ved god effekt fortsetter man til det er fire tørre uker etter hverandre, overlæring er nyttig. Ved tilbakefall må man starte på nytt uten opphold.

Noen barn sover veldig tungt. Dersom barnet ikke våkner av seg selv etter 2 ukers trening, kan man legge alarmtreningen til side – da er det ikke nyttig å fortsette. Ta en pause og forsøk gjerne på nytt etter at det har gått litt tid.

Det er viktig at behandlingsopplegget ikke blir preget av slit, pessimisme og negative tilbakemeldinger til barnet. Foreldrene bør prøve å være entusiastiske, oppmuntrende og optimistiske.

Det er avgjørende at barnet får oppfølging av fagpersonell, helsesøster, lege, eller uroterapeut.

Hentet fra: Norsk Enureseforum - Alarmbehandling ved nattenurese (PDF)

 

Sengevæting – informasjon til helsestasjoner og primærleger

Nattenurese uten andre symptomer og funn, er et svært vanlig problem hos barn. I litteraturen finner man litt varierende frekvens, men det gjelder ca. 40 prosent av alle 3-åringer, ca. 20 prosent av alle 5-åringer, ca. 10 prosent av alle 6-åringer, og 3 prosent av alle 12-åringer. Sengevæting regnes derfor som et normalfenomen inntil 6–7 års alder.

Barnepoliklinikken mottar svært mange henvisninger på barn som sliter med enurese. Vi har ikke mulighet til å gi tilbud til denne store gruppen, og mener også at dette først og fremst er en oppgave for foreldre i samarbeid med primærhelsetjenesten.

I tråd med prioriteringsveilederen til Helsedirektoratet setter vi derfor en nedre grense på 10 år før vi kan gi et tilbud, og da bare til motiverte barn som har forsøkt adekvate behandlingstiltak over minst 6 måneder. Henviste barn som oppfyller disse kriteriene vil få tilbud om en legevurdering, og oppfølging over noen ganger hos sykepleier ved poliklinikken, med spesiell kompetanse på dette.

Vi ønsker å bidra til at primærhelsetjenesten kan gjøre en god jobb for disse barna, og har derfor utarbeidet informasjon som vi gjerne sender ut på forespørsel, og som ved behov kan deles ut til for eksempel foreldre.

Vi har også sykepleiere på poliklinikken med spesiell kompetanse som kan kontaktes på dagtid dersom man trenger råd.

Noen konkrete råd

Alderen for å starte behandling avhenger helt av barnets modenhet. Hvis ikke barnet selv eier problemet er det ofte vanskelig å komme til målet. Da kan det være bedre å utsette det til barnet blir eldre.

  • Informasjon og positiv oppmuntring krever mindre modning hos barnet enn alarm og medikamentell behandling.
  • Vi anbefaler at man venter med medikamentell behandling og alarm til etter 7–8 år, ellers "bruker man dette opp" i et tidsrom hvor barnet vanligvis ikke har glede av det.
  • Husk: Barn som væter seg har rett på bleier på blå resept fra fylte 6 år ved dagvæting, og fra fylte 8 år ved nattevæting. Bruk diagnose F98.0 (ICD10) og send søknad til NAV.
  • Alarm kan kjøpes på www.gymo.no. Anbefalt alarm heter Malem enuresealarm med lyd og vibrasjon. Pris er ca. 1600 kr.
  • En god nettside om sengevæting er www.svenskaenures.se. Her er det informasjon på svensk, arabisk og engelsk.

Medikamentell behandling

Desmopressin smeltetablett 120 ug og 240 ug. Ordineres på blå resept av enhver lege §2 F980 (ICD 10).

Smeltetablett legges under tungen 1–2 timer før leggetid. Unngå å drikke etter inntak. Vannlating anbefales like før innsovning. 

Det kan være en god idé å veie bleier i 1–2 uker før man starter behandlingen, og de første 1–2 ukene etter igangsatt behandling. Da vil man se om behandlingen har effekt ved at det lages mindre urin på natten. 

