Diagnose

Tommelrotslitasje (CMC)

Tommelartrose er en sykdom der brusken i leddet hvor tommelen møter håndleddet blir tynnere. Det kan gi smerte ved bevegelse i tommelen og nedsatt kraft i tommel- og pekefingergrepet. Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden.

Symptomer

Leddflatene i håndens ledd dekkes av en brusk som fungerer som glideflate og støtdemper. Med alderen blir brusken svakere og slites hos mange mennesker. Dette kalles artrose. 

Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden, etter artrose i de små fingerleddene. Årsaken er uklar, men med alderen blir leddbrusken svakere og slites hos mange mennesker. Artrose i basen av tommelen kan gi smerte og hevelse ved bevegelse, lokal ømhet og ofte betydelig nedsatt kraft i tommel-pekefingergrepet. 

Til å begynne med gjør det mest vondt å gripe, for eksempel å vri om en nøkkel. Det kan gjøre vondt å løfte en melkekartong. Etter hvert kan du også få verk om nettene. 

Graden av smerte varierer veldig. Noen med kraftig artrose har få eller ingen symptomer.

Tilstanden kan føre til feilstillinger som reduserer håndens funksjon. Tilstanden kan forekomme hos både menn og kvinner, med en overrepresentasjon av kvinner etter ca. femti års alder.


 

Henvisning og vurdering

Kontakt fastlegen din dersom du har smerter i tommelregionen. Legen henviser deg vanligvis til trening hos ergo- eller fysioterapeut dersom du har en behandlingstrengende tommelrots-artrose. 

Du kan også bli henvist direkte til spesialist i ortopedisk kirurgi/plastikkirurgi for å vurdere videre trening av håndfunksjonen, eller for å sette opp time for kirurgisk inngrep.

Før

Diagnosen stilles ut fra sykehistorie, legens undersøkelse og røntgenundersøkelse. Lege eller terapeut undersøker håndens funksjon, styrke og smertepunkter.

Under

Hvor store plager du har, avgjør hvilken behandling du får.

Ved lettere plager kan en støtteskinne (ortose) til tommelen, for eksempel av typen PUSH-ortose, eller en myk ortose i neoprene, gi smertelindring og støtte. Du kan kjøpe hjelpemidler som letter dagliglivet. Betennelsesdempende legemidler eller å sprøyte kortison i leddet kan lindre ubehaget. Effekten av kortisoninjeksjon kan vare fra tre til seks måneder, og behandlingen kan gjentas et par ganger.

Dersom ikke noe av dette har effekt, kan det bli aktuelt å operere.  

Før operasjon

Dersom du bruker blodfortynnende medisin (Marevan) må du ikke ta dette de tre siste dagene før operasjonen. Dersom du må bruke Marevan på grunn av hjerteklaffoperasjon eller blodpropp til lunge eller hjerne, må du ta kontakt med din fastlege.

Under operasjonen

Det vanligste er å fjerne det lille benet som tommelen ligger mot ved håndleddet der leddbrusken er ødelagt. Operasjonen kan gjøres i narkose eller lokalbedøvelse og tar fra 30 til 45 minutter. 

 

Etter

Som oftest legges en gipslaske over tommelen og håndleddet etter operasjonen. Denne skal være på i to uker. Fingrene og den ytterste delen av tommelen er frie og kan beveges utenfor gipsen. Det er vanlig å fjerne gipsen til fordel for en tommelskinne etter 14 dager. Denne kan du ta av og på ved behov og bør brukes flittig.

For å motvirke hevelse etter operasjonen bør du

  • holde hånden høyt, i hjertehøyde når du ikke bruker den. Strekk armen oppover i den grad gipsen tillater dette. Ha hånden på en pute om natten.
  • bruke hånden så mye som gipsen tillater, men du bør unngå tunge løft.

Smerte

Du kan ha vondt i operasjonsområdet i noen dager. Ta smertestillende som Paracet og Ibux hvis du har behov for det. Smerten som du tidligere kjente da du hvilte hånden forsvinner vanligvis etter operasjonen, men smerter ved belastning kan vedvare. 

Sykemelding

Sykemeldingens lengde avhenger av hvor tungt arbeid du har. Vanligvis er du sykemeldt hele perioden du har på gips/ortose, av og til lengre.

Kontroll

Etter to uker møter du til kontroll hos ergoterapeut og lege på poliklinikken. Der blir gips og sting tatt av og du får en ortose (støtteskinne). Du får beskjed om når og hvor lenge du skal bruke støtteskinnen. Vanligvis er det ikke nødvendig med røntgen etter operasjonen. Du kan vaske hendene som vanlig med såpe.

Arr

De første månedene kan arret være rødt, hardt og blankt. Hold huden ren og tørr, ha på et plaster, og smør og masser gjerne arret med en fuktighetskrem.

Opptrening

Det er lang opptreningstid etter operasjonen, og det kan ta 3-12 måneder å gjenvinne funksjon med stabilitet og kraft. Trening etter operasjonen skjer hos ergoterapeutene, hvor du vil få tilpasset ortoser og få veiledning for opptrening av bevegelighet og styrke. Bevegelsen i tommelen påvirkes vanligvis ikke av en operasjon, men operasjonen kan medføre en viss nedsatt kraft i tommel-pekefingergrepet.

Vær oppmerksom

Du bør kontakte poliklinikken dersom gipsen forskyves, kjennes for trang, om du får feber, har langvarig verk eller hevelse som ikke går tilbake.

Det kan forekomme skade av hudnerver i operasjonsområdet som kan føre til nummenhet over tommel eller i verste fall smerter (nevrinom), hvor huden blir overfølsom. Dette er tilstander som kan forsvinne, eller i noen tilfeller vedvare livet ut. En annen komplikasjon er økte smerter og forverret feilstilling av tommelen.

Kontakt

Sykehuset på Tynset Kirurgisk avdeling, Tynset

Kontakt Kirurgisk avdeling, Tynset

Oppmøtested

Henvend deg til Servicetorget ved hovedinngangen.

Vår besøkstid

Besøkstider
  • I dag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Mandag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Tirsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Onsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Torsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Fredag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Lørdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Søndag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
Sykehuset på Tynset sett ovenfra, omgitt av natur og fjell.

Sykehuset på Tynset

Sjukehusveien 9

2500 Tynset

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange). 

Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).​​

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
  • Handikap-parkering​​ finnes nær inngangen til sykehuset.​ HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.​​

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Serv​eri​ng 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt  

K​an​tine 

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.​​ 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

Aut​​o​​mater 

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

​Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende. 

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".