Behandling

Tykktarmskreft - operasjon

Vi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.

Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier. Noen pasienter skal også gjennomføre rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkelser. Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen, og koloskopi undersøker hele tykktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå mer om dette i innkallingen. Det er en sykepleier tilstede under undersøkelsen. Det er også flere sykehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.      

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr noen sykehus samtale med stomisykepleier eller annen erfaren sykepleier. Du vil da få mer detaljert informasjon om blant annet hvordan en stomi blir laget, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Vi markerer hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær og kroppsfasong.

Planlegging av tiden etter operasjonen/når du kommer hjem

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for å få hjelp når du kommer hjem. Dersom det i løpet av sykehusoppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, hjelper vi deg med å søke om dette. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om når du skal opereres.

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende medisiner får du informasjon om hva du skal gjøre. For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om hvilke medisiner du skal ta på operasjonsdagen.

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller skal du tømme tarmen før operasjonen. Hvis dette gjelder deg får du beskjed før operasjonen. 

Ernæring

Kvelden før operasjon, og samme morgen, bør du innta en spesiell type næringsdrikk. Dette vil du få informasjon om i god tid før operasjonen.

​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. 

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette  

Røyking og alkohol

Røyking gir betydelig økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet vil røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du slutte eller kjøpe røykeplaster eller et annet nikotinprodukt for bruk i tiden rundt operasjonen.  Også daglig inntak av alkohol gir økt risiko.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk før operasjon, ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også hvis du blir forkjølet, er tett i nesen eller brystet. Da kan det hende operasjonen din må utsettes. 

Du må beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.

Under

På operasjonsavdelingen

På operasjonsdagen trilles du til operasjonsavdelingen. Her møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du blir opererert med åpen operasjon får du et epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillende under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Vi legger også inn et blærekateter som gjør at vi kan følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen. 

Etter

Etter operasjonen overvåkes du på oppvåkningsavdelingen. Deretter blir du overført til sengeposten.

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt når du beveger deg. Du får smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding når du har smerter. Etter å ha blitt operert i tarmen kan du føle deg kvalm på grunn av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert, når du får god smertelindring. Å være aktivitet er svært viktig for at du skal komme deg opp raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og eventuelt sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil følge deg opp så lenge du er innlagt på sykehus.

Når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Å spise mat er viktig for å få i seg nok næring og bidrar også til god munnhygiene. Hvis du har gått ned i vekt på grunn av sykdommen din, får du tilbud om å snakke med en ernæringsfysiolog. Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, fordi dette bidrar til å forebygge tørre slimhinner og at det danner seg sopp i munnen. Tyggegummi stimulerer tarmaktiviteten, samtidig som det øker spyttmengden i munnhulen. 

  • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke og spise lett kost etter operasjonen.
  • Om ettermiddagen/ kvelden på operasjonsdagen får du hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Dag 1

  • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter godt i løpet av det første døgnet, gjerne næringsrike drikker.
  • Du får hjelp til å bevege deg av både sykepleier og fysioterapeut. Vi anbefaler at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av hvilken operasjonsmetode som er brukt og hvordan formen din er.
  • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
  • Dersom du har blærekateter, vil det bli fjernet 1-5 døgn etter operasjonen.
  • Det varierer når tarmen begynner å fungere, men hvis du spiser og er i aktivitet er det bra for tarmfunksjonen.

Dag 2 og 3

  • Har du epiduralkateter fjerner vi det som regel 3-4 dager etter operasjonen. Du må ha blærekateter så lenge du har epiduralkateter. 
  • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret, men hvis smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
  • Hvis du har operert tykktarmen, oppfordrer vi deg til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du bør sitte oppe og gå til spiserommet/ dagligstua når det er mat.
  • Sykepleier og fysioterapeut vil bistå deg i mobilisering postoperativt.
  • Dag 3 tar vi nye blodprøver.
  • Du kan reise fra sykehuset allerede andre dag etter operasjonen, men de fleste blir liggende lenger på sykehuset. Ved endetarmskreft må du beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.

Om du har fått stomi, vil postsykepleier tilpasse stomiutstyret til deg og dine behov, og lære deg hvordan du skal bruke utstyret.

Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen. Det er en kreftkoordinator i alle kommuner, som har tilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med oss for hjelp til å koordinere av tjenesten, eller ta kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune.

Vanligvis kan du dra hjem 3 - 7 dager etter operasjonen. Du blir utskrevet når smertestillende tabletter gir god smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Du må spise og drikke tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Vi ordner med blå resept på stomiutstyr og bestiller dette hos bandagist eller apotek, før du reiser hjem. Operasjonssåret skal se fint ut. Før du reiser hjem, skal du ha samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og prøver å leve så normalt som mulig. Du kan bære inntil 6 kg de første 6 ukene etter operasjonen, deretter gradvis økning. Du bør unngå tunge løft og hard trening (for eksempel situps) de første åtte ukene. Fysisk aktivitet som turgåing og næringsrik mat er bra for at såret skal gro, og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.
 
Klipsene i operasjonssåret skal du fjerne hos fastlegen din 12- 14 dager etter operasjonen. Dersom du har sårstrips skal disse sitte på så lenge du får beskjed om det, eller til de løsner av seg selv.

Det er vanlig å møte til kontroll på kirurgisk poliklinikk cirka 4 uker etter operasjonen. Her får du svar på vevsprøve fra operasjonen og informasjon om videre behandlingsopplegg dersom det er aktuelt. Hvis du har fått stomi, vil du få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk hos stomisykepleier 3-4 uker etter du har reist hjem, men tidligere dersom det er behov for det. I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft, for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Dersom dette er aktuelt for deg, får du vite dette på første kontroll. 

Vær oppmerksom

Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjon er (sår, urin- eller luftveisinfeksjon er) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontakt avdelingen om du opplever: ​

  • tung pust
  • blødning i såret
  • væsking fra såret
  • økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • økende hevelse i ett eller begge beina
  • sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • svimmelhet eller besvimelse
  • ​feber

​Blir du akutt syk, ring 113.


Kontakt

Sykehuset i Hamar Kirurgisk avdeling, Hamar

Kontakt Kirurgisk avdeling, Hamar

Oppmøtested

Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer.

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
Besøkstider
  • I dag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Mandag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Tirsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Onsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Torsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Fredag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Lørdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Søndag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
Sykehuset på Hamar sett ovenfra.

Sykehuset i Hamar

Skolegata 32

2318 Hamar

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 09.00-17.00 og lørdag klokka 09.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 34 kroner per time / 99 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen handikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​ 

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Hamar har eget apotek. 

Sykehusapoteket Hamar (sykehusapotekene.no)

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Ser​v​​​​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt​ 

Kan​​ti​​ne 

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider 

K​i​​osk 

Narv​​​esen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpning​stider 

  • Mandag til fredag: 07.00-19.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00  

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Mer informasjon om pasientverter

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".