Ved god effekt: Fortsett med effektiv dose i 3 måneder, deretter pause. Vent minst 2 uker uten behandling. I tilfelle residiv kan man velge ett av følgende tiltak:

  • å starte igjen for en mer eller mindre forlenget periode. Seponeringsforsøk hver 3. måned
  • å bruke medikamentet bare ved spesielle behov (overnatting, leir etc.)

​Desmopressin eller alarmapparat som førstevalg?

Alarm har best effekt på lang sikt, og bør, der det er mulig, være førstevalget.

Desmopressin kan velges først hvis barnets motivasjon ikke er optimal, eller hvis det er vanskelig å gi tett oppfølging for foreldre eller primærhelsetjenesten. 

Men – vi anbefaler at både alarm og desmopressin utsettes til etter fylte 7–8 år, og det er klar motivasjon hos barnet.

Spesielle tilfeller

Behandlingsresistens: Ta pause og vent til barnet er klar for nytt forsøk. Hold kontakt og forsøk for eksempel alarm igjen etter et år.

Hos barn som også er obstipert bør obstipasjonen behandles før sengevæting.
30 prosent av barn med urininkontinens blir tørre ved hjelp av god behandling mot forstoppelse.

Barn med nattlig luftveisobstruksjon med snorking eller søvnapné kan bli tørre etter tonsillectomi/adenoidectomi.

 

Kontakt

  • Kontakt Barne- og ungdomsavdelingen, Elverum

    Oppmøtested

    Barne- og ungdomspoliklinikken, barne- og ungdomssengeposten og nyfødtintensiv ligger i 2. etasje.

    Vår besøkstid

    Avdelingen har åpen besøkstid. Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
    Sykehuset i Elverum sett ovenfra.

    Sykehuset i Elverum

    Kirkevegen 31

    2409 Elverum

    Finn frem

    Transport

    Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

    Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

    Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
    Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

    ​Nærmeste busstopp er Elverum sykehus, rett utenfor sykehusets hovedinngang. 

    Sykehuset ligger omtrent to kilometer fra Elverum stasjon (tog) og Elverum skysstasjon (buss).

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    • ​Pasienter og besøkende kan parkere på sykehusets parkeringsplasser P1 (ved hovedinngangen) og P8 (ved legevakten). P8 er også beregnet på øyeblikkelig hjelp ved akuttmottak, begravelsesfølge og DPS. Det er i tillegg enkeltplasser på sørsiden av sykehuset, på parkeringsplassene P5 (ved DPS) og P7 (ved akuttmottaket). Avgiftstider er mandag til lørdag klokka 08.00-18.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering ​koster 23 kroner per time / 99 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
    • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på P1​ (5 plasser) ved sykehusets hovedinngang. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
    • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen og legevakta. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
    • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg ved avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

    Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    ​Sykehuset i Elverum har eget apotek. 

    Sykehusapoteket Elverum (sykehusapotekene.no)

    Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

    Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

    Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

    Les mer om egenandel og frikort

    ​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

    Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    ​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Serve​rin​​g 

    Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

    Mer om matservering og menyoversikt

    Ka​nti​ne 

    Kantina ligger i 1. etasje, til venstre for Sentralhallen, og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

    Mer om kantinetilbudet og åpningstider​

    Ki​​​os​​k 

    Narvesen ligger i 1. etasje i Sentralhallen. 

    Åpningstider 

    • M​andag til fredag: 07.00-20.00 
    • Lørdag og søndag: 10.00-18.00 
    Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

    ​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

    Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

    ​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

    Mer informasjon om pasientverter​

    Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

    For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

    Sjele​​​s​​​org 

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

    Ritu​​​aler 

    Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

    Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Gjeldende smittevernregler

    Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

    Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

    Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

    Sosionom​​​en kan:

    • Kartlegge hjelpebehov
    • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
    • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
    • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
    • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
    • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
    • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende​

    Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Les mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".

