Diagnose

Nedsatt blodtilførsel til beina

Nedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vi vanligvis behandle i løpet av noen timer, mens kronisk nedsatt blodtilførsel med smerter i beina (claudicatio) vil ofte bli bedre med gangtrening og andre tiltak som bedrer blodsirkulasjonen.

Åreforkalkning i beina («røykebein») kan redusere blodtilførselen til beina, og gi leggsmerter og gangvansker. Det finnes behandling som kan hjelpe.

Hvis du har åreforkalkning, betyr det at de store blodårene som frakter blod rundt i kroppen (arteriene) har blitt for trange. Når årene som frakter blod til beina blir for trange, kommer det ikke nok oksygen og næringsstoffer til huden og musklene. Hvis du ikke får behandling, kan beina dine bli alvorlig skadet av dette.​

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlege eller lokalsykehus kan det ta inntil 12 uker til du blir utredet. Ved akutte tilfeller blir du bli henvist til undersøkelse og behandling umiddelbart.

Henvisning av pasienter ved mistanke om nedsatt arteriell sirkulasjon i underekstremitetene

Pasienter med nedsatt arteriell sirkulasjon kan oppleve gangsmerter alene, smerter om natten, hvilesmerter eller sår og gangren i føttene. Det er ingen glidende overgang mellom disse stadiene, og mens gangrelaterte smerter har et godartet forløp, vil natt- og hvilesmerter kunne føre til gangren dersom blodsirkulasjon ikke kan forbedres.               

Pasienter med gangrelaterte smerter bør rådes til gangtrening og eventuell røykestopp, og kan med fordel observeres over noen måneder før de henvises til karkirurgisk vurdering.                

Pasienter med begrensede sår og gangren kan henvises til poliklinikken, mens pasienter med langvarige smerter og store sår kan drøftes med vakthavende karkirurg for akutt innleggelse på dagtid.                

Sengeliggende pasienter og andre uten gangfunksjon vil vanligvis ikke være kandidater for forsøk på revaskularisering, og dersom amputasjon synes å være det mest realistiske alternativet bør disse pasientene henvises til ortopedisk avdeling for dette.            

Kriterier for henvisning

Gangrelaterte smerter (claudicatio intermittens) med store begrensinger i jobb og dagligliv, eller nattsmerter eller fotsår eller gangren.            

Før henvisning til karkirurgisk poliklinikk skal følgende avklares:

  • Anamnese
  • Opplysninger om diabetes, hjerte- og lungesykdom
  • Bruk av antikoagulasjon
  • Eventuelle allergier
  • Beskrivelse av pulsforhold i lyske, knehase og fot
  • Ankeltrykksmåling

Innledende diagnostikk 

  • Hb (uavklart anemi som kan forverre ischemien).
  • Kreatinin (svekket nyrefunksjon som krever tiltak før CT- eller MR-angiografi hos oss)
  • Angiografi brukes bare som ledd i utredning før planlagt intervensjon (endovaskulær eller åpen kirurgi), og bør fortsatt bare bestilles fra karkirurgisk poliklinikk.

Andre tiltak

Dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner bør pasienter med aterosklerose i underekstremitetene tilbys platehemmer (eks. Albyl E 75 mg x 1) i tillegg til kolesterolsenkende medisin.            

Annen informasjon

Pasienten blir innkalt pr. brev eller telefon. Henvisningen bør derfor inneholde adresse opplysninger og helst mobilnummer.               

Utredning

Ved første undersøkelse kjenner vi etter puls i beina og måler blodtrykket ved ankelen. 


Dersom du kun har smerter ved gange, konsentrerer vi oss om behandling av risikofaktorer og gir deg medikamenter som beskytter blodårene mot ytterligere forsnevringer.

Røyking

Absolutt røykestopp er det viktigste tiltaket for å redusere risikoen for å få trange blodårer som kan gi claudicatio, hjerteinfarkt og slag. Hvis du røyker, er det viktig at du gjør alt du kan for å slutte.

Høyt blodtrykk

Det er viktig at du har god kontroll over blodtrykket. Dette innebærer vanligvis trening, vektreduksjon og eventuelt medisinering.

