Praktiske råd
Informasjon og praktiske råd om sengevæting og daginkontinens hos barn.
Hvordan fungerer den normale urinblæren og hvilke forstyrrelser ser vi i barnealderen?
Informasjon og praktiske råd om sengevæting og daginkontinens hos barn.
Urinblæren er som en tøyelig sekk og består av muskelvev (kalles detrusor eller detrusor-muskel). Den er annerledes enn musklene i for eksempel armene og leggene våre ved at den ikke kontrolleres direkte av hjernen, men indirekte via reflekser. Dessuten finnes det en delvis viljestyrt ringmuskel (sfinkter) rundt urinrøret som er sammentrukket for å kunne holde tett. Ved 5–6 års alder vil de nedre urinveiene fungere på følgende måte:
Den vanligste blæreforstyrrelsen i barnealderen er overaktiv blære, det vil si at detrusor-muskelen har tendens til å trekke seg sammen uten forhåndsvarsel, og kanskje uten å være mer enn halvfull. Dette resulterer i at barnet føler en plutselig, uventet og sterk trang til å tisse (urge-følelse). Noen ganger kommer en mindre eller større mengde urin ut i klærne. Det kan være lett å tro at barnet ikke merker når det er tid for å gå på toalettet, men sannheten er at blæra ikke forteller barnet at den er i ferd med å trekke seg sammen.
Noen barn får som vane å utsette blæretømmingen så lenge som mulig ved å bruke forskjellige slags manøvre, som for eksempel å sitte sammenkrøket med hælene presset opp i skrittet.
Forstoppelse kan også forårsake overaktiv blære. Årsaken er at den utvidete endetarmen kan trykke på blæra bakfra. Hele 30 prosent av barn med urininkontinens blir tørre ved hjelp av god behandling mot forstoppelse.
Et annet vanlig problem er at blæra ikke blir helt tømt. Dette er vanligst hos barn som trekker sammen sfinkter-muskelen mens de tisser, eller at de av gammel vane venter for lenge før de går på toalettet. Hvis blæra ikke er tilstrekkelig tømt, er det en klart økt risiko for blærebetennelse.
Blæreproblemer kan ofte behandles ganske enkelt – det handler om å hjelpe barnet til å få kommandoen over hans/hennes egen blære. Her er noen grunnleggende råd:
Blæretrening er utgangspunktet i all behandling av barn med tisseproblemer på dagtid. Målet er at barnet skal tisse ofte, regelmessig og fullstendig, og på denne måten lære å kjenne tissetrang og ta kontroll over blæren og tissingen.
Til mamma og pappa: Ikke mas på barnet. Nøkkelord er pedagogikk og psykologi.
Daginkontinens er gjentatt urinlekkasje på dagtid etter at barnet har fylt 5 år. Opp mot 20 prosent av ellers friske 5-åringer opplever episoder med inkontinens på dagtid. Blant 7-åringer regner vi med at 6–9 prosent opplever dette. Informasjonen under gjelder for barn som er 5 år eller eldre, og som opplever lekkasje av urin på dagtid.
Inkontinensproblem hos barn er vanligere enn mange tror. Lenge trodde man at det hovedsakelig var psykososiale grunner til at barn ikke ble «tørre» til forventet alder. Noen ganger er dette tilfellet, men hovedårsaken til urinlekkasje hos ellers friske barn skyldes sen modning av den delen av nervesystemet som styrer blæren. «For bra» bleier (bleier som absorberer all fukt), manglende pottetrening og dårlig toalettmiljø på skolen kan bidra til å forsinke barnets evne til å få kontroll på blæren.
Barnet ditt tisser i sengen. Selv om barnets egen innsats er nødvendig og avgjørende, kan du gi god hjelp i form av støtte, trøst, oppmuntring og praktisk hjelp. Her finner du råd for hvordan du kan hjelpe barnet ditt. Ikke alle rådene er aktuelle til enhver tid for ethvert barn. Du bør selv og sammen med terapeuten tilpasse rådene etter ditt barns behov.
