Behandling

Suprapubisk kateter - innlegging, stell og oppfølging

Ved behov for et inneliggende kateter som tømmemetode over tid, bør det vurderes om kateteret skal legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen). Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin.

Har du behov for inneliggende kateter i urinblæren over tid, vil det i noen tilfeller være bedre med et suprapubisk kateter. Kateteret blir ført inn i blæren via et snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen).




Henvisning og vurdering

Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  • Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  • Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  • Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  • Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  • Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  • Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  • Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  • Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  • Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  • Har pasienten en individuell plan?
  • Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  • Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  • Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  • Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Legg ved epikrise fra siste opphold.

 

Før

Det er vanlig at vi legger inn et kateter gjennom urinrøret i forkant av undersøkelsen. Dette trenger vi for å kunne fylle opp blæren underveis i prosedyren.

Dersom du bruker noe form for blodfortynnende medisin, må du gi beskjed om dette før kateterinnleggelsen. Det kan være aktuelt å slutte med denne medisinen før kateteret legges inn.

Under

Du får lokalbedøvelse, og skal normalt ikke merke noe.

Et silikonkateter blir ført inn blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet. Kateteret holdes på plass i blæren ved at det fylles glyserinblanding (steril væske) i kateterballongen.

Over innstikkstedet legges en bandasje. Kateteret festes til en steril urinpose, som festes til benet ditt.

Etter

Pass på at det ikke blir drag i kateterslangen! Dette kan unngås ved å feste kateter og urinpose til benet. Vi anbefaler at skifte av kateter gjøres på sykehus.

Første kateterskift:

Du skal skifte til nytt kateter fire til fem uker etter det første kateteret er lagt inn.

Etter første kateterskift:

  • Det er vanlig å bytte kateteret med seks til ti ukers mellomrom. Det burde ikke gå lenger enn ti uker mellom bytte.
  • Du kan benytte ikke-sterile poser.
  • Nå trenger du trenger ikke å behandle innstikkstedet sterilt.
  • Du må gjerne dusje uten bandasje over. La huden rundt tørke godt og legg over en enkel beskyttende kompress.
  • Skift bandasje én til to ganger i uken, men oftere dersom den blir fuktig (f.eks. etter dusj) eller om den blir gjennomtrukket av væske fra innstikkstedet.
  • Dersom du ønsker å bade i basseng, må du avklare det med lege.

 

For å beskytte deg mot bakterier er god håndhygiene svært viktig. Vask hendene både før og etter berøring av kateterets innstikksted, samt før og etter tømming og ved skifte av pose.

Urinposen festes til benet. Du må gjerne bytte på hvilket ben du fester posen til, slik at siden på innstikket avlastes regelmessig. Det er viktig at posen ikke festes så stramt at det reduserer blodgjennomstrømningen i beinet. Urinposen må alltid festes under blærenivå. Unngå knekk på slangen og tøm posen før den blir full. Det er en åpne/stenge-mekanisme i bunnen av posen. Husk å tørke av urinrester og stenge tappeåpningen etter tømming. Det finnes større nattposer, som kan kjøpes på apoteket, for de som trenger det. Nattposen kobles til tappeenden av dagposen. Husk å åpne tappekranen på dagposen. Skal du ha kateter over lang tid, anbefaler vi at du bytter urinposen to uker etter kateterinnleggelse og deretter en gang per uke.

Rutiner for bytte av kateter avtales med din behandler.

Vær oppmerksom

Samme dag som kateteret legges inn bør du ta det litt med ro. Det kan være greit å ha treningsfri og ikke belaste buk og mage mer enn nødvendig.

Videre kan du leve som normalt.

Mulige problemer, symptomer og tiltak

Hvis du opplever noe av det følgende etter at du er utskrevet fra sykehuset, kan du ta kontakt med fastlegen.

Du kan holde blærekapasiteten oppe ved å klemme av kateteret og åpne det hver gang blæren skal tømmes. 

Dette kan oppleves som vannlatingstrang eller som urinlekkasje. Det er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Ta kontakt med fastlegen dersom det blir for plagsomt.

Dette er ikke uvanlig de første dagene etter kateterinnleggelse. Drikk rikelig for å unngå at kateteret går tett. Kontakt fastlegen hvis det varer i flere dager eller oppstår etter en lang periode uten blod i urinen.

Symptomer kan være feber, grumset, illeluktende urin, blod i urinen, smerter og svie over mage/blæreregionen. Ta med urinprøve til fastlegen. Det er normalt å ha bakterier i urinen når man har inneliggende kateter. Det er kun ved symptomer på infeksjon at det er nødvendig å behandle med antibiotika.

Kontakt fastlegen hvis du opplever at stikkstedet er hovent, rødt og det kommer puss ut.

Hvis du opplever at det er  lite urin i posen kan du kontrollere at det ikke er et knekk på kateteret eller pose-slangen. Sjekk at posen er plassert under blærens nivå. Tett kateter kan gi urinlekkasje. Om det siver litt urin ut på magen langs kateteret eller du opplever urinlekkasje i undertøyet må du informere fastlegen. Observer at det kommer urin i posen.

Hvis dette skjer når du ikke er på sykehus, kontakt sykehus eller legevakt raskt.

Kontakt

Sykehuset på Tynset Kirurgisk avdeling, Tynset

Kontakt Kirurgisk avdeling, Tynset

Oppmøtested

Henvend deg til Servicetorget ved hovedinngangen.

Vår besøkstid

Besøkstider
  • I dag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Mandag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Tirsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Onsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Torsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Fredag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Lørdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Søndag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
Sykehuset på Tynset sett ovenfra, omgitt av natur og fjell.

Sykehuset på Tynset

Sjukehusveien 9

2500 Tynset

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange). 

Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).​​

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
  • Handikap-parkering​​ finnes nær inngangen til sykehuset.​ HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.​​

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Serv​eri​ng 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt  

K​an​tine 

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.​​ 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

Aut​​o​​mater 

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

​Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende. 

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".