Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Kirurgisk behandling av brystkreft
Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.
Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil få behandling tilpasset din type kreft. De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.
Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og vevet rundt.
Det er svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering som avgjør om du får brystbevarende operasjon. Størrelsen på brystene har også betydning.
For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet for å hindre tilbakefall.
Denne operasjonsmetoden fjerner hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.
I enkelte tilfeller blir det innlagt et dren for å drenere blod og sårvæske. Drenet blir fjernet 1–2 døgn etter operasjonen.
For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt for deg, vil du få egen samtale med en plastikkirurg. Noen plasser blir du henvist til et annet sykehus for denne operasjonen.
Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å finne ut om det er spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles vaktpostlymfeknutebiopsi.
Vaktpostlymfeknutebiopsi
Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknutene som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være frie for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.
Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten.
Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.
Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen. Huden kan også få et gråblått skjær de første timene etter operasjonen.
Aksilledisseksjon
Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen.
Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1–2 dager.
Før
Før operasjonen får du muligheten til å snakke med sykepleier, kirurg og narkoselege om operasjonen og tiden etterpå.
Før operasjonen får du smertestillende tabletter og veneflon på håndbaken.
Dine forberedelser til operasjonen
Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkludert piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Det kan være komfortabelt med tøy som ikke strammer over operasjonsstedet.
Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, spise pastiller/ drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1-2 glass vann, saft, kaffe eller te uten melk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Tannpuss utføres som vanlig.
Hvis du ikke har fått andre beskjeder, kan du ta dine faste medisiner med et ½ glass vann tidlig operasjonsdagen. Bruker du blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og når.
Bruker du insulin må du ta hensyn til at du faster og evt. vente med morgendosen til etter operasjonen.
Under
Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.
Selve operasjonen foregår i narkose og varer 1 - 2 timer.
Etter
Når operasjonen er ferdig blir du kjørt i seng til dagkirurgisk avdeling eller sengepost. Her blir du observert til bedøvelsen har gått ut, vanligvis i 2-4 timer. Du kan spise og være i aktivitet etter kort tid. Kirurgen kommer og snakker med deg og vi ordner alle papirer du skal ha med deg hjem. Hvis du har behov for sykmelding og/ eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordner vi dette før hjemreise.
Etter operasjonen kan det samles seg noe sårvæske i operasjonsområdet. Noen ganger kan det bli så mye at du føler at det sprenger over arret. Dette er ikke farlig, men det kan bli behov for å tappe ut væsken. Dette er en enkel prosedyre som lege/sykepleier ved sykehuset kan gjøre, eventuelt din fastlege.
Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.
Har du fått operert bort hele brystet vil du ha behov for en utvendig protese. Før du reiser fra sykehuset får du med deg en bomullsprotese som du kan ha de første ukene etter operasjonen. Ved kontroll på sykehuset etter 3 til 4 uker får du en rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlere. Det kan være lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjoner i operasjonsområdet er borte.
Det finnes flere forskjellige protesetyper. De tradisjonelle protesene er beregnet til bruk sammen med spesial- BH, hvor det på den opererte siden er laget en lomme som protesen kan ligge i. Det finnes også proteser som du kan lime direkte på huden. Hos proteseforhandler vil du få god hjelp til å finne det som passer best for deg.
Hvis du er opereert med axilletoalett vil fysioterapeut informere deg om tilpasset fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tiden etterpå. Du vil få instruksjon i øvelser for å ivareta bevegeligheten i skulderen og armen på operert side. Ingen øvelser skal gjøre vondt.
Det er vanligvis lite smerter etter operasjonen, men du kan føle deg litt øm. Du får smertestillende medisiner for å lindre eventuelle plager.
Symptomer på lymfødem er som tidligere nevnt tyngdefornemmelse og hevelse i arm og hånd. Plagsomt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje.
Oppad i armhulen er det flere større og mindre nerver som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulser. Hvis en eller flere av disse nervene blir strukket eller delt i forbindelse med operasjonen, kan det bli en midlertidig eller varig nedsatt hudfølelse i et område på overarmen og i armhulen. En sjelden gang kan du få noe redusert muskelkraft i arm/skulder.
Vær oppmerksom
Ved ett av disse symptomene skal du kontakte sykehuset; poliklinikken eller sengeposten:
Blødning
Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du kan merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Ta kontakt med sengeposten. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må vi åpne såret for å få stanset blødningen. Dette skjer på operasjonsstua i narkose.
Infeksjon Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.
Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer.
Kirurgisk poliklinikk ligger i 2. etasje.
Kirurgisk sengepost 1 ligger i 1. etasje.
Kirurgisk sengepost 3 ligger i 4. etasje.
Kirurgisk sengepost 4 ligger i 5. etasje.