Sengevæting er relativt vanlig blant skolebarn. At barnet ditt væter sengen er ikke hans/hennes feil. Ikke kjeft, prøv å ikke vise irritasjon, selv om det kan være vanskelig midt på natten. Prøv å ikke vise at du er skuffet, men vis når du er fornøyd og gi ros. Premiering kan hjelpe enkelte, men kan også virke mot sin hensikt: det å ikke få noe man har håpet på, kan oppleves som urettferdig eller som et nederlag.
Resultatet er i stor grad avhengig av barnets egen innsats. For at barnet skal føle ansvar og involvere seg i behandlingen, bør foreldrene trekke seg litt tilbake og la barnet ta initiativ og ansvar for de ulike tiltakene: blæretømming før leggetid, registrering av tørre/våte netter, forberedelser av alarmsystem, inntak av medikament, snakke hos legen, osv.
Så lenge barnet bruker bleier, er det liten sjanse for fremskritt. Man kan avtale at det er barnet selv som velger dagen han/hun vil begynne uten bleie.
Nattenurese uten andre symptomer og funn, er et svært vanlig problem hos barn. I litteraturen finner man litt varierende frekvens, men det gjelder ca. 40 prosent av alle 3-åringer, ca. 20 prosent av alle 5-åringer, ca. 10 prosent av alle 6-åringer, og 3 prosent av alle 12-åringer. Sengevæting regnes derfor som et normalfenomen inntil 6–7 års alder.
Barnepoliklinikken mottar svært mange henvisninger på barn som sliter med enurese. Vi har ikke mulighet til å gi tilbud til denne store gruppen, og mener også at dette først og fremst er en oppgave for foreldre i samarbeid med primærhelsetjenesten.
I tråd med prioriteringsveilederen til Helsedirektoratet setter vi derfor en nedre grense på 10 år før vi kan gi et tilbud, og da bare til motiverte barn som har forsøkt adekvate behandlingstiltak over minst 6 måneder. Henviste barn som oppfyller disse kriteriene vil få tilbud om en legevurdering, og oppfølging over noen ganger hos sykepleier ved poliklinikken, med spesiell kompetanse på dette.
Vi ønsker å bidra til at primærhelsetjenesten kan gjøre en god jobb for disse barna, og har derfor utarbeidet informasjon som vi gjerne sender ut på forespørsel, og som ved behov kan deles ut til for eksempel foreldre.
Vi har også sykepleiere på poliklinikken med spesiell kompetanse som kan kontaktes på dagtid dersom man trenger råd.
Noen konkrete råd
Alderen for å starte behandling avhenger helt av barnets modenhet. Hvis ikke barnet selv eier problemet er det ofte vanskelig å komme til målet. Da kan det være bedre å utsette det til barnet blir eldre.
Medikamentell behandling
Desmopressin smeltetablett 120 ug og 240 ug. Ordineres på blå resept av enhver lege §2 F980 (ICD 10).
Smeltetablett legges under tungen 1–2 timer før leggetid. Unngå å drikke etter inntak. Vannlating anbefales like før innsovning.
Det kan være en god idé å veie bleier i 1–2 uker før man starter behandlingen, og de første 1–2 ukene etter igangsatt behandling. Da vil man se om behandlingen har effekt ved at det lages mindre urin på natten.
Ved god effekt: Fortsett med effektiv dose i 3 måneder, deretter pause. Vent minst 2 uker uten behandling. I tilfelle residiv kan man velge ett av følgende tiltak:
Desmopressin eller alarmapparat som førstevalg?
Alarm har best effekt på lang sikt, og bør, der det er mulig, være førstevalget.
Desmopressin kan velges først hvis barnets motivasjon ikke er optimal, eller hvis det er vanskelig å gi tett oppfølging for foreldre eller primærhelsetjenesten.
Men – vi anbefaler at både alarm og desmopressin utsettes til etter fylte 7–8 år, og det er klar motivasjon hos barnet.
Spesielle tilfeller
Behandlingsresistens: Ta pause og vent til barnet er klar for nytt forsøk. Hold kontakt og forsøk for eksempel alarm igjen etter et år.
Hos barn som også er obstipert bør obstipasjonen behandles før sengevæting.
30 prosent av barn med urininkontinens blir tørre ved hjelp av god behandling mot forstoppelse.
Barn med nattlig luftveisobstruksjon med snorking eller søvnapné kan bli tørre etter tonsillectomi/adenoidectomi.