Diabetes

Alle pasienter med claudicatio bør gjennomgå utredning via fastlege for mulig diabetes. Pasienter som har diabetes, bør ha regelmessig kontroll for å sjekke at langtids blodsukkernivået er optimalt.  Dette kan du diskutere med fastlegen.

Kolesterolsenkende medisin

Det kan være nyttig for pasienter med claudicatio å bruke «statin»-medisiner (kolesterolsenkende medisin). Hvis du ikke står på statin-medisin, kan du diskuterer dette med din fastlege.

Albyl-E

Vi anbefaler at de fleste pasienter med claudicatio bruker en blodfortynnende medisin både for å hindre blodpropp i bena og beskytte blodårene i hjertet.

Målrettet gangtrening

Det er ikke bare nok å gå mye.  Det er anbefalt systematisk gangtrening som krever høy innsats!  


Ny vurdering

Etter en treningsperiode på tre til seks måneder skal du vanligvis inn til ny vurdering.  Da vurderer vi om du trenger en røntgenundersøkelse av blodårene, enten ved CT- eller MR angiografi.

Dersom du allerede har sår i beina, smerter om natten eller i hvile på dagtid, er det vanligvis grunn for at vi bør ta røntgenbilder allerede etter første konsultasjon.

Etter at bildene er vurdert av røntgenlege og kirurg, vurderer vi videre behandling som operasjon eller blokking av blodårer (endovaskulær intervensjon). I noen tilfeller er slik behandling ikke aktuelt, eller teknisk ikke mulig på grunn av blodårenes tilstand.

Behandling

Ved akutt behandling fjerner vi blodpropper enten med et ballongkateter eller ved å løse dem opp ved hjelp av et kateter (trombolyse). Trombolyse tar vanligvis ett til to døgn. Dersom det er forsnevringer i åresystemet, må vi av og til også foreta en åreblokking i lokalbedøvelse. Etter slik åpning av blodårene legger vi av og til inn en stent (armering).


Ved behandling av kroniske tilfeller blir blodåren enten blokket ut med ballong (eventuelt etterfulgt av stent) for å fjerne åreforkalkning, eller vi legger en ny åre forbi det trange eller tette området (bypass).

Blokking blir gjort ved at vi fører inn et kateter inn i pulsåren din, som regel i lyskeområdet. Som regel er det nødvendig å blokke ut forsnevringer i blodåren, og/eller legge inn armering (metallstent) for å holde blodåren åpen. Denne behandlingen omtales som PTA (Percutan Transluminal Angioplastikk). I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gjøre trombolyse ved kroniske tilstander også.

Oppfølging

Etter operasjon er det viktig å komme opp av sengen og bevege seg så snart som mulig. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Fysioterapeut eller sykepleier vil hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Kontroll

Du skal til kontroll cirka fire uker etter operasjonen. Etter bypasskirurgi kan det være aktuelt med nye kontroller etter tre og seks måneder, og de fleste av pasientene vil bli innkalt til en avsluttende kontroll ett år etter behandling. 

På kontrollen måler vi ankeltrykk, kontrollerer operasjonssåret og hører om du eventuelt har hatt noen komplikasjoner etter operasjonen. Dersom det er lagt en bypass, vil den av og til bli kontrollert med ultralyd.

Trening hjemme

Det er viktig at du fortsetter treningen når du er kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kontakt

Sykehuset i Hamar Kirurgisk avdeling, Hamar

Kontakt Kirurgisk avdeling, Hamar

Oppmøtested

Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer.

Vår besøkstid

Besøkstider
  • I dag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Mandag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Tirsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Onsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Torsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Fredag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Lørdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Søndag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
Sykehuset på Hamar sett ovenfra.

Sykehuset i Hamar

Skolegata 32

2318 Hamar

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 08.00-17.00 og lørdag klokka 08.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 22 kroner per time / 88 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen handikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​ 

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Hamar har eget apotek. 

Sykehusapoteket Hamar (sykehusapotekene.no)

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Ser​v​​​​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt​ 

Kan​​ti​​ne 

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider 

K​i​​osk 

Narv​​​esen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpning​stider 

  • Mandag til fredag: 07.00-19.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00  

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Mer informasjon om pasientverter

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".