  • Kontakt Barne- og ungdomsavdelingen, Lillehammer

    Oppmøtested

    • Barne- og ungdomssengeposten, Lillehammer ligger i 7. etasje.
    • Nyfødtintensiv, Lillehammer ligger i 9. etasje.
    • Barne- og ungdomspoliklinikken, Lillehammer ligger i 2. etasje. 
    • Barne- og ungdomspoliklinikken, Gjøvik ligger i 1. etasje.

    Vår besøkstid

    Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm. Besøk utenom oppgitt besøkstid etter avtale med avdelingen.
    Besøkstider
    • I dag 09:00 - 21:00
    • Mandag 09:00 - 21:00
    • Tirsdag 09:00 - 21:00
    • Onsdag 09:00 - 21:00
    • Torsdag 09:00 - 21:00
    • Fredag 09:00 - 21:00
    • Lørdag 09:00 - 21:00
    • Søndag 09:00 - 21:00
    Sykehuset på Lillehammer sett ovenfra.

    Sykehuset i Lillehammer

    Anders Sandvigs gate 17 (atkomst via Langes gate)

    2609 Lillehammer

    Finn frem
    Sykehuset på Gjøvik sett ovenfra.

    Sykehuset i Gjøvik

    Kyrre Grepps gate 11

    2819 Gjøvik

    Finn frem

    Transport

    Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

    Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

    Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no)  
    Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)

    Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. 

    Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss). 

    Informasjon om rutetider (entur.no)​

    • Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 09.00-17.00 og lørdag klokka 09.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller med mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering ​koster 23 kroner per time / 99 kroner per døgn (med forbehold om endringer). 
    • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger ved inngangen til Blodbanken (inngang 10), innerste bakgård, på baksiden av skiltene. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
    • Elbil-parkering finnes på sykehuset.
    • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
    • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

    Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

    På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

    Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

    ​Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

    Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.   

    Rutetider for Helsebussen Dombås - Lillehammer - Gjøvik (helsenorge.no)​ 

    Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. 

    Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

    Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

    • ​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 08.00-16.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset. Betaling skjer forskuddsvis med mynt eller i parkeringsselskapets app​, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Parkering koster 35 kroner per time / 99 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).
    • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
    • Elbil-parkering finnes i sykehusets parkeringshus (parkering mot avgift).​
    • Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
    • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

    Praktisk informasjon

    Sykehuset i Lillehammer har eget apotek. Apoteket ligger i 1. etasje.

    Sykehusapoteket Lillehammer (sykehusapotekene.no)

    Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

    Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

    Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

    Les mer om egenandel og frikort

    ​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. 

    Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

    ​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

    Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

    Se​rv​​ering 

    Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

    Mer om matservering og menyoversikt 

    Kanti​​ne​ 

    Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

    Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ ​

    ​K​iosk 

    Narve​sen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

    Åpningstider

    • Mandag til fredag: 07.30-20.00
    • Lørdag: 10.00-18.00
    • Søndag: 12.00-19.00
    Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

    ​Automat​er 

    Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

    ​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

    Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

    ​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

    Mer informasjon om pasientverter​

    Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

    For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

    Sjele​​​s​​​org 

    En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

    Ritu​​​aler 

    Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

    Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

    Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

    ​Gjeldende smittevernregler

    ​​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

    Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

    Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

    Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

    Sosionom​​​en kan:

    • Kartlegge hjelpebehov
    • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
    • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
    • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
    • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
    • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
    • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende​

    Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

    Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

    Les mer om rett til tolk

    ​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".

    Sykehuset i Gjøvik har eget apotek. Apoteket ligger i 1. etasje. Bruk inngang 5 eller gå via hovedinngangen.

    Sykehusapoteket Gjøvik (sykehusapotekene.no)

    Serv​ering 

    Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

    Mer om matservering og menyoversikt  

    ​Kan​​​tine 

    Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

    Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

    ​​K​iosk 

    Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i etasje 0. 

    Åpni​ngs​tider 

    • Mandag til fredag: 07.00-20.00 
    • Lørdag og søndag: 10.00-18.00
    Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.​

    ​Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset. 

    Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.