Vår besøkstid
Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.
Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.
Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 09.00-17.00 og lørdag klokka 09.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 38,90 kroner per time / 74,80 for 2 timer / 108,90 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen handikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.
Hovedregelen for pasientreiser er du organiserer reisen selv og søker om refusjon av reiseutgifter i etterkant.
Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.
På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.
Du får dekket deler av utgiftene dine når du får behandling hos lege, på poliklinikk eller ved andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.
Når du har betalt egenandeler over et fastsatt beløp i løpet av ett år, får du frikort for helsetjenester. Det betyr at du slipper å betale egenandel resten av året.
Hvor mye du må betale i egenandel, varierer etter hvilken type helsehjelp du får. I noen tilfeller er du fritatt fra å betale egenandel for poliklinisk behandling.
Du kan betale med bankkort eller kontanter ved poliklinikkene på sykehuset. Ta kontakt i skranken. Ved enkelte poliklinikker kan du betale for timen via mobil.
Alle som oppholder seg ved Sykehuset Innlandet sine behandlingssteder og lokaler skal vise forsiktighet når de tar bilder, film- eller lydopptak.
Vi gjør oppmerksom på følgende:
Respekter personvernet Ikke fotografer eller gjør opptak av pasienter, ansatte eller besøkende.
Respekter helsepersonellets arbeid Opptak kan være forstyrrende.
Gjør ikke opptak av samtaler Samtykke må alltid innhentes på forhånd.
Deling uten samtykke er ulovlig Brudd på personvernlovgivning og taushetsplikt er straffbart.
Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vi oppfordrer alle pasienter, pårørende og besøkende til å vise hensyn og unngå unødvendig støy.
Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling.
Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Hvis du får feber, forkjølelsessymptomer eller annen infeksjon før du skal legges inn på sykehuset, kan det hende at operasjonen må utsettes.
Ta kontakt med inntakskontoret så snart som mulig, slik at vi kan vurdere situasjonen og avtale hva som skjer videre.
Ta med følgende hvis du skal legges inn på sykehuset:
Tøfler og morgenkåpe
Løse og behagelige klær som er enkle å ta av og på
Toalettsaker
Faste medisiner for et par dager
Utstyr du bruker til daglig, for eksempel CPAP eller stomiutstyr
Spesialkost hvis du trenger det
Kompresjonsplagg hvis du bruker det
Ta ikke med smykker eller andre verdisaker.
Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.
Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.
Ved de fleste sykehusene er det ansatt sykehusprester. Hvis du ønsker å snakke med en sykehusprest, kan du si fra til de ansatte på avdelingen. De hjelper deg med å formidle kontakt.
For mange er tro og livssyn en viktig støtte i livet. På sykehuset har vi respekt for alle religioner og livssyn. Prestetjenesten kan bidra til at du får utøve din tro, og kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.
Samtaler (sjelesorg)
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, der samtale med deg som er pasient er det viktigste. I slike samtaler snakker man ofte om spørsmål og temaer som kan oppstå når man er syk og får behandling.
Dette kan for eksempel være tanker om mening og meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, samt følelser som sorg, skam, ensomhet og håp.
Seremonier og ritualer
Sykehuspresten kan også bidra med religiøse seremonier og ritualer på sykehuset, for eksempel ved ulykker, alvorlig sykdom eller brå dødsfall.
Dette kan blant annet være kirkelige ritualer som bønn, nattverd, dåp, skriftemål og båreandakter. Slike seremonier og ritualer planlegges og tilpasses ofte i nært samarbeid med pasient og pårørende.
Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.
Sykdom og ulykker kan føre til praktiske og personlige utfordringer. For mange kan dette være vanskelig å håndtere alene – både for pasienter og pårørende.
Som en del av behandlingen ved Sykehuset Innlandet kan du få hjelp fra sosionomtjenesten. Sosionomen gir råd, veiledning og støtte til pasienter og pårørende som ønsker det.
Målet er å hjelpe deg og dine nærmeste til å mestre en krevende livssituasjon som følge av sykdom eller skade.
Sosionomen kan blant annet hjelpe med:
å kartlegge hvilke behov for hjelp du har
råd og veiledning om økonomi, bolig, arbeid, studier, familiesituasjon og andre praktiske forhold
kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
informasjon om rettigheter og aktuelle hjelpeinstanser/støtteordninger
veiledning om pasientreiser og andre refusjonsordninger
støttesamtaler ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker (gjelder også pårørende)
Sosionomer kan også undervise og gi informasjon om sosiale og praktiske spørsmål til pasienter, pårørende og helsepersonell.
Ønsker du kontakt med sosionom, kan du ta dette opp med de ansatte på avdelingen. De hjelper deg med å formidle kontakt.
Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.
